Joakim liker...

Den meget simple, men likevel fantastisk underholdene leken. Eller kall det søkemotorkabal om du vil. Poenget er å søke i google etter "*Navnet ditt* liker" og liste opp de ti første sitatene google finner om navnet ditt. I mitt tilfelle blir det "Joakim liker", og resulatet ser man nedenfor:

1. Joakim liker å fortelle sine venner uviktige fakta opplysninger om stedet de tilfeldigvis befinner seg, ting de egentlig ikke har interresse for å vite.

2. Joakim liker å sykle, spille fotball, bil og være sammen med kjæresten og vennene sine.

3. Joakim liker å feste og nyter livet.

4. Joakim liker å skrive om seg selv i tredje person.

5. Joakim liker den godt, og er ikke alene om det :).

6. Joakim liker å fordype seg i mørke stemninger.

7. Joakim liker ikke når alle synger samtidig og da holder han seg for ørene og "sier" at alle skal slutte.

8. Joakim liker absolutt ikke butikker.

9. Joakim liker ikke å tape.

10. Joakim liker seg i snøen.

Agurknytt-nytt, eller er det agurk-nytt nytt? eller agurknyttnytt?

Dagbladet sin nettredaksjon er tydligvis fyllt opp med unge, lovende journalistspirer som alle prøver å hevde seg for redaktøren. RSS-feederen min gir referanser til den samme artikkelen, men med opptil tre forskjellige overskrifter. Tydligvis noen som er litt usikre på om man-skal-bruke-bindestrek mellom sammensatte ord. Løsningen er å publisere èn overskrift med, og èn overskrift uten. Når det gjelder Barack Obama-overskriften, så har det tydligvis vært en konkurranse på gang. "Hvem kan lage den beste overskriften, og være først til å publisere den?". Tre linker til samme artikkel, med tre nesten like overskrifter. Kanskje dette er den nye måten å bruke bold eller emphasis i RSS-feeds?

Tommyball-regler og espressomaskinimport

Årets beste uttalelse kommer fra Guttorm Petterson i Norske Filmbyråers Forening. Han gikk i strupen på iTunes sin amerikanske filmtjeneste, som via noen omveier også kan benyttes av norske forbrukere. Herr Petterson mente at dette er konkurransevridende, og at myndighetene burde se på saken. For å sitere Petterson: «Vi må nå se på om det er noe vi kan gjøre for å forsinke utviklingen».

Jeg er lei meg på Pettersons vegne, og oversender han pensumlisten i mastergradsfaget Strategiteknologi og teknologisk strategi (GRA 6821) ved Handelshøyskolen BI.

Dette leder over i saken jeg egentlig ønsket å belyse. Basert på forrige innlegg, så er det mange som spør meg om kafferelaterte spørsmål. "Hvilken espressomaskin bør jeg kjøpe?" er gjengangeren. Svaret mitt har alltid vært det samme, nemlig en Rancilio Silvia espressomaskin og Rancilio Rocky espressokvern. I Norge så er dette en pakke som totalt ligger på rundt 9000 kroner, dersom man pruter litt. Jeg er en person som gjerne støtter opp om små, lokale bedrifter som gjør det de kan for å overleve, men har ikke noe til overs for arroganse og byrokrati-tilnærming for å få ting som man vil. Saken er nemlig at man kan få den nøyaktig samme pakken i Sverige for ca 5800 norske kroner (pluss ca 500 i frakt). Uansett så kan man spare hele 2300 kroner på å handle i Sverige, og da får man det attpåtil levert på døra. Framfor å møte konkurransen, så inngikk den norske importøren en avtale med Rancilio i Italia om å hindre parallellimport til Norge. Det vil si at svenske butikker kan ikke lenger selge Rancilio til nordmenn uten at det får konsekvenser for dem.

Slik arroganse bygger ikke min tillit, og de svenske forhandlerne gjør det de kan for å sørge for at også nordmenn kan få Rancilio til akseptable priser ved å fasilitere Poste Restante sendinger (de sender til et postkontor i Strømstad, og så må du hente det der).

Det du kanskje tenker nå er at disse svenske forhandlerne selger Rancilio til en latterlig lav pris, som de bare skal konkurrere på for å hevde seg. Men det er feil, Rancilio koster faktisk enda mindre i mange europeiske land.

Moralen i historien er at bedrifter må stå oppreist og møte konkurransen med de midlene de har tilgjengelig. Å bygge opp bedriften sin på et lovverk som hindrer konkurranse er en kortsiktig oppskrift på suksess, og man går fort på en smell den dagen lovene fjernes. Samtidig vil jeg si at dette ikke er noen måte å henge ut den norske importøren, som yter glitrende kundeservice og oppfølging av sine kunder. Men business er business, og denne bloggen dreier seg om - you guessed it - business!

Four steps to good coffee

Considering investing a large amount into that new fancy semi-automatic "can-do-everything" coffeemachine? Which of course sets you back half of your monthly paycheck, but yields of great coffee for years to come? To things: you do not have to spend half your paycheck, a day's worth of income should to it. Second: that mega-super-duper machine you have on top of your wish-list just doesn't make great coffee. It even won't produce espresso, per definition. I know you won't listen to me, but just read these words and pretend to agree: You will not be able to make espresso unless spending considerable amounts of time, effort and sweat into it. Espresso is not a pre-produced luxury commodity like wine, but a liquid you have to create yourself, given the right tools and raw materials (that is, freshly roasted coffee beens).

Nevertheless, what do you need to create something that is better than a fancy and pricy "espresso machine", to just a fraction of the price? You won't be able to make espresso, but you'll get as close as possible without pursuing it as your new time-consuming hobby. Well, you need four things, also depending on how much coffee you drink or how many coffee-drinking friends you have (they will come back for more coffee after you master the easily adopted technique of handling these four pieces of equipment).



1. A coffee grinder
It is the heart of any coffee production, and you may never again drink pre-grinded coffee after having tasting what fresh grinds do to the taste of your cup. The quality of the grinder is depending on the purpose, but buy as high quality as you can afford. It's really worth it! Myself, I have the Compak K-3 grinder, a bargain at its price of 2750 kroner (350 euros). This is the most pricey piece of coffee equipment you will have, the rest costs just a fraction.


2. An Aeropress
This incredible little "makes-one-cup-at-the-time" plastic thingie simply creates awsome coffee, given that you treat it right. And the best of all, it's your for about 250 kroner including shipping from eBay (few retailers in Norway, so far). The Aeropress is great if you only want one cup of coffee. It's easy to use and clean, and it's creating that cup of coffee in less than a minute! Just what you need!


3. A Bialetti coffee maker
Also known as the mocha pot, this thing creates what's called mocha (no, not chocolate flavoured coffee), which is closely related to espresso. The main difference is that the coffee is created at considerably lower pressure, and with steam water rather than just hot water. Just like the Aeropress, it is easy to use, but you may need a couple of tips to avoid bitterness. When mastering this piece, you create coffee that is greater than almost all expensive "espresso machines" out there. It's a bargain at its cheap 250 kroners. Oh, and, do not by a large one "just in case". Go for the three-cup size, and repeat the process if you need to make six cups.


4. A french press
Sometimes you have friends on visit, or you are having a hand-in you started on way to late. So, you need enough coffee to serve all at once. A french press is what you need. It produces better coffee than any drip-coffe machine, and is really a swift to use. This thing also have some secrets that may increase the taste of the coffee significantly, but the most important is to NEVER leave the coffee in the french press, but pour the coffee into another container. If it is left in the french press, the coffee grounds will emit a bitter taste to your coffee.


5. And of course, the fifth element...
Freshly roasted coffee. I cannot underline this enough. Your coffee supplier need to know when the coffee was roasted (the date), and it should not be older than two weeks from purchase. Then you will have about a week to drink it, if you are to enjoy the best taste characteristics of the coffee. Quality coffee is costly, but it is absolutely worth it. Cheapest bag of quality is about 60 kroner per 250 grams. See Temperato, Java, Stockfleths, Tim Wendelboe, and in emergeny cases Kaffebrenneriet, to acquire high quality coffee.

Need more information, just leave me a comment and I can elaborate on this topic all the way into the next century.

En era går mot slutten

Idag tikket min aller siste eksamenskarakter inn. Det ble en B, og jeg kan ikke være annet enn strålende fornøyd med det. Min kompetanse innen innovasjon og administrasjon av små selskaper er dokumentert, om enn på et veldig grunnleggende nivå. Som alle vet, så er virkeligheten forskjellig fra skolebøkene, og hvor gjeldende den kompetansen er i dagliglivet får vise seg. Men mastergraden er snart unnagjort, og disse dagene går med på å ligge på stranda og slikke sol og bade til å skrive masteroppgave, som akkurat nå føles som et evighetsprosjekt. Vi er ferdig med et førsteutkast, men det er langtfra et ekte førsteutkast, så fristen for å være ferdig med det er 11. august. Da har vi ambisjoner om å ha et dokument klart som vi mener kan leveres.

Det er rart med alt som går mot slutten. Det virker som om tiden har gått fort, men når jeg begynner å tenke gjennom alt som har vært gjort, så har to år jaggu tatt to år også! Ingenting har kommet gratis, kanskje bortsett fra svadafaget Corporate Social Responsibility (svada når det gjelder pensum, men faktisk et av de mer håndfaste fagene i løpet av mastergraden når det gjelder læring av ord og uttrykk som faktisk brukes).

Men nå er det back to business, til masteroppgaven som har arbeidstittelen "A value-creation perspective on strategic alliances between small and large firms".

Finally Monday!

La oss feire med Amerikanernes høye grad av inkompetanse hva verdenskunnskap angår. Greit nok at de ikke vet svarene på alle disse spørsmålene, de bor tross alt på den andre siden av kloden og har mer enn nok amerikansk historie proppet inn i hodene. Men det er jo god underholdning, læll.



Og for å jevne ut ting, så følger den britiske utgaven under (men her spør de riktignok mye yngre folk, men til gjengjeld er spørsmålene myyye lettere og dreier seg stort sett om spørsmål som angår deres eget land).

Karrierejeger søker karrierejag

Det tikker mot sommerferie, og allerede er det mange som har signert arbeidskontrakter med ivrige arbeidsgivere. De aller ivrigste var ute å søkte etter studenter allerede to uker etter at skoleåret var startet, og de førte kontraktene ble signert en ukes tid etter det igjen. I følge BI Karriereservice var det i fjor 15% som hadde jobben i boks før jul, mens ytterligere 50% signerte arbeidskontrakt før studiene var fullført. Dermed hadde 65% av kullet sikret seg jobb før masteroppgaven ble levert. Det er ingenting som indikerer at arbeidsmarkedet er roligere i år, selv om enkelte IT-aktører har blitt noe risikoaverse etter små enkelthendelser, og roet ned ansettelsestempoet. Resten av næringslivet har tilsynelatende ikke latt seg påvirke av nedgangstider i USA, der selv Harvard-studenter får merke forskjellen. Mens det i fjor var 73% som sikret seg respekterte jobber før studiene var avsluttet, er dette tallet nå nede i 66%.

Til tross for at mange har sikret seg jobb i god tid før studiene er over, og noen til og med har begynt å jobbe, så lar den rette jobben vente på seg for min del. Jeg har søkt litt, og vært på noen intervjuer, men det har ikke blitt noe napp enda. Det er hard konkurranse, hovedsaklig mot kandidater med erfaring. Jeg skjønner godt at dersom en arbeidsgiver kan velge mellom en nyutdannet, eller en person med et par års innsikt i arbeidslivet, så er valget enkelt. Uansett så er jeg klar over at jeg har en god og anerkjent utdannelse, og det er to ting jeg har bestemt meg for når det gjelder jobbsøkingen min:
1. Jeg går ikke ned i krav til arbeidsgiver for å få meg jobb raskere
2. Jeg justerer ikke lønnsforventningene kun for å sikre meg jobben

Argumentene som dette er som følger:
1. Jeg har en attraktiv bakgrunn, og for å opprettholde den kompetansen jeg har bygget, og ikke minst bygge videre kompetanse så ønsker jeg meg aller mest en jobb hvor jeg kan få utnyttet minst litt av det jeg har lært på skolen de siste to årene. I tillegg så ønsker jeg en jobb hvor jeg åpner for flere muligheter, framfor å begrense mulighetene. Et internasjonalt miljø teller positivt, og det samme gjør et tverrfaglig miljø med ulik kompetanse i alle aldre. Et godt arbeidsmiljø er heller ingen ulempe (men litt vanskelig å avsløre ex-ante).

2. Hvis jeg er villig til å gå ned i lønn bare for å få jobben, hva kommer jeg til å gjøre med kundene da? Man driver business, og gjør man det ordentlig, så fokuserer man på kvalitet framfor pris. Hvis jeg er beskjeden med lønnsforventninger, så sender jeg signaler som bør få arbeidsgiver til å se en stor rød varsellampe. Når det er sagt, så er jeg fullt klar over at jeg er nyutdannet og er relativt kostbar (uproduktiv?) for et selskap den første tiden. Jeg trenger ikke å gå ut med høyest lønn på kullet, men jeg vet godt hva gjennomsnittet er. Og selv om jeg ikke har behov for å være gjennomsnittlig som person, så er gjennomsnittlig lønn helt supert. Jeg er mer opptatt av hva arbeidsplassen kan gjøre for meg om to år, framfor hva de kan gjøre for meg i dag.

Når dette er sagt, så er jeg egentlig ikke fastlåst på en spesiell bransje jeg ønsker å jobbe i. Jeg har andre kriterier enn bransje, men synes for eksempel at IT er mer spennende enn varehandel. Samtidig er energi mer spennende enn shipping.

Uansett så stresser jeg ikke (enda). Markedet er fullt av jobber over sommerferien, og da er jeg klar med nyslipte søknader og en CV med attraktiv kompetanse. Og skal man se positivt på det, så har jo den potensielle søkermassen gått ned fra 450 til 155 personer hva nyutdannede fra BI angår. Nei, jeg sier ikke at jeg ikke er et konkurransemenneske. Men jeg gleder meg til å se hvilke stillinger som blir lagt ut, og synes alltid det er spennende å møte de som skal intervjue meg. Jeg har ikke vært på veldig mange intervjuer så langt, men folk har alltid vært forskjellige. Mest overraskende var et selskap jeg var på to intervjuer på i vinter (to stillinger i to forskjellige avdelinger). Det første intervjuet var kjempestemning og godt humør mellom de tre som intervjuet meg, mens på det andre intervjuet var stemningen vesentlig mer seriøs og fokusert. Fasiten fikk jeg etterpå via noen som jobber i selskapet, de i den første avdelingen hadde et fenomenalt samhold på jobben, mens den andre avdelingen ikke hadde den samme "glede-seg-til-å-gå-på-jobben" stemningen.

Og det er vel det viktigste. Hvis noen spør hvor lenge jeg tror jeg vil være i stillingen, så svarer jeg "så lenge jeg trives". Hvis jeg takker ja til en jobb, så har jeg har ingen andre planer eller hensikter enn å fokusere langsiktig. Dersom jeg på forhånd vet at jeg bare vil være her et år eller to, så vil jeg enkelt og greit ikke takke ja til jobben.

Og med dette så runder jeg av dette sammensuriet, mens jeg egentlig lurer på om jeg virkelig er en karrierejeger. I følge BI Karriereservice så kjennetegnes en karrierejeger som:

Er utålmodig
Har god selvtillitt
Har evne til å formidle sine ambisjoner
Er åpen og utadvendt
Er flink til å bygge nettverk og tør å ta kontakt med relevante folk
Er kjent med folk i næringslivet
Engasjerer seg
Tar gjerne lederverv som student
Vil ta og få ansvar
Har stor arbeidskapaistet
Mange gjør det også godt faglig
Er sosial, og har venner
Kjøper aksjer
Har ofte deltidsjobb som student innenfor et relevant miljø
Har en viss fokus på penger
Opptatt av tittel og status

Det får være opp til de som kjenner meg å vite det rette svaret på punktene over. For arbeidsgivere så sier jeg bare, ta utfordringen og finn det ut!

A coffee geek's perspective

Utsikten til kjøkkenbenken dersom man skal være helt seriøs. Det holder ikke med èn kvern, nei man må ha to kverner som har forskjellige egenskaper og som er stilt inn på forskjellige kverningsgrader. Perfeksjonisme, med andre ord. Heldigvis, dette bildet er knipset i en overgangsperiode fra den gamle til den nye kverna. Jeg har brukt Compak K-3 Touch en stund nå, og er veldig fornøyd. En grundig "test" av den kommer senere, nå nøyer jeg meg bare med å nevne at den kan anbefales til alle som ønsker seg en Mazzer Mini, men som ikke har råd til en... Men kanskje Compak til og med er bedre enn Mazzer?

Litt datateknisk historie

Man trenger ikke gå langt tilbake i tid før man kan snakke om datahistorie. I ryddingen gjennom gamle saker så fant jeg fram denne CD-platen, som er den første CDen jeg brant noensinne. Og dette var lenge før folk flest hadde CD-brennere på datamaskinen sin. Den kostet 5000 kroner, var en Philips CD2600 om jeg ikke husker feil (så gammel at et søk på Google ikke resulterer i nevneverdige treff), og var så dyr at jeg spleiset på den med to av mine kamerater. Dermed ble den skrudd ut og inn av datamaskinene våre til stadighet, og flyttet rundt mellom oss ettersom vi trengte å brenne en CD (husk, harddisken min i 1997 var 540mb, mens en cd-plate kunne ta 650mb, så dette med å brenne ut informasjon på CDer var en ganske stor begivenhet). Vi var faktisk så tidlig ute med å skaffe oss en CD-brenner at vi kunne selge CD-plater for 200 kroner stykket, noe vi brukte til å betale ned den kjempedyre brenneren, for ikke å snakke om CD-platene. Det tok også lang tid å brenne en CD, ettersom det var en 2x brenner. I tillegg var den svært sensitiv for vibrasjoner og brenningen ble avbrutt umiddelbart dersom vi brukte maskinene til noe annet den halvtimen det tok å brenne en CD, eller om noen trampet litt hardt i gulvet. Og en feilbrenning kostet oss dyrt. Fujifilm-platene vi brukte kostet 45 kroner stykket, og da kom de i 10-pakninger til 450 kroner. Men sammenlignet med en harddisk, så var jo dette kjempebillig. Uansett, så fant jeg den aller første disken jeg laget, og som man kan se på bildet så ble den brent 4. mars 1997.
Innholdet på platen var litt diverse spill og programmer som jeg ønsket å ta vare på. Det mest utrolige er at CDen virker enda, 11 år etterpå. Utvilsomt at det lønner seg å satse på plater av høy kvalitet. Like overraskende er det å vite at dette bare er 11 år siden.

Russeavis

Jeg sitter å rydder i gamle CDer, og der dukket det opp en CD som inneholdt en digital utgave av Skeisvang Videregående skole sin russeavis for 2001. Den ble laget av Hildegunn Stokknes og Lene Marie Stien, og satt sammen av meg. Slike ting kan ikke ligge pakket ned i en eske, derfor legger jeg den ut som iPaper. Nå er det bare å lese i vei!

En liten smakebit:
"Russen har det ein gång i året, me har det kvart år."
- Atle Fiskaaen, undervisningsinspektør med vesentlig flere grå hårstrå etter russekull 2001 var ferdig.

Russeavis Skeisvang VGS 2001 - Upload a Document to Scribd

Read this document on Scribd: Russeavis Skeisvang VGS 2001