Som vanlig, trykk på bildet for å se det i full size.
24. november 2008
Oppdatert boligprisanalyse
Gjør det enkelt denne gangen, en stor figur som jeg har korrigert og rettet. Den forrige inneholdt en feil i at statistikken gikk over fra å rapportere kvartalsvis tall til å rapportere månedlig. Denne figuren er tilpasset ved at jeg har satt inn gjennomsnittsverdier mellom kvartalene og dermed simulert komplett årsinformasjon helt tilbake til 1990. Simuleringen er basert på vektet gjennomsnitt hver 3. måned, så tallene stemmer nok ganske bra. Den blå grafen viser prisutviklingen i Oslo generelt sett, mens den røde viser boligprisutviklingen på Grunerløkka. Dette er informasjon som ble rapportert fra 2003, men den åpenbare korrelasjonen mellom Grunerløkka og Oslo generelt sett gjør at man kan anta en historisk tilsvarende korrelasjon mellom Oslo og Grunerløkka generelt sett. Den sorte lineære grafen er trendlinjen for Osloprisene, og helningen på kurven er åpenbart påvirket av de siste års kraftige stigning. Skjæringen mellom boligprisen og trendlinjen er uansett åpenbart interessant, ettersom det kan indikere at vi går inn i en periode hvor boligene er underpriset i forhold til langsiktig vekt. Eller som Olav Thon sa det: "I framtiden vil vi tenke at, i 2008 da var boligprisene lave da".
Som vanlig, trykk på bildet for å se det i full size.
Som vanlig, trykk på bildet for å se det i full size.
23. november 2008
Er tiden inne for å kjøpe leilighet?
"ER DU GAL!" vil noen tenke nå. "KJØPE LEILIGHET I DENNE TIDEN?" Men dette er reaksjonene som indikerer at tiden er inne for å kjøpe leilighet. Generelt så kan man si at det er den siste optimist i et synkende marked som taper mest penger. Likeledes kan man da si at er den første optimist i et stigende marked som tjener mest penger. Mine indikasjoner på at markedet skal snu er oppfylt:
- "Alle" er pessimister (lav etterspørsel)
- Renten har passert toppen for denne gang, og Norges Bank har indikert rentenedgang i 2009
- Et enormt tilbud av leiligheter på finn.no (høyt tilbud)
- Bankene er restriktive på pengetilgangen
- Avisene omtaler fortsatt boligmarkedet i et negativt lys
- Olav Thon utnytter 2008 og har iverksatt en mengde boligprosjekter
"Alle er pessimister": Til og med eiendomsmeglerne stoler ikke på sine takstmenn, og priser leilighetene lavere enn det taksten skulle tilsi. Folk byr langt under prisantydning, og leiligheter går sjelden over prisantydningen.
"Renten har passert toppen": Bare se Norges Banks anslag for foliorenten de to neste årene:
"Et enormt tilbud av leiligheter på finn.no": Over 21000 leiligheter til salgs, mot 17000 på samme tid i fjor. Folk må selge sin leilighet før banken gir dem lån til ny, og dermed hoper det seg opp.
"Bankene er restriktive på lånetilgangen": Når en siviløkonom og sykepleier med fast jobb får tilbud om 1.700.000 i lån, så vet man at bankene er risikoaverse. Sånn er det ikke bare for oss, men alle andre også. Dermed har ikke folk penger til å kjøre i gang store budrunder, men leter allerede etter leiligheter i toppsjiktet over hva de har råd til (har man fått 1,7 i lån så ser man etter leiligheter til 1,8 og satser på å prute de ned)
"Avisene omtaler fortsatt boligmarkedet negativt": vg.no * dagbladet.no * dn.no * finansavisen.no * e24.no * nef.no
"Olav Thon": Se denne artiklen: "I 2008, da var det billig da".
Så i morgen legger sannsynligvis Mariann og jeg inn bud på leilighet, så får vi se om vi får status som godseier og minusmillionær i løpet av uken. Uansett så er jeg sikker på at bolig er en god investering, det har hvertfall vært det de siste 22 årene om man tar en liten kikk på boligprisstatistikken over Oslo (klikk på bildet for å se stort):
- "Alle" er pessimister (lav etterspørsel)
- Renten har passert toppen for denne gang, og Norges Bank har indikert rentenedgang i 2009
- Et enormt tilbud av leiligheter på finn.no (høyt tilbud)
- Bankene er restriktive på pengetilgangen
- Avisene omtaler fortsatt boligmarkedet i et negativt lys
- Olav Thon utnytter 2008 og har iverksatt en mengde boligprosjekter
"Alle er pessimister": Til og med eiendomsmeglerne stoler ikke på sine takstmenn, og priser leilighetene lavere enn det taksten skulle tilsi. Folk byr langt under prisantydning, og leiligheter går sjelden over prisantydningen.
"Renten har passert toppen": Bare se Norges Banks anslag for foliorenten de to neste årene:
"Et enormt tilbud av leiligheter på finn.no": Over 21000 leiligheter til salgs, mot 17000 på samme tid i fjor. Folk må selge sin leilighet før banken gir dem lån til ny, og dermed hoper det seg opp.
"Bankene er restriktive på lånetilgangen": Når en siviløkonom og sykepleier med fast jobb får tilbud om 1.700.000 i lån, så vet man at bankene er risikoaverse. Sånn er det ikke bare for oss, men alle andre også. Dermed har ikke folk penger til å kjøre i gang store budrunder, men leter allerede etter leiligheter i toppsjiktet over hva de har råd til (har man fått 1,7 i lån så ser man etter leiligheter til 1,8 og satser på å prute de ned)
"Avisene omtaler fortsatt boligmarkedet negativt": vg.no * dagbladet.no * dn.no * finansavisen.no * e24.no * nef.no
"Olav Thon": Se denne artiklen: "I 2008, da var det billig da".
Så i morgen legger sannsynligvis Mariann og jeg inn bud på leilighet, så får vi se om vi får status som godseier og minusmillionær i løpet av uken. Uansett så er jeg sikker på at bolig er en god investering, det har hvertfall vært det de siste 22 årene om man tar en liten kikk på boligprisstatistikken over Oslo (klikk på bildet for å se stort):
22. november 2008
Har vi nådd bunnen?
Av en eller annen grunn, så har jeg sett for meg at børsen har nådd bunnen når hovedindeksen er på 155 poeng. Fredag 21. november falt den til 188 poeng, 65% under toppnoteringen i mai da den var 535 poeng. Likevel tror jeg børsen skal ned nærmere 18 prosent, og på dette nivået kommer jeg til å gå all-in med alt jeg eier (noe som betyr at vi ikke snakker om store investeringen).
Og nå over til noe helt annet. Det er helt vanlig at store selskaper går på børs, for å skaffe mer kapital til videre investeringer. Direktører synes dette er en spennende utvikling for sitt selskap, ettersom det "beviser noe" - eller "empire building" som det heter på fagspråket. Jeg mener hardnakket at mange selskaper har godt av å holde seg unna børs, så lenge de har muligheten. Mange store selskaper har gjort det, blant annet Ikea (INGKA Holding B.V.) og SAS Institute. Begge disse selskapene har vektlagt det langsiktige, og argumenterer at selskapene bevisst har styrt unna børs for å kunne gjennomføre strategisk langsiktig planlegging uten innblanding eller press fra kortsiktige investorer. Sjefen i SAS-Institute, Jim Goodnight, gikk til og med nylig ut og kommenterte at han ikke savner 28-årige jyplinger på Wall Street. Ei har han heller latt seg påvirke i særlig grad, i motsetning til mange andre selskaper som har måtte fokusere på helt andre ting enn verdiskapning og bedriftsutvikling den siste tiden. Howard Schultz (CEO i Starbucks) har eksemplifisert dette i sin bok om Starbucks i det motsatte tilfelle: når aksjekursen plutselig stupte etter en lang periode med oppgang, så ringte panikkfylte aksjemeglere og lurte på hva i all verden som foregikk?! Svaret var enkelt: "Vi kjøper inn kaffe, brenner og foredler den, sender den ut til butikker hvor den brygges og selges, samt åpner nye butikker. Det samme gjorde vi også forrige måned og det samme har vi tenkt å gjøre neste måned". I en senere periode oversteg Starbucks (Ticker: SBUX) markedet, og Howard Schultz fikk telefon fra de samme meglerne som hadde ringt han tidligere. Denne gangen ringte de for å gratulere og ville gjerne vite suksessoppskriften. Og Howars Schultz gav det samme svaret som første gangen.
Hva skal man med aksjemarkedet? Ikke kan det reflektere operasjonene til bedriftene på en særlig god måte, og er også en svært dårlig mekanisme hva langsiktig tankegang gjelder. Bortsett fra at man kan bruke dette markedet til å hente inn kapital, så er det satirisk kommentert at "aksjemarkedet er en mekanisme for å overføre likviditet fra de utålmodige til de tålmodige". Det kan ikke sies bedre enn det, og når man i tillegg kan gå ut fra at aksjehandel kan sies å være så nært man kommer det perfekte marked, noe som i utgangspunktet kun er et teoretisk begrep for samfunnsøkonmer, så har man en killing combination. Det man kan trekke fra dette er vel at langsiktig stragegisk planlegging ikke er mulig i perfekte markeder, og skal man trekke satiren virkelig langt så kan man kommentere at aksjemarkedet er tidenes største finansielle eksperiment.
Så for å plukke opp tråden til Ikea og SAS Institute. Ved å holde seg unna børs, så slipper de å følge et komplekst regelverk. De kan gjennomføre langsiktige strategiske trekk uten press fra andre enn sitt eget styre, og kan rapportere akkurat den informasjonen de ønsker til markedet. Og har dette ført til suksess? IKEA er en av verdens mest vellykkede bedrifter og Ingvar Kamprad ligger i toppsjiktet blant verdens rikeste personer. SAS Institute er verdens største aktør innen Business Intelligence og har en årlig vekst som slår konkurrentenes.
Og nå over til noe helt annet. Det er helt vanlig at store selskaper går på børs, for å skaffe mer kapital til videre investeringer. Direktører synes dette er en spennende utvikling for sitt selskap, ettersom det "beviser noe" - eller "empire building" som det heter på fagspråket. Jeg mener hardnakket at mange selskaper har godt av å holde seg unna børs, så lenge de har muligheten. Mange store selskaper har gjort det, blant annet Ikea (INGKA Holding B.V.) og SAS Institute. Begge disse selskapene har vektlagt det langsiktige, og argumenterer at selskapene bevisst har styrt unna børs for å kunne gjennomføre strategisk langsiktig planlegging uten innblanding eller press fra kortsiktige investorer. Sjefen i SAS-Institute, Jim Goodnight, gikk til og med nylig ut og kommenterte at han ikke savner 28-årige jyplinger på Wall Street. Ei har han heller latt seg påvirke i særlig grad, i motsetning til mange andre selskaper som har måtte fokusere på helt andre ting enn verdiskapning og bedriftsutvikling den siste tiden. Howard Schultz (CEO i Starbucks) har eksemplifisert dette i sin bok om Starbucks i det motsatte tilfelle: når aksjekursen plutselig stupte etter en lang periode med oppgang, så ringte panikkfylte aksjemeglere og lurte på hva i all verden som foregikk?! Svaret var enkelt: "Vi kjøper inn kaffe, brenner og foredler den, sender den ut til butikker hvor den brygges og selges, samt åpner nye butikker. Det samme gjorde vi også forrige måned og det samme har vi tenkt å gjøre neste måned". I en senere periode oversteg Starbucks (Ticker: SBUX) markedet, og Howard Schultz fikk telefon fra de samme meglerne som hadde ringt han tidligere. Denne gangen ringte de for å gratulere og ville gjerne vite suksessoppskriften. Og Howars Schultz gav det samme svaret som første gangen.
Hva skal man med aksjemarkedet? Ikke kan det reflektere operasjonene til bedriftene på en særlig god måte, og er også en svært dårlig mekanisme hva langsiktig tankegang gjelder. Bortsett fra at man kan bruke dette markedet til å hente inn kapital, så er det satirisk kommentert at "aksjemarkedet er en mekanisme for å overføre likviditet fra de utålmodige til de tålmodige". Det kan ikke sies bedre enn det, og når man i tillegg kan gå ut fra at aksjehandel kan sies å være så nært man kommer det perfekte marked, noe som i utgangspunktet kun er et teoretisk begrep for samfunnsøkonmer, så har man en killing combination. Det man kan trekke fra dette er vel at langsiktig stragegisk planlegging ikke er mulig i perfekte markeder, og skal man trekke satiren virkelig langt så kan man kommentere at aksjemarkedet er tidenes største finansielle eksperiment.
Så for å plukke opp tråden til Ikea og SAS Institute. Ved å holde seg unna børs, så slipper de å følge et komplekst regelverk. De kan gjennomføre langsiktige strategiske trekk uten press fra andre enn sitt eget styre, og kan rapportere akkurat den informasjonen de ønsker til markedet. Og har dette ført til suksess? IKEA er en av verdens mest vellykkede bedrifter og Ingvar Kamprad ligger i toppsjiktet blant verdens rikeste personer. SAS Institute er verdens største aktør innen Business Intelligence og har en årlig vekst som slår konkurrentenes.
19. november 2008
Joakim gjør ting han ikke kan, del III: betale studielån
Bakrusen av seks års studier har lagt seg, og den brutale mandag morgen kom rett i fleisen da betalingsplanen til Lånekassen dumpet ned i mailboksen min. 20 år med sugerør rett inn i lønnslippen, og vips så var differansen mellom yrkesfaglig og akademisk lønn bortevekk. Jeg klager ikke av den grunn, jeg valgte å bli akademiker på grunn av arbeidsoppgavene. At lønnsveksten også kan være bedre kommer heller som en bonus. Men tilbake til Lånekassen. Når man er ferdig å studere så må man ta voksne avgjørelser. Sånn som å bestemme seg for om man vil binde eller ha flytende rente. Og som den økonomen jeg er, så er slike vurderinger noe man legger innsats i. Via tall tilgjengelig hos Lånekassen så laget jeg en oversikt, samt gjorde litt simpel tallknusing.
Grafen vister rentene de siste 11 år, samt fast rente for 3, 5 og 10 år. Fastrentealternativene er noe som har kommet de senere årene, og har blitt lagt til i statistikken etterhvert.
Så, hva kan vi se utfra denne figuren? Først og fremst ser man at flytende rente lønner seg framfor fast rente i så og si alle tilfeller. Fast rente vil lønne seg å binde i kortere perioder (3 år) dersom man er god på timingen, noe som egentlig går mer på flaks enn dyktighet. Og regner man litt snittverdier (uten at dette betyr for mye), så finner man at gjennomsnittlig flytende rente er 4,24 prosent. En generell regel kan da være at det KAN lønne seg å binde renta hvis den faste renten er under dette nivået OG stigende. Et godt punkt å gå inn med fast rente ville dermed vært Q4 2005, hvor man burde binde renten i 5 eller 10 år. Litt nærmere analyse av denne teorien kan jeg skrive om i neste blogginnlegg.
Uansett vil min generelle anbefaling være å holde renten på studielånet flytende, ettersom det sannsynligvis vil minimere de totale rentekostnadene.
Grafen vister rentene de siste 11 år, samt fast rente for 3, 5 og 10 år. Fastrentealternativene er noe som har kommet de senere årene, og har blitt lagt til i statistikken etterhvert.
Så, hva kan vi se utfra denne figuren? Først og fremst ser man at flytende rente lønner seg framfor fast rente i så og si alle tilfeller. Fast rente vil lønne seg å binde i kortere perioder (3 år) dersom man er god på timingen, noe som egentlig går mer på flaks enn dyktighet. Og regner man litt snittverdier (uten at dette betyr for mye), så finner man at gjennomsnittlig flytende rente er 4,24 prosent. En generell regel kan da være at det KAN lønne seg å binde renta hvis den faste renten er under dette nivået OG stigende. Et godt punkt å gå inn med fast rente ville dermed vært Q4 2005, hvor man burde binde renten i 5 eller 10 år. Litt nærmere analyse av denne teorien kan jeg skrive om i neste blogginnlegg.
Uansett vil min generelle anbefaling være å holde renten på studielånet flytende, ettersom det sannsynligvis vil minimere de totale rentekostnadene.
26. oktober 2008
Joakim gjør ting han ikke kan, del II: Skaffer seg fast jobb
Endelig gikk ting i min retning. Etter å ha traktet mange av bedriftsstandene på karrieredagene på BI i slutten av september, så etablerte jeg mange kontakter med blant annet rekrutterings- og bemanningsbyråer. En svært hyggelig jente hos Adecco lokket meg med på en konkurranse hvor jeg kunne vinne billetter til VM-kvaliken mellom Norge og Nederland, og da var jo praten i gang. Det ene ble til det andre, og det andre ble til det tredje - og denne uka signerte jeg kontrakt med Adecco om et varig engasjement hos Microsoft!
Den første uka er allerede unnagjort, og det i et forrykende tempo. Uka har blant annet gått med til å hilse på veldig mange kolleger, hovedsaklig i den avdelingen jeg jobber (SMS&P), men også noen på kryss av organisasjonen. Uka har etterlatt meg med en enorm mengde inntrykk, og skal jeg nevne to ting som har imponert meg så må det være organisasjonskulturen og -strukturen. Folk er veldig hyggelige og omsorgsfulle, som kan eksemplifiseres når jeg kom på jobb fredag morgen med et hyggelig smil og "God morgen, Joakim!" fra resepsjonisten (det jobber 300 mennesker i Microsoft Norge). En annen ting er at organisasjonen er helt flat. Absolutt alle sitter i åpent landskap - uten unntak.
Det er utrolig gøy å endelig komme seg ut i jobb etter seks år med studier. Jeg har ventet lenge på dette, og ofte tenkt "hvor kommer jeg til å bli ansatt?". Microsoft var ikke blant de navnene som dukket opp når jeg tenkte på det, men karriereveien er ofte preget av tilfeldigheter og uberegneligheter. Og nå når jeg først er kommet inn i Microsoft, så skjønner jeg at det ikke kan bli veldig mye bedre enn det.
Den første uka er allerede unnagjort, og det i et forrykende tempo. Uka har blant annet gått med til å hilse på veldig mange kolleger, hovedsaklig i den avdelingen jeg jobber (SMS&P), men også noen på kryss av organisasjonen. Uka har etterlatt meg med en enorm mengde inntrykk, og skal jeg nevne to ting som har imponert meg så må det være organisasjonskulturen og -strukturen. Folk er veldig hyggelige og omsorgsfulle, som kan eksemplifiseres når jeg kom på jobb fredag morgen med et hyggelig smil og "God morgen, Joakim!" fra resepsjonisten (det jobber 300 mennesker i Microsoft Norge). En annen ting er at organisasjonen er helt flat. Absolutt alle sitter i åpent landskap - uten unntak.
Det er utrolig gøy å endelig komme seg ut i jobb etter seks år med studier. Jeg har ventet lenge på dette, og ofte tenkt "hvor kommer jeg til å bli ansatt?". Microsoft var ikke blant de navnene som dukket opp når jeg tenkte på det, men karriereveien er ofte preget av tilfeldigheter og uberegneligheter. Og nå når jeg først er kommet inn i Microsoft, så skjønner jeg at det ikke kan bli veldig mye bedre enn det.
22. oktober 2008
I disse nedgangstider...
Det er morsomt å se hvordan folk tilpasser seg realiteter. Fra å hyle over grusomme bensinpriser, via Facebook-aksjoner og uendelig med dårlig argumenterte avisartikler, kjører folk man av huse for å fylle opp tanken når bensinen søndag kveld duppet under 10 kroner literen. For bare noen få år siden så var frustrasjonen stor når bensinen tippet en tier per liter. Nordmenn har Europas nest billigste bensin, og har med sine høylytte protester sannsynligvis også plassert Norge på den mer tvilsomme førsteplassen over sutrere. (Legg merke til at jeg ser på mine landsmenn som fremmede i dette tilfellet).
Men vi er altså i nedgangstider. Myndighetene pøser ut redningspakker og reklamerer for sin keynesianske motkonjukturpolitikk som skal holde M/S Norge på rett kjøl. Vi er ikke en skute som har veltet, men står i fare for det ettersom altfor mange står på den ene siden av skipet. Og i tider som dette, så vil enkelte bedrifter heller kaste folk over bord framfor å tilføre insentiver som leder skipet tilbake i balanse. Enkelte selskaper går så langt at de kvitter seg med selgere fordi salget er gått ned. Dagens Næringsliv har en vesentlig mer fornuftig vri, ved at ledelsen reduserer sin lønn, samt håp om at ansatte vil gjøre det samme. Lønnskostnader er utvilsomt den største (faste) utgiftsposten til de fleste bedrifter, og det også her kuttene kan gjøres.
En krise hadde ikke vært en krise hvis den var oversiktlig. Det som kompliserer ting er at man må ta hensyn til internasjonale variabler. For Norge er det akkurat nå utenlandsk valuta og oljeprisen som skaper utfordringer. For inntektsstrømmen i oljefondet så er situasjonen normalisert ved at appresieringen (økningen) i dollaren oppveier det kraftige fallet i oljeprisen. Mens oljen har falt rundt 40% den siste tiden, så har dollaren steget like mye. I kroner å øre har Norge dermed samme prisen per fat med olje. Utfordringen er de som opererer med handelsvarer som handles i euro eller dollar. For en importør av amerikanske varer så har kostnadsnivået steget med 40%, og det naturlige for denne importøren er følgelig å overføre kostnadene til forhandlerne. Forhandlerne står ovenfor en befolkning med lavere inntekt enn tidligere, og ikke minst en befolkning som er mindre villig til å bruke penger på luksusgoder. I dette tilfellet havner forhandlere (eks detaljister) i en skvis. Grossisten presser på høyere priser, mens kundene forventer lavere priser og ønsker kun å handle dersom de får dette. Hva kan man gjøre her?
Forbrukerne (deg og meg) har en stor makt i at vi lar være å handle dersom vi mener prisen er feil. Denne makten er unådig ovenfor detaljister, som igjen må se til grossistene. Grossistene har flere alternativer enn å tilpasse sine kostpriser mot dollarkursen. Valuta reflekterer bytteforholdet mellom penger, og det at norske grossister må betale 40% flere norske kroner for å kjøpe varer i dollar indikerer på den andre siden at den amerikanske produsenten/grossisten får inn 40% mer dollar for varene sine. Samtidig får den amerikanske leverandøren redusert kostprisen ettersom de får kjøpt inn mer råvarer for dollarene sine. Men økonomien er et økosystem, og dette er kun kortsiktige effekter. Uansett, så kan grossistene legge press på leverandørene, framfor å sende regningen til detaljistene.
En åpenbar negativ bieffekt av store svingninger i valutakursen, kombinert med lav konkurranse, er at grossistene holder seg til sticky prices kun når det går i deres favør. Sticky prices betyr at man opprettholder en utsalgspris til tross for at råvareprisene varierer. De siste årene har dollaren vært i området ned mot 5-6 kroner, noe som har blitt betegnet som en svært lav dollar. Til tross for dette, så beholdt mange leverandører sine eksisterende priser og lot valutagevinsten gå rett i økt margin på produktene. Nå som dollaren appresierer (stiger i verdi) mot den norske krona, tilsvarende denne valutagevinsten, så velger noen grossister å øke kostprisen for å opprettholde sin ekstra høye margin. Dette har en lang kjede av bivirkninger, som i bunn og grunn grunner ut fra grådighet.
Hele finanskrisen bunner ut i grådighet. Ikke at bedrifter ikke skal tjene penger, for det er grunnleggende for økonomi-økosystemet, men grådighet går ut på å ta risiko som berører andre enn deg selv eller dine stakeholders.
Men vi er altså i nedgangstider. Myndighetene pøser ut redningspakker og reklamerer for sin keynesianske motkonjukturpolitikk som skal holde M/S Norge på rett kjøl. Vi er ikke en skute som har veltet, men står i fare for det ettersom altfor mange står på den ene siden av skipet. Og i tider som dette, så vil enkelte bedrifter heller kaste folk over bord framfor å tilføre insentiver som leder skipet tilbake i balanse. Enkelte selskaper går så langt at de kvitter seg med selgere fordi salget er gått ned. Dagens Næringsliv har en vesentlig mer fornuftig vri, ved at ledelsen reduserer sin lønn, samt håp om at ansatte vil gjøre det samme. Lønnskostnader er utvilsomt den største (faste) utgiftsposten til de fleste bedrifter, og det også her kuttene kan gjøres.
En krise hadde ikke vært en krise hvis den var oversiktlig. Det som kompliserer ting er at man må ta hensyn til internasjonale variabler. For Norge er det akkurat nå utenlandsk valuta og oljeprisen som skaper utfordringer. For inntektsstrømmen i oljefondet så er situasjonen normalisert ved at appresieringen (økningen) i dollaren oppveier det kraftige fallet i oljeprisen. Mens oljen har falt rundt 40% den siste tiden, så har dollaren steget like mye. I kroner å øre har Norge dermed samme prisen per fat med olje. Utfordringen er de som opererer med handelsvarer som handles i euro eller dollar. For en importør av amerikanske varer så har kostnadsnivået steget med 40%, og det naturlige for denne importøren er følgelig å overføre kostnadene til forhandlerne. Forhandlerne står ovenfor en befolkning med lavere inntekt enn tidligere, og ikke minst en befolkning som er mindre villig til å bruke penger på luksusgoder. I dette tilfellet havner forhandlere (eks detaljister) i en skvis. Grossisten presser på høyere priser, mens kundene forventer lavere priser og ønsker kun å handle dersom de får dette. Hva kan man gjøre her?
Forbrukerne (deg og meg) har en stor makt i at vi lar være å handle dersom vi mener prisen er feil. Denne makten er unådig ovenfor detaljister, som igjen må se til grossistene. Grossistene har flere alternativer enn å tilpasse sine kostpriser mot dollarkursen. Valuta reflekterer bytteforholdet mellom penger, og det at norske grossister må betale 40% flere norske kroner for å kjøpe varer i dollar indikerer på den andre siden at den amerikanske produsenten/grossisten får inn 40% mer dollar for varene sine. Samtidig får den amerikanske leverandøren redusert kostprisen ettersom de får kjøpt inn mer råvarer for dollarene sine. Men økonomien er et økosystem, og dette er kun kortsiktige effekter. Uansett, så kan grossistene legge press på leverandørene, framfor å sende regningen til detaljistene.
En åpenbar negativ bieffekt av store svingninger i valutakursen, kombinert med lav konkurranse, er at grossistene holder seg til sticky prices kun når det går i deres favør. Sticky prices betyr at man opprettholder en utsalgspris til tross for at råvareprisene varierer. De siste årene har dollaren vært i området ned mot 5-6 kroner, noe som har blitt betegnet som en svært lav dollar. Til tross for dette, så beholdt mange leverandører sine eksisterende priser og lot valutagevinsten gå rett i økt margin på produktene. Nå som dollaren appresierer (stiger i verdi) mot den norske krona, tilsvarende denne valutagevinsten, så velger noen grossister å øke kostprisen for å opprettholde sin ekstra høye margin. Dette har en lang kjede av bivirkninger, som i bunn og grunn grunner ut fra grådighet.
Hele finanskrisen bunner ut i grådighet. Ikke at bedrifter ikke skal tjene penger, for det er grunnleggende for økonomi-økosystemet, men grådighet går ut på å ta risiko som berører andre enn deg selv eller dine stakeholders.
14. oktober 2008
Master of Science in Business and Economics
35 dager er gått siden innlevering av masteroppgaven, og karakteren tikket inn for en times tid siden. Nervøsitet og hjertemedisin er byttet ut med sjampagne og sigarer, for karakteren ble en:
Og lurer du på hva vi skrev om? Her får du forklaringen, både i tekst og bilder:
Og lurer du på hva vi skrev om? Her får du forklaringen, både i tekst og bilder:
13. oktober 2008
Dyrk lydenskapen
Mens andre forårsaker lidelser, så kan man hos Soundgarden dyrke Lydenskapen. Ok, den kom jeg på selv, som en direkte spin-off av Soundgardens nye slogan "Dyrk Lydenskapen". Og i anledningen så er det laget en reklamefilm som skal sendes på TV. Men du, min kjære leser, er så heldig at du kan få se..æh.. dette innslaget allerede nå.
10. oktober 2008
Et eksempel på hvordan teknologi endrer hverdagen som vi lever den
Ute suser trær forbi, vann blir til jorder, og jorder blir igjen til hus. Rundt meg sitter folk å smaprater, hører på musikk eller sover. Jeg har plassert meg strategisk langt framme og har plasser jakken min, en avis, et par bøker og en pose med litt mat i setet ved siden av meg. Jeg kjører buss. Min lille håndholdte enhet, engang referert til som mobiltelefon, sørger for at jeg har verden tilgjengelig i mine fingre. GPRS sørger for god dekning, og hastigheten er mer enn god nok til å sjekke mail og surfe på enkle websider. Avisen jeg kjøpte inn av gammel vane før jeg gikk ombord er enda ikke åpnet, til tross for at halve turen på tilsammen seks timer er tilbakelagt. I stedet sjekket jeg mailen min, hvor det hadde tikket inn en utfordrende logisk-matematisk matteoppgave. Der den første oppgaven ble løst med en gang, så var den andre en skikkelig nøtt. Etter å ha tenkt lenge på den, så sendte jeg mail tilbake med forespørsel om et bittelite hint. Hintet tikket inn i løpet av et par minutter, og en halvtime etter var svarforslaget mitt sendt tilbake på mail.
På buss så har man god tid, og avisen er jo kun et kjedelig tidsfordriv. Hva om man kunne bruke denne tiden til ting man egentlig har lyst til? Bloggen min trenger jevnlig oppfølging, og hva er vel bedre enn å bruke tiden til å skrive?
Landskapet ute er det samme, jorder dekorert med små poteter, som i løpet av vinteren blir omgjort til geleklumper som er grunnlag for neste års avling, traktoregg (eller digre marshmallows) og evige strekninger med gul midtstripe. Jeg går inn i App Store, Apples egne portal for programvare for portable enheter, og søker etter 'blog'. Blant sokeresultatene finner jeg et lite gratisprogram som gir meg enkel og grei tilgang til bloggen min. Storrelsen på programmet er ikke større enn at det koster meg en femmer å laste det ned. I løpet av et par minutter er jeg i gang, og kan skrive akkurat det jeg gjør nå. På en buss på vei mot haukeli, som akkurat nå er ved Ulefoss.
Hva skal jeg gjøre nå? Dagbladet er spennende nok det, men på langt nær så interaktivt som spillet Trism, som har fylt mang en dødstund i det siste med spennende utfordringer og underholdning. Og etter en runde med det, så lover jeg å ta fram dagbladet, med mindre nyhetsfeeden jeg har innstallert på "mobiltelefonen" inneholder mer spennende og oppdaterte nyheter.
Og før man vet ordet av det så må man trykke på stoppknappen og komme seg av bussen. Reisen er over og man har nådd destinasjonen. Turen har ikke lenger bare vært en transportetappe, men en innholdsrik reise med mulighet til å gjøre nesten det man vil.
To timer igjen av turen, kanskje jeg skulle sett en film? Hørt på radio? Podcast? Finne ut posisjonen til bussen på kartet for å se hvordan dette tettstedet ser ut ovenfra? Eller for å vite hvor mange mil man har igjen å kjøre? Bilspill? Sudoku? Skrive begynnelsen på romanen du har planlagt i alle år men ikke "hatt tid til"? Sjekke middagsalternativer? Chatte med venner på msn? Holde seg oppdatert på facebook? I det vi suser inn mot Bø så ser jeg skiltingen til sommarland. Jeg sjekker ut nettsiden for å se når sesongen er og hva det koster! Hadde jo vært moro å ta magasuget igjen, er noen år siden sist...
På buss så har man god tid, og avisen er jo kun et kjedelig tidsfordriv. Hva om man kunne bruke denne tiden til ting man egentlig har lyst til? Bloggen min trenger jevnlig oppfølging, og hva er vel bedre enn å bruke tiden til å skrive?
Landskapet ute er det samme, jorder dekorert med små poteter, som i løpet av vinteren blir omgjort til geleklumper som er grunnlag for neste års avling, traktoregg (eller digre marshmallows) og evige strekninger med gul midtstripe. Jeg går inn i App Store, Apples egne portal for programvare for portable enheter, og søker etter 'blog'. Blant sokeresultatene finner jeg et lite gratisprogram som gir meg enkel og grei tilgang til bloggen min. Storrelsen på programmet er ikke større enn at det koster meg en femmer å laste det ned. I løpet av et par minutter er jeg i gang, og kan skrive akkurat det jeg gjør nå. På en buss på vei mot haukeli, som akkurat nå er ved Ulefoss.
Hva skal jeg gjøre nå? Dagbladet er spennende nok det, men på langt nær så interaktivt som spillet Trism, som har fylt mang en dødstund i det siste med spennende utfordringer og underholdning. Og etter en runde med det, så lover jeg å ta fram dagbladet, med mindre nyhetsfeeden jeg har innstallert på "mobiltelefonen" inneholder mer spennende og oppdaterte nyheter.
Og før man vet ordet av det så må man trykke på stoppknappen og komme seg av bussen. Reisen er over og man har nådd destinasjonen. Turen har ikke lenger bare vært en transportetappe, men en innholdsrik reise med mulighet til å gjøre nesten det man vil.
To timer igjen av turen, kanskje jeg skulle sett en film? Hørt på radio? Podcast? Finne ut posisjonen til bussen på kartet for å se hvordan dette tettstedet ser ut ovenfra? Eller for å vite hvor mange mil man har igjen å kjøre? Bilspill? Sudoku? Skrive begynnelsen på romanen du har planlagt i alle år men ikke "hatt tid til"? Sjekke middagsalternativer? Chatte med venner på msn? Holde seg oppdatert på facebook? I det vi suser inn mot Bø så ser jeg skiltingen til sommarland. Jeg sjekker ut nettsiden for å se når sesongen er og hva det koster! Hadde jo vært moro å ta magasuget igjen, er noen år siden sist...
9. oktober 2008
Tørr, salt og slimete humor
Bloggen har spaltet opp mer og mer humor i det siste, så vi holder oss litt til i det sporet. Selv om det ikke er sesongen for sneglejakt, så er denne for god til å ikke gjengis.
2. oktober 2008
Money money money
Abba burde relansere en av sine store hiter ved å synge: Money money money, is no funny, in the rich man's world.
1. oktober 2008
If Apple was a British company...
En solid parodi på Apples glitrende iPod-reklamer. Dessverre ikke vist på norsk TV, men et vanlig syn på amerikansk TV i reklamepausene hvert fjerde minutt...
26. september 2008
Stor funksjonalitet i liten innpakning
Minnekort til digitalkamera har hatt en fenomenal utvikling det siste tiåret. Fra 1999, hvor jeg betalte runet 1200 kroner for en minnebrikke på 32mb, får man nå 8 gigabyte for et par hundrelapper. Utfordringen for minnekortprodusentene er utvilsomt tilbuds/etterspørselskurven. Folk som kjøper digitalkamera har uansett råd til å legge ut noen hundrelapper for en minnebrikke, og med de historisk lave prisene man ser på minnebrikker så vil ikke bare marginen, men sannsynligvis omsetningen reduseres som følge av de solide prisfallene. Markedet for minnekort er sterkt korrelert med markedet for digitalkameraer, og de to produktene er sterkt komplementære. Mens et digitalkamera er ubrukelig uten en minnebrikke, så er en minnebrikke alene av liten verdi.
For å opprettholde pengestrømmen, så har minnekortprodusentene to alternativer. Det første er å diversifisere porteføljen for lagringsenheter inn i nye bruksområder. Det vil si at minnekortprodusentene finner nye bruksområder for flash-minne utover digitalkameraer. Dette har vi sett mye av allerede gjennom mobiltelefoner, USB-lagringsenheter, samt en overgang fra magnetiske harddisker til flashdisker (SSD). Det sistnevnte vil utvilsomt etablere seg som den store driveren for voluminntekt i framtiden, og er utvilsomt en disrupti teknologi for eksisterende produsenter av magnetiske disker. Dette er en grunnleggende annerledes teknologi, og de nye aktørene i dette markedet vil være de som til nå har produsert minnekort.
Det andre de kan gjøre er å videreutvikle funksjonalitet rundt minnekortet. Hvis man kan utvikle et minnekort som gjør jobben bedre enn eksisterende minnekort, så kan man utvilsomt skaffe kortsiktige inntektstrømmer. Mens minnekort idag kun differensieres på ytelse og lagringskapasitet, så er det utvilsomt muligheter til å videreutvikle et minnekort til å utføre andre operasjoner for brukeren. For å identifisere disse, så må man studere hvordan et digitalkamera brukes i dag:
1. man bruker kameraet til å ta bilder, som lagres på minnebrikken
2. for å overføre bildene til pcen, så må man ta ut minnekortet og sette det inn i en minnekortleser som er tilkoblet pcen, eventuelt koble kameraet med minnekortet i direkte til datamaskinen
3. bilder må overføres manuelt via operativsystemet.
Hva kan gjøres bedre? Det første steget, den kreative prosessen, er det vanskelig å gjøre noe med. Men de to siste stegene kan forenkles. Hva om man fikk minnekortet til å gjøre denne jobben helt av seg selv? Og hva om man fikk minnekortet til å overføre bildet du tok umiddelbart etter bildet ble tatt?
Ved å installere kommunikasjonsteknologi i minnebrikken, som for eksempel en trådløs sender (wi-fi), så vil minnebrikken kunne gjennomføre disse operasjonene så lenge den er tilkoblet nett. Trådløse nett er mer og mer vanlig å ha hjemme, så der er denne løsningen åpenbar. Mer spennende blir det dersom man har trådløs dekning uansett hvor man ferdes. I det tilfellet vil minnekortet kunne overføre bildene umiddelbart til et spesifisert lagringsområde. En annen umiddelbar fordel med dette er at kapasiteten til minnekortet kan gjøres tilnærmet "uendelig". Ved å fjerne bildene fra minnekortet etter overføring til server så har man hele tiden ledig kapasitet til nye bilder. Da vil et minnekort kun fungere som et buffer som tar høyde for overføringshastighet.
En annen fordel som oppstår fra denne teknologien er at man ikke risikerer å miste bildene sine dersom kameraet blir mistet eller stjålet. I tillegg kan det fungere som en glitrende måte å spore opp tyvene.
For å opprettholde pengestrømmen, så har minnekortprodusentene to alternativer. Det første er å diversifisere porteføljen for lagringsenheter inn i nye bruksområder. Det vil si at minnekortprodusentene finner nye bruksområder for flash-minne utover digitalkameraer. Dette har vi sett mye av allerede gjennom mobiltelefoner, USB-lagringsenheter, samt en overgang fra magnetiske harddisker til flashdisker (SSD). Det sistnevnte vil utvilsomt etablere seg som den store driveren for voluminntekt i framtiden, og er utvilsomt en disrupti teknologi for eksisterende produsenter av magnetiske disker. Dette er en grunnleggende annerledes teknologi, og de nye aktørene i dette markedet vil være de som til nå har produsert minnekort.
Det andre de kan gjøre er å videreutvikle funksjonalitet rundt minnekortet. Hvis man kan utvikle et minnekort som gjør jobben bedre enn eksisterende minnekort, så kan man utvilsomt skaffe kortsiktige inntektstrømmer. Mens minnekort idag kun differensieres på ytelse og lagringskapasitet, så er det utvilsomt muligheter til å videreutvikle et minnekort til å utføre andre operasjoner for brukeren. For å identifisere disse, så må man studere hvordan et digitalkamera brukes i dag:
1. man bruker kameraet til å ta bilder, som lagres på minnebrikken
2. for å overføre bildene til pcen, så må man ta ut minnekortet og sette det inn i en minnekortleser som er tilkoblet pcen, eventuelt koble kameraet med minnekortet i direkte til datamaskinen
3. bilder må overføres manuelt via operativsystemet.
Hva kan gjøres bedre? Det første steget, den kreative prosessen, er det vanskelig å gjøre noe med. Men de to siste stegene kan forenkles. Hva om man fikk minnekortet til å gjøre denne jobben helt av seg selv? Og hva om man fikk minnekortet til å overføre bildet du tok umiddelbart etter bildet ble tatt?
Ved å installere kommunikasjonsteknologi i minnebrikken, som for eksempel en trådløs sender (wi-fi), så vil minnebrikken kunne gjennomføre disse operasjonene så lenge den er tilkoblet nett. Trådløse nett er mer og mer vanlig å ha hjemme, så der er denne løsningen åpenbar. Mer spennende blir det dersom man har trådløs dekning uansett hvor man ferdes. I det tilfellet vil minnekortet kunne overføre bildene umiddelbart til et spesifisert lagringsområde. En annen umiddelbar fordel med dette er at kapasiteten til minnekortet kan gjøres tilnærmet "uendelig". Ved å fjerne bildene fra minnekortet etter overføring til server så har man hele tiden ledig kapasitet til nye bilder. Da vil et minnekort kun fungere som et buffer som tar høyde for overføringshastighet.
En annen fordel som oppstår fra denne teknologien er at man ikke risikerer å miste bildene sine dersom kameraet blir mistet eller stjålet. I tillegg kan det fungere som en glitrende måte å spore opp tyvene.
23. september 2008
Hva koster egentlig kaffe?
Hva koster kaffe? I Norge kan man gå i butikkhyllen å finne en pose filterkaffe "av den fineste arabica-kaffe" for rundt 15 kroner for 250 gram. På det internasjonale kaffemarkedet så handles kaffe for en enhetspris per pund (453 gram). Det gir en pris per pund på 27 kroner. I tabellen under vises prisutviklingen for kaffe i perioden 1998-2008. Informasjonen er hentet fra International Coffee Organization (ICO), en organisasjon som jobber blant annet for å promotere kaffe, øke kvaliteten og bistå kunnskap og informasjon til de økonomiske aspekter av kaffehandel.
Klikk på bildet for å se stor utgave:
Det man kan se fra denne tabellen er at kaffe omsettes for ca 150 cent per pund i august 2008. Det vil si at markedsprisen på kaffe er rundt 8,26 kroner (ved dollarkurs på 5,51 kroner) per 453 gram grønn kaffe, noe som gir en enhetspris per pose kaffe i butikken på 4,56 kroner. Av de 15 kronene du betaler for kaffen, så går 4,56 kroner til bonden. Og det høres ikke så verst ut, tross alt. Når man deretter tenker at en dobbel espresso inneholder kaffen fra i snitt 69 kaffebær, som hver enkelt må håndplukkes og sorteres, så skjønner man at dette er en arbeidsintensiv bransje. Og innhøstingen går tregt, ettersom kaffetrær ofte er plantet i bratt og ulent terreng.
Og hvordan er økonomien til bonden? 70% av verdens kaffe produseres på kaffeplantasjer på under 25 hektar (0,25 kvadratkilometer: eller like stort som et boligfelt med 250 eneboliger), hvorpå mesteparten produseres på farmer mellom 2,5 - 12,5 hektar (0,025 - 0,125 kvadratkilometer). Ettersom kaffeproduksjon er arbeidsintensivt, så går det med mye arbeidskraft som selvfølgelig skal ha sin lønn. En gård på 25 hektar vil ha et potensiale til å produsere rundt 1700 lb per hektar (kilde: Food and Agriculture Organization), noe som gir årsinntekt på 63 000 dollar for hele farmen. Med totale kostnader per pund på 1,1 dollar (kilde: Reuters), noe som skal dekke lønn til ansatte, akkordlønn til bærplukkere, drift av produksjonsanlegg, og ikke minst kostnader forbundet med salg og markedsføring, så er det ikke mye igjen til en bonde som har en familie å mette, samt lån og risiko på land. 46 000 dollar. Igjen sitter bonden med 17 000 dollar - noe som skal betale lån på land (og andre lån), oppgradering av utstyr, samt utjevne risikoen for frost. Frost er hoveddriveren til prissjokk på kaffe, ettersom hele avlinger blir ødelagt av kulde. Og husk at dette er best-case scenario. De fleste kaffefarmer er som sagt på 2,5 - 12,5 hektar, noe som ved samme regnestykke vil sørge for at bonden sitter igjen med 1700 - 8500 dollar. Og for å sette dette ytterligere i kontekst, så er det greit å vite at GDP PPP i Brasil i 2007 var 9700 dollar. Dermed er fattigdommen et faktum. Kaffebønder har ikke god nok økonomi til å betale arbeidere godt nok, og de selv har i mange tilfeller ikke nok til å leve et fullverdig liv selv.
Dette er noe som kan løses på hovedsaklig to måter, noe som vil bli temaet i neste innlegg.
Klikk på bildet for å se stor utgave:
Det man kan se fra denne tabellen er at kaffe omsettes for ca 150 cent per pund i august 2008. Det vil si at markedsprisen på kaffe er rundt 8,26 kroner (ved dollarkurs på 5,51 kroner) per 453 gram grønn kaffe, noe som gir en enhetspris per pose kaffe i butikken på 4,56 kroner. Av de 15 kronene du betaler for kaffen, så går 4,56 kroner til bonden. Og det høres ikke så verst ut, tross alt. Når man deretter tenker at en dobbel espresso inneholder kaffen fra i snitt 69 kaffebær, som hver enkelt må håndplukkes og sorteres, så skjønner man at dette er en arbeidsintensiv bransje. Og innhøstingen går tregt, ettersom kaffetrær ofte er plantet i bratt og ulent terreng.
Og hvordan er økonomien til bonden? 70% av verdens kaffe produseres på kaffeplantasjer på under 25 hektar (0,25 kvadratkilometer: eller like stort som et boligfelt med 250 eneboliger), hvorpå mesteparten produseres på farmer mellom 2,5 - 12,5 hektar (0,025 - 0,125 kvadratkilometer). Ettersom kaffeproduksjon er arbeidsintensivt, så går det med mye arbeidskraft som selvfølgelig skal ha sin lønn. En gård på 25 hektar vil ha et potensiale til å produsere rundt 1700 lb per hektar (kilde: Food and Agriculture Organization), noe som gir årsinntekt på 63 000 dollar for hele farmen. Med totale kostnader per pund på 1,1 dollar (kilde: Reuters), noe som skal dekke lønn til ansatte, akkordlønn til bærplukkere, drift av produksjonsanlegg, og ikke minst kostnader forbundet med salg og markedsføring, så er det ikke mye igjen til en bonde som har en familie å mette, samt lån og risiko på land. 46 000 dollar. Igjen sitter bonden med 17 000 dollar - noe som skal betale lån på land (og andre lån), oppgradering av utstyr, samt utjevne risikoen for frost. Frost er hoveddriveren til prissjokk på kaffe, ettersom hele avlinger blir ødelagt av kulde. Og husk at dette er best-case scenario. De fleste kaffefarmer er som sagt på 2,5 - 12,5 hektar, noe som ved samme regnestykke vil sørge for at bonden sitter igjen med 1700 - 8500 dollar. Og for å sette dette ytterligere i kontekst, så er det greit å vite at GDP PPP i Brasil i 2007 var 9700 dollar. Dermed er fattigdommen et faktum. Kaffebønder har ikke god nok økonomi til å betale arbeidere godt nok, og de selv har i mange tilfeller ikke nok til å leve et fullverdig liv selv.
Dette er noe som kan løses på hovedsaklig to måter, noe som vil bli temaet i neste innlegg.
21. september 2008
Kaffe som handelsvare
I går var jeg på byen med noen jeg jobber med, hvor en av diskusjonene dreide seg om formålet og troverdigheten til organisasjoner som skal fremme kaffe og sikre minstelønn. Det er to sterkt profilerte organisasjoner som markedsfører kaffe i Norge, og det er Max Havelaar (Fair Trade) og Cup of Excellence. Dette fikk meg til å bruke dagen i dag til å sette meg enda dypere inn i disse organisasjonene, hvordan de jobber, og hva de faktisk står for. Dette er en snarvei inn i moral og etikk om handelsvarer fra u-land, og ikke minst fattigdom. Formålet var først å samle informasjon til et innlegg som skulle opplyse om disse organisasjonene og hva de faktisk driver med, og hvordan det påvirker markedsøkonomien. Det jeg innså er at dette er et så stort tema at det er vanskelig å få fram en godt og nyansert bilde i ett enkelt innlegg. Derfor vil jeg bruke tiden framover på å fokusere på de økonomiske forholdene rundt kaffe.
Neste innlegg tenker jeg vil inneholde en del fakta om priser og verdikjeden. Spørsmål du kan fundere på til den gang er; hvor mange jobber det på en kaffeplantasje? Hvor mye kaffe går det med til èn kopp kaffe? Hvilken betaling har de som jobber på plantasjen? Hvordan får bonden solgt kaffen sin? Hva får bonden for kaffen sin? Hvem bestemmer prisen på kaffe?
Hvis man er over gjennomsnitts interessert i de markedsøkonomiske forholdene rundt kaffe, og i tillegg ønsker seg en solid introduksjon av historien rundt kaffe, så kan jeg med glede anbefale The Coffee Book - an anatomy of an industry from crop to the last drop. Den presenterer kaffebransjen med en akademisk framtoning, som gir boken et solid metodisk perspektiv på bransjen.
Neste innlegg tenker jeg vil inneholde en del fakta om priser og verdikjeden. Spørsmål du kan fundere på til den gang er; hvor mange jobber det på en kaffeplantasje? Hvor mye kaffe går det med til èn kopp kaffe? Hvilken betaling har de som jobber på plantasjen? Hvordan får bonden solgt kaffen sin? Hva får bonden for kaffen sin? Hvem bestemmer prisen på kaffe?
Hvis man er over gjennomsnitts interessert i de markedsøkonomiske forholdene rundt kaffe, og i tillegg ønsker seg en solid introduksjon av historien rundt kaffe, så kan jeg med glede anbefale The Coffee Book - an anatomy of an industry from crop to the last drop. Den presenterer kaffebransjen med en akademisk framtoning, som gir boken et solid metodisk perspektiv på bransjen.
16. september 2008
Hvor skal renta?
Hva skal man gjøre? Fryse renta eller la den flyte? I og med at man sjelden gjør bedre finansielle analyser enn banken, så bør man la renta flyte. Det er min generelle anbefaling, men dersom man verdsetter stabile utgifter så er faste renter veien å gå - hvor prisen for dette er at man ender opp med å betale mer i rentekostnader i og med at banken tar en pris for å overta renterisikoen din. Men dette er ikke poenget med dette innlegget, det store spørsmålet er: hvor skal renta nå?
Nå har vi jo samfunnsøkonomiske eksperter som skummer bloggen i ny og ne (Ellen, Simon), som sannsynligvis slakter mine analyser, dere står fritt til å kommentere!
Renta skal: OPP!
Fordi: Vi har en stabil inflasjon, boligprisveksten har kjølt ned, lønnsveksten har generelt sett vært moderat, få boliglån er misligholdt, få bedrifter har gått konkurs, dollaren har styrket seg, etterspørselen etter varer og tjenester er stort sett høy enda og arbeidsledigheten er svært lav.
Renta skal: NED!
Fordi: Internasjonale konjukturer gjør at Norge må korrigere for ikke å lage ubalanse i den internasjonale handelen (ved at valutaen appresierer), norske finansmarkeder har korrigert kraftig siden i sommer, økende skepsis til ekspanderende virksomhet i norske bedrifter, boligmarkedet stopper helt opp, verden og europa sender dønninger som kun kan motvirkes mot oppmerksomhet og tilpasning av renta. Kanskje tilpasning til internasjonale markeder veier tyngre enn nasjonalt fokus i denne perioden?
Jeg tror renta kommer til å opprettholdes på et høyt nivå, og muligens stabiliseres på dagens nivå. I USA er renta på vei ned, noe som kommer til å skje i Norge i løpet av ett til to år fra i dag. Enn så lenge skal økonomien stabiliseres, og fordi økonomien har headroom til å ri av en høyere rente. Vi har ingen krise i IT-bransjen, ingen massiv arbeidsledighet som presser på - selv om Phillipskurven i denne situasjonen spår høyere arbeidsledighet i tiden framover. Heldigvis er denne kurven kun et teoretisk begrep og har ingen kausal sammenheng mellom variablene.
Nå har vi jo samfunnsøkonomiske eksperter som skummer bloggen i ny og ne (Ellen, Simon), som sannsynligvis slakter mine analyser, dere står fritt til å kommentere!
Renta skal: OPP!
Fordi: Vi har en stabil inflasjon, boligprisveksten har kjølt ned, lønnsveksten har generelt sett vært moderat, få boliglån er misligholdt, få bedrifter har gått konkurs, dollaren har styrket seg, etterspørselen etter varer og tjenester er stort sett høy enda og arbeidsledigheten er svært lav.
Renta skal: NED!
Fordi: Internasjonale konjukturer gjør at Norge må korrigere for ikke å lage ubalanse i den internasjonale handelen (ved at valutaen appresierer), norske finansmarkeder har korrigert kraftig siden i sommer, økende skepsis til ekspanderende virksomhet i norske bedrifter, boligmarkedet stopper helt opp, verden og europa sender dønninger som kun kan motvirkes mot oppmerksomhet og tilpasning av renta. Kanskje tilpasning til internasjonale markeder veier tyngre enn nasjonalt fokus i denne perioden?
Jeg tror renta kommer til å opprettholdes på et høyt nivå, og muligens stabiliseres på dagens nivå. I USA er renta på vei ned, noe som kommer til å skje i Norge i løpet av ett til to år fra i dag. Enn så lenge skal økonomien stabiliseres, og fordi økonomien har headroom til å ri av en høyere rente. Vi har ingen krise i IT-bransjen, ingen massiv arbeidsledighet som presser på - selv om Phillipskurven i denne situasjonen spår høyere arbeidsledighet i tiden framover. Heldigvis er denne kurven kun et teoretisk begrep og har ingen kausal sammenheng mellom variablene.
15. september 2008
Lånekassen, myndighetspolitikk og logikk
I dag fikk jeg brev fra Lånekassen. Det var en gledelig melding om at de har mottatt statusen om at jeg har bestått i min siste eksamen, og dermed gjør de om ca 3200kr av lånet mitt til stipend. Samtidig står det lenger ned i brevet at dersom ligningsinntekten min i inneværende år overstiger et visst beløp, så forbeholder de seg retten til å trekke tilbake deler eller hele stipendet. Det fikk meg til å tenke på nok et regelverkdilemma. Dette er ikke klaging på mine vegne, men kun en fastslåing av motsigende reglement om finansielle kår som gjør det enda vanskeligere å være student.
For det første så ønsker myndighetene at du skal jobbe ved siden av studiene. Ved å strupe utbetaling til studenter, så er hele sju av ti studenter presset ut i deltidsarbeid ved siden av studiene. Noen vil argumentere for at deltidsarbeid er sunt for moralen, og nyttig erfaring å oppdra seg parallelt med studiene. Faktum er at studenter stort sett oppnår jobber som vektlegges lite i en arbeidssituasjon. I tillegg har man stort sett kun mulighet til å ta jobber som tilbyr helgejobbing, og da utelukkes fort mange gode muligheter for studenter som sikter på en karriere i en typisk ni-til-fem jobb. Derimot vektlegger mange deltakelse i studentorganisasjoner parallelt med studiene, noe som kan gi langt større personlig utvikling enn en deltidsjobb på Rema (og der jobber man fordi de betaler best og tilbyr lønnstillegg i helgene etter klokka ett). Så implisitt ønsker myndighetene at studentene skal være dedikerte studenter, som i tillegg må ta jobber for å kunne betale husleien, og ikke minst den drøye husleiestigningen.
For det andre så ønsker myndighetene at studentene skal jobbe så lite som mulig. Ved å sette grenser på hvor mye inntekt man kan ha før man blir straffet i form av redusert stipend (som igjen er myndighetenes insentiv for å motivere studentene til å fullføre kursene sine). Stipend blir kun utbetalt dersom inntekten er under 122 247 kr for kalenderåret 2008. Generøst nok, så har Lånekassen valgt å konjukturjustere denne inntekten, som for 2009 er beregnet til å være litt over 6000kr høyere. Lånekassen tar altså høyde for en prisvekst på 4,9%. Dessverre gjenspeiles ikke denne prisveksten i den generelle utbetalingen fra Lånekassen, som er på stedet hvil rundt 81 000 kr - bortsett fra i år (etter jeg er ferdig selvfølgelig) har økt med 4000 kr - noe som gir en årlig "inntektsøkning" for studenter på under 1 prosent, der brorparten er kommet i høst. Så mens Lånekassen konjukturjusterer slik at studenter MÅ jobbe mer for å ha råd til økte kostnader gjennom generell prisvekst (bare leiligheter er blitt 50% dyrere siden jeg begynte å studere - noe som kommer ved siden av KPI), så holder de studielånet låst. Hva er det myndighetene egentlig prøver å signalisere.
Det tredje er mine muligheter etter jeg er ferdig utdannet. En forespørsel mot NAV om hvilke muligheter og rettigheter jeg hadde til å få finansiell støtte i perioden fra jeg er ferdig utdannet til jeg får meg jobb ble blankt avvist. Jeg har ingen rettigheter med mindre jeg hadde en inntekt som var over 105 384 kroner (for kalenderåret 2007). Dette er kun 11 000 mindre enn Lånekassens ramme for avstraffing, og grensen hvor de velger å fjerne insentivene for at man skal fullføre studiene.
Så hva blir konklusjonen? Jo, Lånekassen vil at du skal jobbe ved siden av studiene, men ikke for mye. NAV forlanger at du skal jobbe mye ved siden av studiene, for å ha rettigheter i henhold til trygdekassen ved ledighet eller sykdom i en periode etter studieavslutning. Jobber man for lite, så vil ikke NAV bistå finansielt. Nå jeg er heldigvis bra posisjonert med tanke på hvilken utdannelse jeg har, men folk av min sort bruker i snitt to måneder (dvs noen bruker null - andre bruker fire) på å få seg en relevant jobb. På to måneder har jeg husleieutgifter og levekostnader som er langt over det en deltidsjobb kan dekke inn. Svenskene og danskene har heldigvis skjønt dette, og har et eget regelverk for nyutdannede og arbeidsledige som gir tilstrekkelig finansiell støtte (en slags forlening av studielånet - bare 100% finansiert) til å overleve i perioden mens man søker jobb.
Og nå har jeg ikke en gang diskutert hva studenene må gjøre om sommeren, i det som for arbeidstakere kalles sommerferie og avkobling fra hverdagen.
For det første så ønsker myndighetene at du skal jobbe ved siden av studiene. Ved å strupe utbetaling til studenter, så er hele sju av ti studenter presset ut i deltidsarbeid ved siden av studiene. Noen vil argumentere for at deltidsarbeid er sunt for moralen, og nyttig erfaring å oppdra seg parallelt med studiene. Faktum er at studenter stort sett oppnår jobber som vektlegges lite i en arbeidssituasjon. I tillegg har man stort sett kun mulighet til å ta jobber som tilbyr helgejobbing, og da utelukkes fort mange gode muligheter for studenter som sikter på en karriere i en typisk ni-til-fem jobb. Derimot vektlegger mange deltakelse i studentorganisasjoner parallelt med studiene, noe som kan gi langt større personlig utvikling enn en deltidsjobb på Rema (og der jobber man fordi de betaler best og tilbyr lønnstillegg i helgene etter klokka ett). Så implisitt ønsker myndighetene at studentene skal være dedikerte studenter, som i tillegg må ta jobber for å kunne betale husleien, og ikke minst den drøye husleiestigningen.
For det andre så ønsker myndighetene at studentene skal jobbe så lite som mulig. Ved å sette grenser på hvor mye inntekt man kan ha før man blir straffet i form av redusert stipend (som igjen er myndighetenes insentiv for å motivere studentene til å fullføre kursene sine). Stipend blir kun utbetalt dersom inntekten er under 122 247 kr for kalenderåret 2008. Generøst nok, så har Lånekassen valgt å konjukturjustere denne inntekten, som for 2009 er beregnet til å være litt over 6000kr høyere. Lånekassen tar altså høyde for en prisvekst på 4,9%. Dessverre gjenspeiles ikke denne prisveksten i den generelle utbetalingen fra Lånekassen, som er på stedet hvil rundt 81 000 kr - bortsett fra i år (etter jeg er ferdig selvfølgelig) har økt med 4000 kr - noe som gir en årlig "inntektsøkning" for studenter på under 1 prosent, der brorparten er kommet i høst. Så mens Lånekassen konjukturjusterer slik at studenter MÅ jobbe mer for å ha råd til økte kostnader gjennom generell prisvekst (bare leiligheter er blitt 50% dyrere siden jeg begynte å studere - noe som kommer ved siden av KPI), så holder de studielånet låst. Hva er det myndighetene egentlig prøver å signalisere.
Det tredje er mine muligheter etter jeg er ferdig utdannet. En forespørsel mot NAV om hvilke muligheter og rettigheter jeg hadde til å få finansiell støtte i perioden fra jeg er ferdig utdannet til jeg får meg jobb ble blankt avvist. Jeg har ingen rettigheter med mindre jeg hadde en inntekt som var over 105 384 kroner (for kalenderåret 2007). Dette er kun 11 000 mindre enn Lånekassens ramme for avstraffing, og grensen hvor de velger å fjerne insentivene for at man skal fullføre studiene.
Så hva blir konklusjonen? Jo, Lånekassen vil at du skal jobbe ved siden av studiene, men ikke for mye. NAV forlanger at du skal jobbe mye ved siden av studiene, for å ha rettigheter i henhold til trygdekassen ved ledighet eller sykdom i en periode etter studieavslutning. Jobber man for lite, så vil ikke NAV bistå finansielt. Nå jeg er heldigvis bra posisjonert med tanke på hvilken utdannelse jeg har, men folk av min sort bruker i snitt to måneder (dvs noen bruker null - andre bruker fire) på å få seg en relevant jobb. På to måneder har jeg husleieutgifter og levekostnader som er langt over det en deltidsjobb kan dekke inn. Svenskene og danskene har heldigvis skjønt dette, og har et eget regelverk for nyutdannede og arbeidsledige som gir tilstrekkelig finansiell støtte (en slags forlening av studielånet - bare 100% finansiert) til å overleve i perioden mens man søker jobb.
Og nå har jeg ikke en gang diskutert hva studenene må gjøre om sommeren, i det som for arbeidstakere kalles sommerferie og avkobling fra hverdagen.
10. september 2008
Prosjekt arbeidsledig: Joakim lærer seg nye ting - del 1
Som arbeidsledig er det mye ledig tid. Man kan rett og slett ikke sitte hele dagen å sjekke om det er kommet noen nye jobber på finn.no. Så for å fylle dagene så har jeg satt i gang med noe i samme stilen som Senkvelds innslag "Harald gjør ting han ikke kan". Jeg synes det er å ha en negativ vinkling, så derfor velger jeg heller å kalle det "Joakim lærer seg nye ting". Ikke fullt så slagbart i nasjonal TV-underholdning, men desto bedre på en blogg som dette. Nok preik, over til the real shit. Ta en nøye kikk på bildet under - det er Powerbooken min. I deler.
Bildet er tatt med min iPhone, som jeg ikke har demontert (enda). Trykk for å se stort.
Hvordan ser en bærbar maskin ut inni? Jada, den har grafikkort, prosessor, minne, harddisk, dvd-leser, batteri og alt det der. Men hvordan ser det egentlig ut i en maskin som er 2 cm tykk. Og fra bildet så kan du trygt si at det jeg fant ut. Det eneste jeg IKKE demonterte var power supplyet (oppe til venstre) og bassen (!). Det var den største overraskelsen - en powerbook har tre høyttalere. Venstre og høyre, samt en bitteliten 0,8" subwoofer gjemt rett under venstre del av C-bokstaven på tastaturet! Den egentlige årsaken til at jeg satt i gang med denne slaktningen av min kjære maskin var på grunn av en ødelagt kjølevifte. Maskinen ble umenneskelig varm, og vifta lagde tikk-tikk-tikk-tikk-tikk lyder når den gikk for fullt. Og det at viftene i en Powerbook går for fullt er i seg selv et feilsymptom, så her måtte det åpnes å sjekkes. Så med rundt førti bittebittesmå skruer, demonterte jeg topplokk med tastatur og touchpad, batteri, skjerm, høyttalere, PCMCIA-porten, harddisken, dvd-spiller, modem, hovedkort - og til slutt vifte. Ny vifte hadde jeg bestilt inn fra eBay, og den lå klar til montering ved siden av dette slaktet. Men det viste seg at jeg har fått feil, for ledningen på den vifta jeg hadde fått var en halv centimeter for kort. Så med uforettet sak monterte jeg alt i motsatt rekkefølge av slik jeg hadde demontert det. Spenningen var stor da jeg satt i batteriet, snudde maskinen og trykket på power-knappen. Ville maskinen starte? Eller ville maskinen vise noen rare symboler i helt feil farger? Ville harddisken spinne opp? Vel - dette innlegget er et bevis på at alt gikk bra. Og jeg kan nå kalle meg selvutnevnt og uautorisert Apple Powerbook G4 15"-reparatør. Jeg brukte riktignok litt tid på det - faktisk så lang tid at jeg tok pause og spiste lunsj midt i demonteringen av hovedkortet, men lav timepris burde kompensere for det.
Om noen dager kommer forhåpentligvis: Joakim lærer seg nye ting - lønnsforhandling ved jobbtilbud.
Bildet er tatt med min iPhone, som jeg ikke har demontert (enda). Trykk for å se stort.
Hvordan ser en bærbar maskin ut inni? Jada, den har grafikkort, prosessor, minne, harddisk, dvd-leser, batteri og alt det der. Men hvordan ser det egentlig ut i en maskin som er 2 cm tykk. Og fra bildet så kan du trygt si at det jeg fant ut. Det eneste jeg IKKE demonterte var power supplyet (oppe til venstre) og bassen (!). Det var den største overraskelsen - en powerbook har tre høyttalere. Venstre og høyre, samt en bitteliten 0,8" subwoofer gjemt rett under venstre del av C-bokstaven på tastaturet! Den egentlige årsaken til at jeg satt i gang med denne slaktningen av min kjære maskin var på grunn av en ødelagt kjølevifte. Maskinen ble umenneskelig varm, og vifta lagde tikk-tikk-tikk-tikk-tikk lyder når den gikk for fullt. Og det at viftene i en Powerbook går for fullt er i seg selv et feilsymptom, så her måtte det åpnes å sjekkes. Så med rundt førti bittebittesmå skruer, demonterte jeg topplokk med tastatur og touchpad, batteri, skjerm, høyttalere, PCMCIA-porten, harddisken, dvd-spiller, modem, hovedkort - og til slutt vifte. Ny vifte hadde jeg bestilt inn fra eBay, og den lå klar til montering ved siden av dette slaktet. Men det viste seg at jeg har fått feil, for ledningen på den vifta jeg hadde fått var en halv centimeter for kort. Så med uforettet sak monterte jeg alt i motsatt rekkefølge av slik jeg hadde demontert det. Spenningen var stor da jeg satt i batteriet, snudde maskinen og trykket på power-knappen. Ville maskinen starte? Eller ville maskinen vise noen rare symboler i helt feil farger? Ville harddisken spinne opp? Vel - dette innlegget er et bevis på at alt gikk bra. Og jeg kan nå kalle meg selvutnevnt og uautorisert Apple Powerbook G4 15"-reparatør. Jeg brukte riktignok litt tid på det - faktisk så lang tid at jeg tok pause og spiste lunsj midt i demonteringen av hovedkortet, men lav timepris burde kompensere for det.
Om noen dager kommer forhåpentligvis: Joakim lærer seg nye ting - lønnsforhandling ved jobbtilbud.
9. september 2008
Squash i Oslo
Jeg har fått litt dilla på Squash. Idretten altså, ikke grønnsaken. Det er utrolig moro, intensivt og veldig god trening! Jeg pleier å si at for at en sport skal være interessant, så må den inneholde tre elementer: en ball, et lag og kamp (nærkontakt). Squash vil jeg påstå inneholder to av disse, og når 30 minutter med squash i tillegg tilsvarer 90 minutter med tennisklasking, så er resultatet utvilsomt bra. Men det er ett problem: Squash er hinsides dyrt i Oslo. Å leie en bane er en så kostbar affære at man nesten må kansellere sydenferien for å ha råd til å spille. En liten sjekk i Oslo så fant jeg fire priser, gjeldene per time for kun baneleie:
Myrens Sportssenter: 300 kroner
Sentrum Squash og Trening: 280 kroner
Lysaker Squash: 290 kroner
Sagene Squash: 250 kr
Til sammenligning så spilte jeg på Rica Havna hotell på Tjøme i helga, og der kosta det 120 kroner per time. Kanskje det er noen hoteller i Oslo som har squash-bane? Hvis noen vet om noen, så gi beskjed!
3. september 2008
Prisgarantier: bra eller dårlig?
Prisgarantier er mye brukt i elektronikkbransjen, men også andre bransjer reklamerer med dette. Dette blir utvilsomt markedsført som en positiv mekanisme hos forbrukerne, og Forbrukerrådet har argumentert for at slik markedsføring i det store og hele er bra siden det medfører lavere priser for forbrukerne, men er skeptisk til slik markedsføring på grunn av grunnlaget for å sammenligne "tilsvarende produkter", samt det å dokumentere at man faktisk er billigst (eller at konkurrentene også fører produktet). Så prisgarantier er ikke ulovlig, men et område som kreves særdeles tett oppfølging. Derfor er slik markedsføring tilnærmet opphørt, selv om den fortsatt finnes hos elektrokjedene. Så kommer spørsmålet: burde prisgarantier forbys?
Mitt soleklare svar på dette spørsmålet er JA! Prisgarantier bidrar ikke til lavere priser for konsumentene. For å skjønne dette, så må man se litt på mekanismene bak priser og konkurranse. Bedrifter som selger tilsvarende varer er direkte konkurrenter, og den naturlige måten å konkurrere på er pris. Den bedriften som har lavest pris er den som får solgt produktet sitt. Dermed har bedriftene insentiv til å redusere utsalgsprisen sin til en pris som er lavere enn konkurrentenes pris. Hva skjer dersom en av konkurrentene innfører en prisgaranti? Da vil insentivet til konkurrenten om å redusere prisen på produktet sitt opphøre. Hvorfor skal man sette ned en pris dersom man vet at konkurrenten automatisk vil redusere prisen til et tilsvarende nivå? Den beste løsningen i en slik situasjon er å opprettholde det prisnivået som eksisterer, og begynne å konkurrere på andre parametre. Så for å bruke litt faglig terminologi, så kan man si at en bedrift ved hjelp av prisgarantier oppnår et stilltiende prissamarbeid som medfører høyere priser enn i en situasjon uten prisgarantier.
.jpg)
Riktignok er denne teorien også relativt svak, basert på at det finnes mange aktører som oppfører seg irrasjonelt, og reduserer prisen uavhengig av denne prisgarantien. Og det er nok hovedårsaken til at det ikke finnes et forbud mot prisgarantier. I tillegg er elektrokjedene fokusert kortsiktig og har basert forretningsmodellen sin på ukessalg ved hjelp av agressive annonsebilag. Dermed kan underkutting av konkurrenters priser faktisk lønne seg, til tross for prisgarantier. Anyways, dette er en diskusjon som kan gå inn i evigheten av enventualiteter, men det bunner til syvende og sist ut i at prisgarantier er rent teoretisk medvirkende til å opprettholde et prisnivå på en vare.
1. september 2008
Old school nymotens galskap
Hva med en platespiller til femhundretusennorskekroner? Og så kommer stifta i tillegg, og den koster gjerne femhundretusenkroner den også? Lite budsjett igjen å kjøpe vinyl for etter disse utleggene kanskje? Platespillere kan designes oppmot galskapen, hvor presisjon, perfeksjonisme, og absolutt ingen vibrasjoner vil påvirke vinylplaten eller tallerkenen. Det er helt ville konstruksjoner, men desto mer fasinerende. Bare ta en kikk på dette lille utvalget av platespillere i hundretusenvisavkroners-klassen (Soundgarden fører Clearaudio, som er spillere vist i de to øverste bildene).
29. august 2008
Arbeidsstatus: ikke student, hvertfall...
På mandag løper semesterkortet mitt ut, og siden jeg ikke fornyer det (jeg er jo ferdig!!), så er jeg ikke lenger student. Det er ganske utrolig, de siste 6 årene har gått med til høyere studier, som har preget livet hver eneste dag (takk til Lånekassen for det...). Skal bli rart å oppleve en hverdag som ikke relateres til ukoordinerte tidsfrister, eksamenspress, tidspress, pengemangel og kjipe middager.
Må innrømme at jeg er litt skuffet over å ikke ha fått en jobb enda, men det er jo bare å søke på. Papirene skal hvertfall være i orden... :-)
(psst! Masteroppgaven er leverert - det er helt vanvittig og virket fullstendig fjernt for bare to år siden - men nå er dens skjebne overlatt til Bokstav-politiet som skal bedømme karakteren. Skal skrive mer om den senere, nå må jeg pakke for fjelltur).
God helg!!
Må innrømme at jeg er litt skuffet over å ikke ha fått en jobb enda, men det er jo bare å søke på. Papirene skal hvertfall være i orden... :-)
(psst! Masteroppgaven er leverert - det er helt vanvittig og virket fullstendig fjernt for bare to år siden - men nå er dens skjebne overlatt til Bokstav-politiet som skal bedømme karakteren. Skal skrive mer om den senere, nå må jeg pakke for fjelltur).
God helg!!
25. august 2008
Snaaaaart ferdig...
Nå gjenstår det strengt tatt bare gjennomlesing av masteroppgaven fra A til Å for å få den goode feelingen, og så er det å sende den avgårde til dokumentsenteret for utskrift. Skal bli fantastisk å levere, og denne gangen tror jeg faktisk gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Riktignok skifter jeg status fra student til arbeidsledig - og må av den grunn betale full pris på kollektivtransport, men av en eller annen grunn så gjør det ingenting. Selv om jeg ikke utelukker mer skole en gang i framtiden. Kanskje en doktorgrad?
Jeg lover å komme tilbake til oppgaven med detaljer og det hele etter at den er levert og inntrykkene har sunket inn. Akkurat nå skal jeg ut å feire med en drink (på en mandag - makan til moral!)
23. august 2008
Spot on
Hva er favorittordet til alle som skriver masteroppgave? Riktig svar er: DIGRESJON! Eller som en tidligere studiekompis av meg sa: "Jeg må jo få gjort unna alt det jeg har lyst å gjøre før jeg får satt meg ned med skolearbeidet, for ellers får jeg jo ikke konsentrert meg."
15. august 2008
Harry Potter og iPhone gir deg dyrere boliglån
En interessant trend i makroøkonomien er enkeltfenomeners enorme påvirkning på konsumprisindeksen. Harry Potters bøker er kjent for å være relativt mye dyrere enn en gjennomsnittsbok, noe som førte til en relativt kraftig økning i gjennomsnittsprisene på bøker. Bokprisene alene sørget for en økning i KPI på rundt 0,2 prosentpoeng i desember 2007. Ettersom konsumprisindeksen er tett relatert til nordmenns pengetilbud og dermed kjøpekraft, så er dette en av variblene som Norges Bank veier tungt når rentebanen settes. Når så konsumprisindeksen avviker på grunn av enkeltsjokk, så vil det kunne medføre korrigerer i styringsrenten.
Det samme skjedde i juli, når iPhone ble lansert, med en økning på rundt 0,1 prosentpoeng direkte relatert til iPhone. På grunn av den relativt høye prisen i forhold til andre mobiltelefonmodeller som vanligvis selges, så medførte dette en oppgang i prisene på mobiltelefoner og teletjenester. Selv om man ikke kan relatere dette tilbake til ènkeltstående begivenhet, så er det sannsynlig at avviket kan forklares av lanseringen av Apples nye flaggskip (iPhone gir 221 millioner treff i google, mens Nokia gir 435 millioner - ren maktdemonstrasjon fra Apple med andre ord).
Harry Potter og iPhone medfører uventede avvik i KPI, og slike prisoppganger kan medføre at Norges Bank korrigerer renten, spesielt om effekten vedvarer. Dette er informasjon som bør være interessant for tallknuserne i Norges Bank som kontinuerlig jobber med å utvikle modeller for å prognosere diverse fakta. Ettersom tallknusere regnes som analfabeter hva markedsføring angår, så bør Norges Bank vurdere å ansette markedsførere eller annen akademisk arbeidskraft med god kjennskap til de mykere forretningsformene i samfunnet. På den måten kan enkelthendelser forutses og innkalkuleres i forretningsmodellene. For en prognose skal jo gjenspeile en tilnærmet sannhet, og å legge inn flere variabler kan bidra til dette. På den andre siden så får man jo muligens økonometriske utfordringer ved å gjennomføre dette, som blant finansfolk og statistikere kalles "kitchen sink approach", altså det å pøse på med variabler for å øke forklaringskraften (R^2) til en modell. Justert R^2 ser selvfølgelig ikke gjennom fingrene med slik, men jeg har likevel tro på at et forretningsfokus utover harde fakta og tallmateriale vil bidra til å bedre økonomisk prognosering. Som igjen vil medføre at du ikke får høyere boliglån enn det Norges Bank prognoserer med. For den siste boka til Harry Potter kan bli forferdelig dyr om du på toppen av det hele må ut med 500 kroner ekstra i måneden på grunn av KPI-effekten.
Løsning på problemet: Lær deg bedre engelsk ved å kjøpe boka på Amazon, Play.com eller en annen nettbutikk i utlandet. Å sende pengene ut av landet påvirker ikke konsumprisindeksen, som selvfølgelig bare dreier seg om handel på norsk territorium.
Det samme skjedde i juli, når iPhone ble lansert, med en økning på rundt 0,1 prosentpoeng direkte relatert til iPhone. På grunn av den relativt høye prisen i forhold til andre mobiltelefonmodeller som vanligvis selges, så medførte dette en oppgang i prisene på mobiltelefoner og teletjenester. Selv om man ikke kan relatere dette tilbake til ènkeltstående begivenhet, så er det sannsynlig at avviket kan forklares av lanseringen av Apples nye flaggskip (iPhone gir 221 millioner treff i google, mens Nokia gir 435 millioner - ren maktdemonstrasjon fra Apple med andre ord).
Harry Potter og iPhone medfører uventede avvik i KPI, og slike prisoppganger kan medføre at Norges Bank korrigerer renten, spesielt om effekten vedvarer. Dette er informasjon som bør være interessant for tallknuserne i Norges Bank som kontinuerlig jobber med å utvikle modeller for å prognosere diverse fakta. Ettersom tallknusere regnes som analfabeter hva markedsføring angår, så bør Norges Bank vurdere å ansette markedsførere eller annen akademisk arbeidskraft med god kjennskap til de mykere forretningsformene i samfunnet. På den måten kan enkelthendelser forutses og innkalkuleres i forretningsmodellene. For en prognose skal jo gjenspeile en tilnærmet sannhet, og å legge inn flere variabler kan bidra til dette. På den andre siden så får man jo muligens økonometriske utfordringer ved å gjennomføre dette, som blant finansfolk og statistikere kalles "kitchen sink approach", altså det å pøse på med variabler for å øke forklaringskraften (R^2) til en modell. Justert R^2 ser selvfølgelig ikke gjennom fingrene med slik, men jeg har likevel tro på at et forretningsfokus utover harde fakta og tallmateriale vil bidra til å bedre økonomisk prognosering. Som igjen vil medføre at du ikke får høyere boliglån enn det Norges Bank prognoserer med. For den siste boka til Harry Potter kan bli forferdelig dyr om du på toppen av det hele må ut med 500 kroner ekstra i måneden på grunn av KPI-effekten.
Løsning på problemet: Lær deg bedre engelsk ved å kjøpe boka på Amazon, Play.com eller en annen nettbutikk i utlandet. Å sende pengene ut av landet påvirker ikke konsumprisindeksen, som selvfølgelig bare dreier seg om handel på norsk territorium.
14. august 2008
15 step guide: How to use the Aeropress - picture edition
The Aeropress provides a great tool for producing state-of-the-art coffee. It is a bit tricky though, and you may only get optimal results by paying close attention to every step of the production process (but that's the fun part, right!??). Here comes my fifteen steps towards el-perfecto coffee.
Step #1: Boil some water (if you don't know how to do that, you may want to buy this book).
Step #2: While the water is getting there, we prepare the Aeropress. First by having a filter in the filterholder (Pro's design their own metal filter, more flavour they say).
Step #3: Attach it to the Aeropress.
Step #4: Head up to the attic and get that old scale which measures decimal grams. You badly need it to achieve the status as a perfectionist freak.. I mean, to measure the exact amount of coffee to grind. For this type (the Brazilian Fazenda Rainha), my tastebuds and me agreed 12 grams to be the optimal.
Step #5: Grind some of that freshly roasted coffee. I prefer having it grinded a bit coarser that espresso. Less «dense» taste, and more flavours.
Step #6: For this coffee, 12 grams should be perfect. And the scales measures that just fine (as you see, I put the Aeropress on the scales before I switched it on, so it aligns the weight of the Aeropress itself to be 0,0 grams. Hence, it measures only the content of the Aeropress - that would be the coffee -.
Step #7: Find your favorite mug (preferrably pre-heated) and put the Aeropress on top. Now you have decorated your favorite mug with a silk hat, cool eyh?
Step #8: Pour water into the Aeropres. You want to be exact about how much water you pour. To apprx. 12 grams that would be 2.2 deciliters with hot water.
Step #9: Stir! And enjoy the beautiful aroma... however, be quick, this process should only take a few seconds and is critical for the final result. You wouldn't leave the hot water in contact with the coffee for too long. I would say extract it for 10 seconds, and use 10 seconds on the next step, which is:
Step #10: Puuuuuush it like you mean it! Firm, yet controlled. I actually find this to be the most exciting part of the process, don't ask why... (I usually use both hands to stabilize, but I had to keep one hand on the camera when taking this picture).
Step #11: Bring your Aeropress to the sink and remove the filterholder. That should leave you with a nice puck right behind that filter. Now, hold it over your trash can or «dunkeboks» (a specially designed trash can for coffee grounds)
Step #12 and #13: Hygiene! The most important part of any coffee-related activity. Dirty equipment never yields off great coffee, and you should always have that as a first priority. With the Aeropress, cleaning is simpler than ever!
Step #14: Enjoy your coffee! Don't drink it too hot, you won't be able to taste the great flavours then. Wait until it doesn't smoke anymore. Also, you know you have found the right water/amount of coffee ratio when the coffee is relatively brown rather than blackish when holding it under a light or having it outside. To expose that, try having it in a glass rather than a cup. See an example of the color here!
Step #15: Repeat the process for your friends, family, dogs, cats, neighbours and of course yourself!
Happy Aeropressing! Oh, yeah... you may buy this wonder at Ebay. About 250-300 kroner delivered on your door. Or you could of course buy it at Tim Wendelboe if you live close to Oslo, a bit more expensive, but comes with qualified guidance on how to use it. And you have to stop by there anyways, to pick up some of that great Fazenda Rainha!
Step #1: Boil some water (if you don't know how to do that, you may want to buy this book).
Step #2: While the water is getting there, we prepare the Aeropress. First by having a filter in the filterholder (Pro's design their own metal filter, more flavour they say).
Step #3: Attach it to the Aeropress.
Step #4: Head up to the attic and get that old scale which measures decimal grams. You badly need it to achieve the status as a perfectionist freak.. I mean, to measure the exact amount of coffee to grind. For this type (the Brazilian Fazenda Rainha), my tastebuds and me agreed 12 grams to be the optimal.
Step #5: Grind some of that freshly roasted coffee. I prefer having it grinded a bit coarser that espresso. Less «dense» taste, and more flavours.
Step #6: For this coffee, 12 grams should be perfect. And the scales measures that just fine (as you see, I put the Aeropress on the scales before I switched it on, so it aligns the weight of the Aeropress itself to be 0,0 grams. Hence, it measures only the content of the Aeropress - that would be the coffee -.
Step #7: Find your favorite mug (preferrably pre-heated) and put the Aeropress on top. Now you have decorated your favorite mug with a silk hat, cool eyh?
Step #8: Pour water into the Aeropres. You want to be exact about how much water you pour. To apprx. 12 grams that would be 2.2 deciliters with hot water.
Step #9: Stir! And enjoy the beautiful aroma... however, be quick, this process should only take a few seconds and is critical for the final result. You wouldn't leave the hot water in contact with the coffee for too long. I would say extract it for 10 seconds, and use 10 seconds on the next step, which is:
Step #10: Puuuuuush it like you mean it! Firm, yet controlled. I actually find this to be the most exciting part of the process, don't ask why... (I usually use both hands to stabilize, but I had to keep one hand on the camera when taking this picture).
Step #11: Bring your Aeropress to the sink and remove the filterholder. That should leave you with a nice puck right behind that filter. Now, hold it over your trash can or «dunkeboks» (a specially designed trash can for coffee grounds)
Step #12 and #13: Hygiene! The most important part of any coffee-related activity. Dirty equipment never yields off great coffee, and you should always have that as a first priority. With the Aeropress, cleaning is simpler than ever!
Step #14: Enjoy your coffee! Don't drink it too hot, you won't be able to taste the great flavours then. Wait until it doesn't smoke anymore. Also, you know you have found the right water/amount of coffee ratio when the coffee is relatively brown rather than blackish when holding it under a light or having it outside. To expose that, try having it in a glass rather than a cup. See an example of the color here!
Step #15: Repeat the process for your friends, family, dogs, cats, neighbours and of course yourself!
Happy Aeropressing! Oh, yeah... you may buy this wonder at Ebay. About 250-300 kroner delivered on your door. Or you could of course buy it at Tim Wendelboe if you live close to Oslo, a bit more expensive, but comes with qualified guidance on how to use it. And you have to stop by there anyways, to pick up some of that great Fazenda Rainha!
11. august 2008
Prestasjoner: basert på vilje eller penger?
Som det forrige innlegget mitt kom fram til, så drives masteroppgavearbeidet mitt av helt andre motivasjoner enn det man skulle tro. Hovedsaklig så er det erkjennelsen om mestring som motiverer meg til å gjøre en enda bedre jobb, selv om man noen ganger "føler seg som et piano som er i stand til å spille en Mozart, men bare får til Lisa gikk til skolen" (min status på facebook i går etter litt frustrasjon over oppgaven).
Nå kommer det støtte fra forskningen, hvor BI-forsker Bård Kuvaas mener at prestasjonslønn faktisk kan virke demotiverende. En artikkel om dette kan leses her.
Kuvaas kommer fram til syv punkter:
1. Prestasjonslønn virker på kvantitet, men ikke på kvalitet.
2. Prestasjonslønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver.
3. Prestasjonslønn virker på oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resultater som er enkle å måle.
4. Prestasjonsbaserte finansielle incentiver kan ha en direkte effekt på medarbeidernes innsats, men ikke på deres kunnskaper, ferdigheter og evner.
5. Prestasjonslønn få medarbeiderne til å utføre oppgavene raskest mulig med et akseptabelt resultat.
6. Prestasjonslønn vil kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping, som jo er blitt stadig viktigere.
7. Prestasjonslønn kan virke altfor godt, og resultere i manipulering og uetisk adferd.
Nå kommer det støtte fra forskningen, hvor BI-forsker Bård Kuvaas mener at prestasjonslønn faktisk kan virke demotiverende. En artikkel om dette kan leses her.
Kuvaas kommer fram til syv punkter:
1. Prestasjonslønn virker på kvantitet, men ikke på kvalitet.
2. Prestasjonslønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver.
3. Prestasjonslønn virker på oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resultater som er enkle å måle.
4. Prestasjonsbaserte finansielle incentiver kan ha en direkte effekt på medarbeidernes innsats, men ikke på deres kunnskaper, ferdigheter og evner.
5. Prestasjonslønn få medarbeiderne til å utføre oppgavene raskest mulig med et akseptabelt resultat.
6. Prestasjonslønn vil kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping, som jo er blitt stadig viktigere.
7. Prestasjonslønn kan virke altfor godt, og resultere i manipulering og uetisk adferd.
8. august 2008
Masteroppgave-innspurt!
Jeg er nå inne i oppløpssiden av masteroppgaven, et prosjekt som har vart mange flere runder enn vi trodde i første omgang. Det har også vært en emosjonell berg-og-dalbane med gode og dårlige magefølelser om hverandre. «Nå går det bra, dette stoffet er virkelig bra og dette skal jeg få til, for nå føler jeg at ting går bra.» Og i neste sekund, så tenker jeg «nei, nei, nei, nei... dette går jo ikke an, hvordan skal jeg få til det? Det er jo ikke mulig å gjøre noe basert på det stoffet vi har tilgjengelig». Og sånn har det gått. Stort sett hele tiden. Innleveringsfristen er 1. september, så vi har fortsatt litt tid igjen, basert på at vi har planlagt å ha ferdig et utkast om tre dager. Men man lærer av dette og, ikke minst hvor viktig det er med motivasjon, oppmuntrende ord og skryt. Man trenger ikke mye drivstoff for å orke en runde til, det holder med et lyst øyeblikk og oppmuntring. Faktisk er det ikke gulroten i enden som driver meg, men de små tingene underveis.
Dette kan jo også være noe å tenke på for en bedrift som vurderer å innføre bonuser til sine ansatte: bonuser er ikke drivkraften som får en ikke til å gjøre en bedre jobb, men så lenge man trives vil man uansett gjøre sitt ytterste.
Angående bildet, så er det litt morsomt: alle arkene rundt er der egentlig bare for å drive meg til å jobbe. Absolutt alt har jeg som pdf-er på maskinen, og jeg jobber vesentlig raskere med elektroniske utgaver av dokumenter enn de som er skrevet ut på papir.
En tørsteslukker
Hva er egentlig forskjellen på en dyr whiskey (ja, den irske utgaven skrives slik) og dyrt vann? Begge har vært gjennom store prosesser som fører til det ferdige produktet som tappes på flaske. Jeg leste nylig en bok om vin hvor de anbefalte å studere etiketten dersom du var usikker på hvilken vin du skulle velge. En vinbonde som er stolt av produktet sitt vil gjøre flasken penest mulig, framfor en vinbonde som ikke har fullt så god vin, og som lager en fargerik etikett som trekker masse oppmerksomhet.
Jeg er litt usikker på hvor man skal kategorisere Bling H2O på denne skalaen. Er det en flaske som skriker etter oppmerksomhet med sine 60-ognoe swarovski-krystaller montert utpå flasken, eller gjenspeiler det et vann av skyhøy kvalitet? Den diskusjonen kan helles gjøres på et overopphetet forum på VG.no, men faktum er at Deli de Luca selger en flaske vann til 650 kroner for 0,7 liter. Det gir en literpris 928 kroner. Ettersom vann ikke er avgiftsbelagt, ville den samme flasken kostet 742 kroner per liter om du kjøpte den på danskebåten - ikke at de selger den da.
Denne flasken kan minne litt om iPhone-programmet I am rich, som selges til 5000 kroner på iTunes app store. Man tar et relativt normalt produkt, overpriser det fullstendig, og lanserer det i en lekker innpakning. I Bling H2O sitt tilfelle, til tross for at kildevannet er renset ni ganger med forskjellige teknikker og gudene-vet-hva, så er det innpakningen som koster. Og kanskje det imaget du utstråler når du står på Deli de Luca med seks meter kø bak deg og bestiller en Bling H2O, eller bare «H2O» som den kalles i kantina på BI.
31. juli 2008
Joakim liker...
Den meget simple, men likevel fantastisk underholdene leken. Eller kall det søkemotorkabal om du vil. Poenget er å søke i google etter "*Navnet ditt* liker" og liste opp de ti første sitatene google finner om navnet ditt. I mitt tilfelle blir det "Joakim liker", og resulatet ser man nedenfor:
1. Joakim liker å fortelle sine venner uviktige fakta opplysninger om stedet de tilfeldigvis befinner seg, ting de egentlig ikke har interresse for å vite.
2. Joakim liker å sykle, spille fotball, bil og være sammen med kjæresten og vennene sine.
3. Joakim liker å feste og nyter livet.
4. Joakim liker å skrive om seg selv i tredje person.
5. Joakim liker den godt, og er ikke alene om det :).
6. Joakim liker å fordype seg i mørke stemninger.
7. Joakim liker ikke når alle synger samtidig og da holder han seg for ørene og "sier" at alle skal slutte.
8. Joakim liker absolutt ikke butikker.
9. Joakim liker ikke å tape.
10. Joakim liker seg i snøen.
1. Joakim liker å fortelle sine venner uviktige fakta opplysninger om stedet de tilfeldigvis befinner seg, ting de egentlig ikke har interresse for å vite.
2. Joakim liker å sykle, spille fotball, bil og være sammen med kjæresten og vennene sine.
3. Joakim liker å feste og nyter livet.
4. Joakim liker å skrive om seg selv i tredje person.
5. Joakim liker den godt, og er ikke alene om det :).
6. Joakim liker å fordype seg i mørke stemninger.
7. Joakim liker ikke når alle synger samtidig og da holder han seg for ørene og "sier" at alle skal slutte.
8. Joakim liker absolutt ikke butikker.
9. Joakim liker ikke å tape.
10. Joakim liker seg i snøen.
27. juli 2008
Agurknytt-nytt, eller er det agurk-nytt nytt? eller agurknyttnytt?
Dagbladet sin nettredaksjon er tydligvis fyllt opp med unge, lovende journalistspirer som alle prøver å hevde seg for redaktøren. RSS-feederen min gir referanser til den samme artikkelen, men med opptil tre forskjellige overskrifter. Tydligvis noen som er litt usikre på om man-skal-bruke-bindestrek mellom sammensatte ord. Løsningen er å publisere èn overskrift med, og èn overskrift uten. Når det gjelder Barack Obama-overskriften, så har det tydligvis vært en konkurranse på gang. "Hvem kan lage den beste overskriften, og være først til å publisere den?". Tre linker til samme artikkel, med tre nesten like overskrifter. Kanskje dette er den nye måten å bruke bold eller emphasis i RSS-feeds?
23. juli 2008
Tommyball-regler og espressomaskinimport
Årets beste uttalelse kommer fra Guttorm Petterson i Norske Filmbyråers Forening. Han gikk i strupen på iTunes sin amerikanske filmtjeneste, som via noen omveier også kan benyttes av norske forbrukere. Herr Petterson mente at dette er konkurransevridende, og at myndighetene burde se på saken. For å sitere Petterson: «Vi må nå se på om det er noe vi kan gjøre for å forsinke utviklingen».
Jeg er lei meg på Pettersons vegne, og oversender han pensumlisten i mastergradsfaget Strategiteknologi og teknologisk strategi (GRA 6821) ved Handelshøyskolen BI.
Dette leder over i saken jeg egentlig ønsket å belyse. Basert på forrige innlegg, så er det mange som spør meg om kafferelaterte spørsmål. "Hvilken espressomaskin bør jeg kjøpe?" er gjengangeren. Svaret mitt har alltid vært det samme, nemlig en Rancilio Silvia espressomaskin og Rancilio Rocky espressokvern. I Norge så er dette en pakke som totalt ligger på rundt 9000 kroner, dersom man pruter litt. Jeg er en person som gjerne støtter opp om små, lokale bedrifter som gjør det de kan for å overleve, men har ikke noe til overs for arroganse og byrokrati-tilnærming for å få ting som man vil. Saken er nemlig at man kan få den nøyaktig samme pakken i Sverige for ca 5800 norske kroner (pluss ca 500 i frakt). Uansett så kan man spare hele 2300 kroner på å handle i Sverige, og da får man det attpåtil levert på døra. Framfor å møte konkurransen, så inngikk den norske importøren en avtale med Rancilio i Italia om å hindre parallellimport til Norge. Det vil si at svenske butikker kan ikke lenger selge Rancilio til nordmenn uten at det får konsekvenser for dem.
Slik arroganse bygger ikke min tillit, og de svenske forhandlerne gjør det de kan for å sørge for at også nordmenn kan få Rancilio til akseptable priser ved å fasilitere Poste Restante sendinger (de sender til et postkontor i Strømstad, og så må du hente det der).
Det du kanskje tenker nå er at disse svenske forhandlerne selger Rancilio til en latterlig lav pris, som de bare skal konkurrere på for å hevde seg. Men det er feil, Rancilio koster faktisk enda mindre i mange europeiske land.
Moralen i historien er at bedrifter må stå oppreist og møte konkurransen med de midlene de har tilgjengelig. Å bygge opp bedriften sin på et lovverk som hindrer konkurranse er en kortsiktig oppskrift på suksess, og man går fort på en smell den dagen lovene fjernes. Samtidig vil jeg si at dette ikke er noen måte å henge ut den norske importøren, som yter glitrende kundeservice og oppfølging av sine kunder. Men business er business, og denne bloggen dreier seg om - you guessed it - business!
Jeg er lei meg på Pettersons vegne, og oversender han pensumlisten i mastergradsfaget Strategiteknologi og teknologisk strategi (GRA 6821) ved Handelshøyskolen BI.
Dette leder over i saken jeg egentlig ønsket å belyse. Basert på forrige innlegg, så er det mange som spør meg om kafferelaterte spørsmål. "Hvilken espressomaskin bør jeg kjøpe?" er gjengangeren. Svaret mitt har alltid vært det samme, nemlig en Rancilio Silvia espressomaskin og Rancilio Rocky espressokvern. I Norge så er dette en pakke som totalt ligger på rundt 9000 kroner, dersom man pruter litt. Jeg er en person som gjerne støtter opp om små, lokale bedrifter som gjør det de kan for å overleve, men har ikke noe til overs for arroganse og byrokrati-tilnærming for å få ting som man vil. Saken er nemlig at man kan få den nøyaktig samme pakken i Sverige for ca 5800 norske kroner (pluss ca 500 i frakt). Uansett så kan man spare hele 2300 kroner på å handle i Sverige, og da får man det attpåtil levert på døra. Framfor å møte konkurransen, så inngikk den norske importøren en avtale med Rancilio i Italia om å hindre parallellimport til Norge. Det vil si at svenske butikker kan ikke lenger selge Rancilio til nordmenn uten at det får konsekvenser for dem.
Slik arroganse bygger ikke min tillit, og de svenske forhandlerne gjør det de kan for å sørge for at også nordmenn kan få Rancilio til akseptable priser ved å fasilitere Poste Restante sendinger (de sender til et postkontor i Strømstad, og så må du hente det der).
Det du kanskje tenker nå er at disse svenske forhandlerne selger Rancilio til en latterlig lav pris, som de bare skal konkurrere på for å hevde seg. Men det er feil, Rancilio koster faktisk enda mindre i mange europeiske land.
Moralen i historien er at bedrifter må stå oppreist og møte konkurransen med de midlene de har tilgjengelig. Å bygge opp bedriften sin på et lovverk som hindrer konkurranse er en kortsiktig oppskrift på suksess, og man går fort på en smell den dagen lovene fjernes. Samtidig vil jeg si at dette ikke er noen måte å henge ut den norske importøren, som yter glitrende kundeservice og oppfølging av sine kunder. Men business er business, og denne bloggen dreier seg om - you guessed it - business!
18. juli 2008
Four steps to good coffee
Considering investing a large amount into that new fancy semi-automatic "can-do-everything" coffeemachine? Which of course sets you back half of your monthly paycheck, but yields of great coffee for years to come? To things: you do not have to spend half your paycheck, a day's worth of income should to it. Second: that mega-super-duper machine you have on top of your wish-list just doesn't make great coffee. It even won't produce espresso, per definition. I know you won't listen to me, but just read these words and pretend to agree: You will not be able to make espresso unless spending considerable amounts of time, effort and sweat into it. Espresso is not a pre-produced luxury commodity like wine, but a liquid you have to create yourself, given the right tools and raw materials (that is, freshly roasted coffee beens).
Nevertheless, what do you need to create something that is better than a fancy and pricy "espresso machine", to just a fraction of the price? You won't be able to make espresso, but you'll get as close as possible without pursuing it as your new time-consuming hobby. Well, you need four things, also depending on how much coffee you drink or how many coffee-drinking friends you have (they will come back for more coffee after you master the easily adopted technique of handling these four pieces of equipment).
1. A coffee grinder
It is the heart of any coffee production, and you may never again drink pre-grinded coffee after having tasting what fresh grinds do to the taste of your cup. The quality of the grinder is depending on the purpose, but buy as high quality as you can afford. It's really worth it! Myself, I have the Compak K-3 grinder, a bargain at its price of 2750 kroner (350 euros). This is the most pricey piece of coffee equipment you will have, the rest costs just a fraction.
2. An Aeropress
This incredible little "makes-one-cup-at-the-time" plastic thingie simply creates awsome coffee, given that you treat it right. And the best of all, it's your for about 250 kroner including shipping from eBay (few retailers in Norway, so far). The Aeropress is great if you only want one cup of coffee. It's easy to use and clean, and it's creating that cup of coffee in less than a minute! Just what you need!
3. A Bialetti coffee maker
Also known as the mocha pot, this thing creates what's called mocha (no, not chocolate flavoured coffee), which is closely related to espresso. The main difference is that the coffee is created at considerably lower pressure, and with steam water rather than just hot water. Just like the Aeropress, it is easy to use, but you may need a couple of tips to avoid bitterness. When mastering this piece, you create coffee that is greater than almost all expensive "espresso machines" out there. It's a bargain at its cheap 250 kroners. Oh, and, do not by a large one "just in case". Go for the three-cup size, and repeat the process if you need to make six cups.
4. A french press
Sometimes you have friends on visit, or you are having a hand-in you started on way to late. So, you need enough coffee to serve all at once. A french press is what you need. It produces better coffee than any drip-coffe machine, and is really a swift to use. This thing also have some secrets that may increase the taste of the coffee significantly, but the most important is to NEVER leave the coffee in the french press, but pour the coffee into another container. If it is left in the french press, the coffee grounds will emit a bitter taste to your coffee.
5. And of course, the fifth element...
Freshly roasted coffee. I cannot underline this enough. Your coffee supplier need to know when the coffee was roasted (the date), and it should not be older than two weeks from purchase. Then you will have about a week to drink it, if you are to enjoy the best taste characteristics of the coffee. Quality coffee is costly, but it is absolutely worth it. Cheapest bag of quality is about 60 kroner per 250 grams. See Temperato, Java, Stockfleths, Tim Wendelboe, and in emergeny cases Kaffebrenneriet, to acquire high quality coffee.
Need more information, just leave me a comment and I can elaborate on this topic all the way into the next century.
Nevertheless, what do you need to create something that is better than a fancy and pricy "espresso machine", to just a fraction of the price? You won't be able to make espresso, but you'll get as close as possible without pursuing it as your new time-consuming hobby. Well, you need four things, also depending on how much coffee you drink or how many coffee-drinking friends you have (they will come back for more coffee after you master the easily adopted technique of handling these four pieces of equipment).
1. A coffee grinder
It is the heart of any coffee production, and you may never again drink pre-grinded coffee after having tasting what fresh grinds do to the taste of your cup. The quality of the grinder is depending on the purpose, but buy as high quality as you can afford. It's really worth it! Myself, I have the Compak K-3 grinder, a bargain at its price of 2750 kroner (350 euros). This is the most pricey piece of coffee equipment you will have, the rest costs just a fraction.
2. An Aeropress
This incredible little "makes-one-cup-at-the-time" plastic thingie simply creates awsome coffee, given that you treat it right. And the best of all, it's your for about 250 kroner including shipping from eBay (few retailers in Norway, so far). The Aeropress is great if you only want one cup of coffee. It's easy to use and clean, and it's creating that cup of coffee in less than a minute! Just what you need!
3. A Bialetti coffee maker
Also known as the mocha pot, this thing creates what's called mocha (no, not chocolate flavoured coffee), which is closely related to espresso. The main difference is that the coffee is created at considerably lower pressure, and with steam water rather than just hot water. Just like the Aeropress, it is easy to use, but you may need a couple of tips to avoid bitterness. When mastering this piece, you create coffee that is greater than almost all expensive "espresso machines" out there. It's a bargain at its cheap 250 kroners. Oh, and, do not by a large one "just in case". Go for the three-cup size, and repeat the process if you need to make six cups.
4. A french press
Sometimes you have friends on visit, or you are having a hand-in you started on way to late. So, you need enough coffee to serve all at once. A french press is what you need. It produces better coffee than any drip-coffe machine, and is really a swift to use. This thing also have some secrets that may increase the taste of the coffee significantly, but the most important is to NEVER leave the coffee in the french press, but pour the coffee into another container. If it is left in the french press, the coffee grounds will emit a bitter taste to your coffee.
5. And of course, the fifth element...
Freshly roasted coffee. I cannot underline this enough. Your coffee supplier need to know when the coffee was roasted (the date), and it should not be older than two weeks from purchase. Then you will have about a week to drink it, if you are to enjoy the best taste characteristics of the coffee. Quality coffee is costly, but it is absolutely worth it. Cheapest bag of quality is about 60 kroner per 250 grams. See Temperato, Java, Stockfleths, Tim Wendelboe, and in emergeny cases Kaffebrenneriet, to acquire high quality coffee.
Need more information, just leave me a comment and I can elaborate on this topic all the way into the next century.
14. juli 2008
En era går mot slutten
Idag tikket min aller siste eksamenskarakter inn. Det ble en B, og jeg kan ikke være annet enn strålende fornøyd med det. Min kompetanse innen innovasjon og administrasjon av små selskaper er dokumentert, om enn på et veldig grunnleggende nivå. Som alle vet, så er virkeligheten forskjellig fra skolebøkene, og hvor gjeldende den kompetansen er i dagliglivet får vise seg. Men mastergraden er snart unnagjort, og disse dagene går med på å ligge på stranda og slikke sol og bade til å skrive masteroppgave, som akkurat nå føles som et evighetsprosjekt. Vi er ferdig med et førsteutkast, men det er langtfra et ekte førsteutkast, så fristen for å være ferdig med det er 11. august. Da har vi ambisjoner om å ha et dokument klart som vi mener kan leveres.
Det er rart med alt som går mot slutten. Det virker som om tiden har gått fort, men når jeg begynner å tenke gjennom alt som har vært gjort, så har to år jaggu tatt to år også! Ingenting har kommet gratis, kanskje bortsett fra svadafaget Corporate Social Responsibility (svada når det gjelder pensum, men faktisk et av de mer håndfaste fagene i løpet av mastergraden når det gjelder læring av ord og uttrykk som faktisk brukes).
Men nå er det back to business, til masteroppgaven som har arbeidstittelen "A value-creation perspective on strategic alliances between small and large firms".
Det er rart med alt som går mot slutten. Det virker som om tiden har gått fort, men når jeg begynner å tenke gjennom alt som har vært gjort, så har to år jaggu tatt to år også! Ingenting har kommet gratis, kanskje bortsett fra svadafaget Corporate Social Responsibility (svada når det gjelder pensum, men faktisk et av de mer håndfaste fagene i løpet av mastergraden når det gjelder læring av ord og uttrykk som faktisk brukes).
Men nå er det back to business, til masteroppgaven som har arbeidstittelen "A value-creation perspective on strategic alliances between small and large firms".
Finally Monday!
La oss feire med Amerikanernes høye grad av inkompetanse hva verdenskunnskap angår. Greit nok at de ikke vet svarene på alle disse spørsmålene, de bor tross alt på den andre siden av kloden og har mer enn nok amerikansk historie proppet inn i hodene. Men det er jo god underholdning, læll.
Og for å jevne ut ting, så følger den britiske utgaven under (men her spør de riktignok mye yngre folk, men til gjengjeld er spørsmålene myyye lettere og dreier seg stort sett om spørsmål som angår deres eget land).
Og for å jevne ut ting, så følger den britiske utgaven under (men her spør de riktignok mye yngre folk, men til gjengjeld er spørsmålene myyye lettere og dreier seg stort sett om spørsmål som angår deres eget land).
7. juli 2008
Karrierejeger søker karrierejag
Det tikker mot sommerferie, og allerede er det mange som har signert arbeidskontrakter med ivrige arbeidsgivere. De aller ivrigste var ute å søkte etter studenter allerede to uker etter at skoleåret var startet, og de førte kontraktene ble signert en ukes tid etter det igjen. I følge BI Karriereservice var det i fjor 15% som hadde jobben i boks før jul, mens ytterligere 50% signerte arbeidskontrakt før studiene var fullført. Dermed hadde 65% av kullet sikret seg jobb før masteroppgaven ble levert. Det er ingenting som indikerer at arbeidsmarkedet er roligere i år, selv om enkelte IT-aktører har blitt noe risikoaverse etter små enkelthendelser, og roet ned ansettelsestempoet. Resten av næringslivet har tilsynelatende ikke latt seg påvirke av nedgangstider i USA, der selv Harvard-studenter får merke forskjellen. Mens det i fjor var 73% som sikret seg respekterte jobber før studiene var avsluttet, er dette tallet nå nede i 66%.
Til tross for at mange har sikret seg jobb i god tid før studiene er over, og noen til og med har begynt å jobbe, så lar den rette jobben vente på seg for min del. Jeg har søkt litt, og vært på noen intervjuer, men det har ikke blitt noe napp enda. Det er hard konkurranse, hovedsaklig mot kandidater med erfaring. Jeg skjønner godt at dersom en arbeidsgiver kan velge mellom en nyutdannet, eller en person med et par års innsikt i arbeidslivet, så er valget enkelt. Uansett så er jeg klar over at jeg har en god og anerkjent utdannelse, og det er to ting jeg har bestemt meg for når det gjelder jobbsøkingen min:
1. Jeg går ikke ned i krav til arbeidsgiver for å få meg jobb raskere
2. Jeg justerer ikke lønnsforventningene kun for å sikre meg jobben
Argumentene som dette er som følger:
1. Jeg har en attraktiv bakgrunn, og for å opprettholde den kompetansen jeg har bygget, og ikke minst bygge videre kompetanse så ønsker jeg meg aller mest en jobb hvor jeg kan få utnyttet minst litt av det jeg har lært på skolen de siste to årene. I tillegg så ønsker jeg en jobb hvor jeg åpner for flere muligheter, framfor å begrense mulighetene. Et internasjonalt miljø teller positivt, og det samme gjør et tverrfaglig miljø med ulik kompetanse i alle aldre. Et godt arbeidsmiljø er heller ingen ulempe (men litt vanskelig å avsløre ex-ante).
2. Hvis jeg er villig til å gå ned i lønn bare for å få jobben, hva kommer jeg til å gjøre med kundene da? Man driver business, og gjør man det ordentlig, så fokuserer man på kvalitet framfor pris. Hvis jeg er beskjeden med lønnsforventninger, så sender jeg signaler som bør få arbeidsgiver til å se en stor rød varsellampe. Når det er sagt, så er jeg fullt klar over at jeg er nyutdannet og er relativt kostbar (uproduktiv?) for et selskap den første tiden. Jeg trenger ikke å gå ut med høyest lønn på kullet, men jeg vet godt hva gjennomsnittet er. Og selv om jeg ikke har behov for å være gjennomsnittlig som person, så er gjennomsnittlig lønn helt supert. Jeg er mer opptatt av hva arbeidsplassen kan gjøre for meg om to år, framfor hva de kan gjøre for meg i dag.
Når dette er sagt, så er jeg egentlig ikke fastlåst på en spesiell bransje jeg ønsker å jobbe i. Jeg har andre kriterier enn bransje, men synes for eksempel at IT er mer spennende enn varehandel. Samtidig er energi mer spennende enn shipping.
Uansett så stresser jeg ikke (enda). Markedet er fullt av jobber over sommerferien, og da er jeg klar med nyslipte søknader og en CV med attraktiv kompetanse. Og skal man se positivt på det, så har jo den potensielle søkermassen gått ned fra 450 til 155 personer hva nyutdannede fra BI angår. Nei, jeg sier ikke at jeg ikke er et konkurransemenneske. Men jeg gleder meg til å se hvilke stillinger som blir lagt ut, og synes alltid det er spennende å møte de som skal intervjue meg. Jeg har ikke vært på veldig mange intervjuer så langt, men folk har alltid vært forskjellige. Mest overraskende var et selskap jeg var på to intervjuer på i vinter (to stillinger i to forskjellige avdelinger). Det første intervjuet var kjempestemning og godt humør mellom de tre som intervjuet meg, mens på det andre intervjuet var stemningen vesentlig mer seriøs og fokusert. Fasiten fikk jeg etterpå via noen som jobber i selskapet, de i den første avdelingen hadde et fenomenalt samhold på jobben, mens den andre avdelingen ikke hadde den samme "glede-seg-til-å-gå-på-jobben" stemningen.
Og det er vel det viktigste. Hvis noen spør hvor lenge jeg tror jeg vil være i stillingen, så svarer jeg "så lenge jeg trives". Hvis jeg takker ja til en jobb, så har jeg har ingen andre planer eller hensikter enn å fokusere langsiktig. Dersom jeg på forhånd vet at jeg bare vil være her et år eller to, så vil jeg enkelt og greit ikke takke ja til jobben.
Og med dette så runder jeg av dette sammensuriet, mens jeg egentlig lurer på om jeg virkelig er en karrierejeger. I følge BI Karriereservice så kjennetegnes en karrierejeger som:
Er utålmodig
Har god selvtillitt
Har evne til å formidle sine ambisjoner
Er åpen og utadvendt
Er flink til å bygge nettverk og tør å ta kontakt med relevante folk
Er kjent med folk i næringslivet
Engasjerer seg
Tar gjerne lederverv som student
Vil ta og få ansvar
Har stor arbeidskapaistet
Mange gjør det også godt faglig
Er sosial, og har venner
Kjøper aksjer
Har ofte deltidsjobb som student innenfor et relevant miljø
Har en viss fokus på penger
Opptatt av tittel og status
Det får være opp til de som kjenner meg å vite det rette svaret på punktene over. For arbeidsgivere så sier jeg bare, ta utfordringen og finn det ut!
Til tross for at mange har sikret seg jobb i god tid før studiene er over, og noen til og med har begynt å jobbe, så lar den rette jobben vente på seg for min del. Jeg har søkt litt, og vært på noen intervjuer, men det har ikke blitt noe napp enda. Det er hard konkurranse, hovedsaklig mot kandidater med erfaring. Jeg skjønner godt at dersom en arbeidsgiver kan velge mellom en nyutdannet, eller en person med et par års innsikt i arbeidslivet, så er valget enkelt. Uansett så er jeg klar over at jeg har en god og anerkjent utdannelse, og det er to ting jeg har bestemt meg for når det gjelder jobbsøkingen min:
1. Jeg går ikke ned i krav til arbeidsgiver for å få meg jobb raskere
2. Jeg justerer ikke lønnsforventningene kun for å sikre meg jobben
Argumentene som dette er som følger:
1. Jeg har en attraktiv bakgrunn, og for å opprettholde den kompetansen jeg har bygget, og ikke minst bygge videre kompetanse så ønsker jeg meg aller mest en jobb hvor jeg kan få utnyttet minst litt av det jeg har lært på skolen de siste to årene. I tillegg så ønsker jeg en jobb hvor jeg åpner for flere muligheter, framfor å begrense mulighetene. Et internasjonalt miljø teller positivt, og det samme gjør et tverrfaglig miljø med ulik kompetanse i alle aldre. Et godt arbeidsmiljø er heller ingen ulempe (men litt vanskelig å avsløre ex-ante).
2. Hvis jeg er villig til å gå ned i lønn bare for å få jobben, hva kommer jeg til å gjøre med kundene da? Man driver business, og gjør man det ordentlig, så fokuserer man på kvalitet framfor pris. Hvis jeg er beskjeden med lønnsforventninger, så sender jeg signaler som bør få arbeidsgiver til å se en stor rød varsellampe. Når det er sagt, så er jeg fullt klar over at jeg er nyutdannet og er relativt kostbar (uproduktiv?) for et selskap den første tiden. Jeg trenger ikke å gå ut med høyest lønn på kullet, men jeg vet godt hva gjennomsnittet er. Og selv om jeg ikke har behov for å være gjennomsnittlig som person, så er gjennomsnittlig lønn helt supert. Jeg er mer opptatt av hva arbeidsplassen kan gjøre for meg om to år, framfor hva de kan gjøre for meg i dag.
Når dette er sagt, så er jeg egentlig ikke fastlåst på en spesiell bransje jeg ønsker å jobbe i. Jeg har andre kriterier enn bransje, men synes for eksempel at IT er mer spennende enn varehandel. Samtidig er energi mer spennende enn shipping.
Uansett så stresser jeg ikke (enda). Markedet er fullt av jobber over sommerferien, og da er jeg klar med nyslipte søknader og en CV med attraktiv kompetanse. Og skal man se positivt på det, så har jo den potensielle søkermassen gått ned fra 450 til 155 personer hva nyutdannede fra BI angår. Nei, jeg sier ikke at jeg ikke er et konkurransemenneske. Men jeg gleder meg til å se hvilke stillinger som blir lagt ut, og synes alltid det er spennende å møte de som skal intervjue meg. Jeg har ikke vært på veldig mange intervjuer så langt, men folk har alltid vært forskjellige. Mest overraskende var et selskap jeg var på to intervjuer på i vinter (to stillinger i to forskjellige avdelinger). Det første intervjuet var kjempestemning og godt humør mellom de tre som intervjuet meg, mens på det andre intervjuet var stemningen vesentlig mer seriøs og fokusert. Fasiten fikk jeg etterpå via noen som jobber i selskapet, de i den første avdelingen hadde et fenomenalt samhold på jobben, mens den andre avdelingen ikke hadde den samme "glede-seg-til-å-gå-på-jobben" stemningen.
Og det er vel det viktigste. Hvis noen spør hvor lenge jeg tror jeg vil være i stillingen, så svarer jeg "så lenge jeg trives". Hvis jeg takker ja til en jobb, så har jeg har ingen andre planer eller hensikter enn å fokusere langsiktig. Dersom jeg på forhånd vet at jeg bare vil være her et år eller to, så vil jeg enkelt og greit ikke takke ja til jobben.
Og med dette så runder jeg av dette sammensuriet, mens jeg egentlig lurer på om jeg virkelig er en karrierejeger. I følge BI Karriereservice så kjennetegnes en karrierejeger som:
Er utålmodig
Har god selvtillitt
Har evne til å formidle sine ambisjoner
Er åpen og utadvendt
Er flink til å bygge nettverk og tør å ta kontakt med relevante folk
Er kjent med folk i næringslivet
Engasjerer seg
Tar gjerne lederverv som student
Vil ta og få ansvar
Har stor arbeidskapaistet
Mange gjør det også godt faglig
Er sosial, og har venner
Kjøper aksjer
Har ofte deltidsjobb som student innenfor et relevant miljø
Har en viss fokus på penger
Opptatt av tittel og status
Det får være opp til de som kjenner meg å vite det rette svaret på punktene over. For arbeidsgivere så sier jeg bare, ta utfordringen og finn det ut!
Abonner på:
Innlegg (Atom)