7. juli 2008

Karrierejeger søker karrierejag

Det tikker mot sommerferie, og allerede er det mange som har signert arbeidskontrakter med ivrige arbeidsgivere. De aller ivrigste var ute å søkte etter studenter allerede to uker etter at skoleåret var startet, og de førte kontraktene ble signert en ukes tid etter det igjen. I følge BI Karriereservice var det i fjor 15% som hadde jobben i boks før jul, mens ytterligere 50% signerte arbeidskontrakt før studiene var fullført. Dermed hadde 65% av kullet sikret seg jobb før masteroppgaven ble levert. Det er ingenting som indikerer at arbeidsmarkedet er roligere i år, selv om enkelte IT-aktører har blitt noe risikoaverse etter små enkelthendelser, og roet ned ansettelsestempoet. Resten av næringslivet har tilsynelatende ikke latt seg påvirke av nedgangstider i USA, der selv Harvard-studenter får merke forskjellen. Mens det i fjor var 73% som sikret seg respekterte jobber før studiene var avsluttet, er dette tallet nå nede i 66%.

Til tross for at mange har sikret seg jobb i god tid før studiene er over, og noen til og med har begynt å jobbe, så lar den rette jobben vente på seg for min del. Jeg har søkt litt, og vært på noen intervjuer, men det har ikke blitt noe napp enda. Det er hard konkurranse, hovedsaklig mot kandidater med erfaring. Jeg skjønner godt at dersom en arbeidsgiver kan velge mellom en nyutdannet, eller en person med et par års innsikt i arbeidslivet, så er valget enkelt. Uansett så er jeg klar over at jeg har en god og anerkjent utdannelse, og det er to ting jeg har bestemt meg for når det gjelder jobbsøkingen min:
1. Jeg går ikke ned i krav til arbeidsgiver for å få meg jobb raskere
2. Jeg justerer ikke lønnsforventningene kun for å sikre meg jobben

Argumentene som dette er som følger:
1. Jeg har en attraktiv bakgrunn, og for å opprettholde den kompetansen jeg har bygget, og ikke minst bygge videre kompetanse så ønsker jeg meg aller mest en jobb hvor jeg kan få utnyttet minst litt av det jeg har lært på skolen de siste to årene. I tillegg så ønsker jeg en jobb hvor jeg åpner for flere muligheter, framfor å begrense mulighetene. Et internasjonalt miljø teller positivt, og det samme gjør et tverrfaglig miljø med ulik kompetanse i alle aldre. Et godt arbeidsmiljø er heller ingen ulempe (men litt vanskelig å avsløre ex-ante).

2. Hvis jeg er villig til å gå ned i lønn bare for å få jobben, hva kommer jeg til å gjøre med kundene da? Man driver business, og gjør man det ordentlig, så fokuserer man på kvalitet framfor pris. Hvis jeg er beskjeden med lønnsforventninger, så sender jeg signaler som bør få arbeidsgiver til å se en stor rød varsellampe. Når det er sagt, så er jeg fullt klar over at jeg er nyutdannet og er relativt kostbar (uproduktiv?) for et selskap den første tiden. Jeg trenger ikke å gå ut med høyest lønn på kullet, men jeg vet godt hva gjennomsnittet er. Og selv om jeg ikke har behov for å være gjennomsnittlig som person, så er gjennomsnittlig lønn helt supert. Jeg er mer opptatt av hva arbeidsplassen kan gjøre for meg om to år, framfor hva de kan gjøre for meg i dag.

Når dette er sagt, så er jeg egentlig ikke fastlåst på en spesiell bransje jeg ønsker å jobbe i. Jeg har andre kriterier enn bransje, men synes for eksempel at IT er mer spennende enn varehandel. Samtidig er energi mer spennende enn shipping.

Uansett så stresser jeg ikke (enda). Markedet er fullt av jobber over sommerferien, og da er jeg klar med nyslipte søknader og en CV med attraktiv kompetanse. Og skal man se positivt på det, så har jo den potensielle søkermassen gått ned fra 450 til 155 personer hva nyutdannede fra BI angår. Nei, jeg sier ikke at jeg ikke er et konkurransemenneske. Men jeg gleder meg til å se hvilke stillinger som blir lagt ut, og synes alltid det er spennende å møte de som skal intervjue meg. Jeg har ikke vært på veldig mange intervjuer så langt, men folk har alltid vært forskjellige. Mest overraskende var et selskap jeg var på to intervjuer på i vinter (to stillinger i to forskjellige avdelinger). Det første intervjuet var kjempestemning og godt humør mellom de tre som intervjuet meg, mens på det andre intervjuet var stemningen vesentlig mer seriøs og fokusert. Fasiten fikk jeg etterpå via noen som jobber i selskapet, de i den første avdelingen hadde et fenomenalt samhold på jobben, mens den andre avdelingen ikke hadde den samme "glede-seg-til-å-gå-på-jobben" stemningen.

Og det er vel det viktigste. Hvis noen spør hvor lenge jeg tror jeg vil være i stillingen, så svarer jeg "så lenge jeg trives". Hvis jeg takker ja til en jobb, så har jeg har ingen andre planer eller hensikter enn å fokusere langsiktig. Dersom jeg på forhånd vet at jeg bare vil være her et år eller to, så vil jeg enkelt og greit ikke takke ja til jobben.

Og med dette så runder jeg av dette sammensuriet, mens jeg egentlig lurer på om jeg virkelig er en karrierejeger. I følge BI Karriereservice så kjennetegnes en karrierejeger som:

Er utålmodig
Har god selvtillitt
Har evne til å formidle sine ambisjoner
Er åpen og utadvendt
Er flink til å bygge nettverk og tør å ta kontakt med relevante folk
Er kjent med folk i næringslivet
Engasjerer seg
Tar gjerne lederverv som student
Vil ta og få ansvar
Har stor arbeidskapaistet
Mange gjør det også godt faglig
Er sosial, og har venner
Kjøper aksjer
Har ofte deltidsjobb som student innenfor et relevant miljø
Har en viss fokus på penger
Opptatt av tittel og status

Det får være opp til de som kjenner meg å vite det rette svaret på punktene over. For arbeidsgivere så sier jeg bare, ta utfordringen og finn det ut!

Ingen kommentarer: