Som det forrige innlegget mitt kom fram til, så drives masteroppgavearbeidet mitt av helt andre motivasjoner enn det man skulle tro. Hovedsaklig så er det erkjennelsen om mestring som motiverer meg til å gjøre en enda bedre jobb, selv om man noen ganger "føler seg som et piano som er i stand til å spille en Mozart, men bare får til Lisa gikk til skolen" (min status på facebook i går etter litt frustrasjon over oppgaven).
Nå kommer det støtte fra forskningen, hvor BI-forsker Bård Kuvaas mener at prestasjonslønn faktisk kan virke demotiverende. En artikkel om dette kan leses her.
Kuvaas kommer fram til syv punkter:
1. Prestasjonslønn virker på kvantitet, men ikke på kvalitet.
2. Prestasjonslønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver.
3. Prestasjonslønn virker på oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resultater som er enkle å måle.
4. Prestasjonsbaserte finansielle incentiver kan ha en direkte effekt på medarbeidernes innsats, men ikke på deres kunnskaper, ferdigheter og evner.
5. Prestasjonslønn få medarbeiderne til å utføre oppgavene raskest mulig med et akseptabelt resultat.
6. Prestasjonslønn vil kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping, som jo er blitt stadig viktigere.
7. Prestasjonslønn kan virke altfor godt, og resultere i manipulering og uetisk adferd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar