22. november 2008

Har vi nådd bunnen?

Av en eller annen grunn, så har jeg sett for meg at børsen har nådd bunnen når hovedindeksen er på 155 poeng. Fredag 21. november falt den til 188 poeng, 65% under toppnoteringen i mai da den var 535 poeng. Likevel tror jeg børsen skal ned nærmere 18 prosent, og på dette nivået kommer jeg til å gå all-in med alt jeg eier (noe som betyr at vi ikke snakker om store investeringen).

Og nå over til noe helt annet. Det er helt vanlig at store selskaper går på børs, for å skaffe mer kapital til videre investeringer. Direktører synes dette er en spennende utvikling for sitt selskap, ettersom det "beviser noe" - eller "empire building" som det heter på fagspråket. Jeg mener hardnakket at mange selskaper har godt av å holde seg unna børs, så lenge de har muligheten. Mange store selskaper har gjort det, blant annet Ikea (INGKA Holding B.V.) og SAS Institute. Begge disse selskapene har vektlagt det langsiktige, og argumenterer at selskapene bevisst har styrt unna børs for å kunne gjennomføre strategisk langsiktig planlegging uten innblanding eller press fra kortsiktige investorer. Sjefen i SAS-Institute, Jim Goodnight, gikk til og med nylig ut og kommenterte at han ikke savner 28-årige jyplinger på Wall Street. Ei har han heller latt seg påvirke i særlig grad, i motsetning til mange andre selskaper som har måtte fokusere på helt andre ting enn verdiskapning og bedriftsutvikling den siste tiden. Howard Schultz (CEO i Starbucks) har eksemplifisert dette i sin bok om Starbucks i det motsatte tilfelle: når aksjekursen plutselig stupte etter en lang periode med oppgang, så ringte panikkfylte aksjemeglere og lurte på hva i all verden som foregikk?! Svaret var enkelt: "Vi kjøper inn kaffe, brenner og foredler den, sender den ut til butikker hvor den brygges og selges, samt åpner nye butikker. Det samme gjorde vi også forrige måned og det samme har vi tenkt å gjøre neste måned". I en senere periode oversteg Starbucks (Ticker: SBUX) markedet, og Howard Schultz fikk telefon fra de samme meglerne som hadde ringt han tidligere. Denne gangen ringte de for å gratulere og ville gjerne vite suksessoppskriften. Og Howars Schultz gav det samme svaret som første gangen.

Hva skal man med aksjemarkedet? Ikke kan det reflektere operasjonene til bedriftene på en særlig god måte, og er også en svært dårlig mekanisme hva langsiktig tankegang gjelder. Bortsett fra at man kan bruke dette markedet til å hente inn kapital, så er det satirisk kommentert at "aksjemarkedet er en mekanisme for å overføre likviditet fra de utålmodige til de tålmodige". Det kan ikke sies bedre enn det, og når man i tillegg kan gå ut fra at aksjehandel kan sies å være så nært man kommer det perfekte marked, noe som i utgangspunktet kun er et teoretisk begrep for samfunnsøkonmer, så har man en killing combination. Det man kan trekke fra dette er vel at langsiktig stragegisk planlegging ikke er mulig i perfekte markeder, og skal man trekke satiren virkelig langt så kan man kommentere at aksjemarkedet er tidenes største finansielle eksperiment.

Så for å plukke opp tråden til Ikea og SAS Institute. Ved å holde seg unna børs, så slipper de å følge et komplekst regelverk. De kan gjennomføre langsiktige strategiske trekk uten press fra andre enn sitt eget styre, og kan rapportere akkurat den informasjonen de ønsker til markedet. Og har dette ført til suksess? IKEA er en av verdens mest vellykkede bedrifter og Ingvar Kamprad ligger i toppsjiktet blant verdens rikeste personer. SAS Institute er verdens største aktør innen Business Intelligence og har en årlig vekst som slår konkurrentenes.

Ingen kommentarer: