Kaffe som handelsvare

I går var jeg på byen med noen jeg jobber med, hvor en av diskusjonene dreide seg om formålet og troverdigheten til organisasjoner som skal fremme kaffe og sikre minstelønn. Det er to sterkt profilerte organisasjoner som markedsfører kaffe i Norge, og det er Max Havelaar (Fair Trade) og Cup of Excellence. Dette fikk meg til å bruke dagen i dag til å sette meg enda dypere inn i disse organisasjonene, hvordan de jobber, og hva de faktisk står for. Dette er en snarvei inn i moral og etikk om handelsvarer fra u-land, og ikke minst fattigdom. Formålet var først å samle informasjon til et innlegg som skulle opplyse om disse organisasjonene og hva de faktisk driver med, og hvordan det påvirker markedsøkonomien. Det jeg innså er at dette er et så stort tema at det er vanskelig å få fram en godt og nyansert bilde i ett enkelt innlegg. Derfor vil jeg bruke tiden framover på å fokusere på de økonomiske forholdene rundt kaffe.

Neste innlegg tenker jeg vil inneholde en del fakta om priser og verdikjeden. Spørsmål du kan fundere på til den gang er; hvor mange jobber det på en kaffeplantasje? Hvor mye kaffe går det med til èn kopp kaffe? Hvilken betaling har de som jobber på plantasjen? Hvordan får bonden solgt kaffen sin? Hva får bonden for kaffen sin? Hvem bestemmer prisen på kaffe?

Hvis man er over gjennomsnitts interessert i de markedsøkonomiske forholdene rundt kaffe, og i tillegg ønsker seg en solid introduksjon av historien rundt kaffe, så kan jeg med glede anbefale The Coffee Book - an anatomy of an industry from crop to the last drop. Den presenterer kaffebransjen med en akademisk framtoning, som gir boken et solid metodisk perspektiv på bransjen.