Stor funksjonalitet i liten innpakning

Minnekort til digitalkamera har hatt en fenomenal utvikling det siste tiåret. Fra 1999, hvor jeg betalte runet 1200 kroner for en minnebrikke på 32mb, får man nå 8 gigabyte for et par hundrelapper. Utfordringen for minnekortprodusentene er utvilsomt tilbuds/etterspørselskurven. Folk som kjøper digitalkamera har uansett råd til å legge ut noen hundrelapper for en minnebrikke, og med de historisk lave prisene man ser på minnebrikker så vil ikke bare marginen, men sannsynligvis omsetningen reduseres som følge av de solide prisfallene. Markedet for minnekort er sterkt korrelert med markedet for digitalkameraer, og de to produktene er sterkt komplementære. Mens et digitalkamera er ubrukelig uten en minnebrikke, så er en minnebrikke alene av liten verdi.


For å opprettholde pengestrømmen, så har minnekortprodusentene to alternativer. Det første er å diversifisere porteføljen for lagringsenheter inn i nye bruksområder. Det vil si at minnekortprodusentene finner nye bruksområder for flash-minne utover digitalkameraer. Dette har vi sett mye av allerede gjennom mobiltelefoner, USB-lagringsenheter, samt en overgang fra magnetiske harddisker til flashdisker (SSD). Det sistnevnte vil utvilsomt etablere seg som den store driveren for voluminntekt i framtiden, og er utvilsomt en disrupti teknologi for eksisterende produsenter av magnetiske disker. Dette er en grunnleggende annerledes teknologi, og de nye aktørene i dette markedet vil være de som til nå har produsert minnekort.

Det andre de kan gjøre er å videreutvikle funksjonalitet rundt minnekortet. Hvis man kan utvikle et minnekort som gjør jobben bedre enn eksisterende minnekort, så kan man utvilsomt skaffe kortsiktige inntektstrømmer. Mens minnekort idag kun differensieres på ytelse og lagringskapasitet, så er det utvilsomt muligheter til å videreutvikle et minnekort til å utføre andre operasjoner for brukeren. For å identifisere disse, så må man studere hvordan et digitalkamera brukes i dag:
1. man bruker kameraet til å ta bilder, som lagres på minnebrikken
2. for å overføre bildene til pcen, så må man ta ut minnekortet og sette det inn i en minnekortleser som er tilkoblet pcen, eventuelt koble kameraet med minnekortet i direkte til datamaskinen
3. bilder må overføres manuelt via operativsystemet.

Hva kan gjøres bedre? Det første steget, den kreative prosessen, er det vanskelig å gjøre noe med. Men de to siste stegene kan forenkles. Hva om man fikk minnekortet til å gjøre denne jobben helt av seg selv? Og hva om man fikk minnekortet til å overføre bildet du tok umiddelbart etter bildet ble tatt?


Ved å installere kommunikasjonsteknologi i minnebrikken, som for eksempel en trådløs sender (wi-fi), så vil minnebrikken kunne gjennomføre disse operasjonene så lenge den er tilkoblet nett. Trådløse nett er mer og mer vanlig å ha hjemme, så der er denne løsningen åpenbar. Mer spennende blir det dersom man har trådløs dekning uansett hvor man ferdes. I det tilfellet vil minnekortet kunne overføre bildene umiddelbart til et spesifisert lagringsområde. En annen umiddelbar fordel med dette er at kapasiteten til minnekortet kan gjøres tilnærmet "uendelig". Ved å fjerne bildene fra minnekortet etter overføring til server så har man hele tiden ledig kapasitet til nye bilder. Da vil et minnekort kun fungere som et buffer som tar høyde for overføringshastighet.

En annen fordel som oppstår fra denne teknologien er at man ikke risikerer å miste bildene sine dersom kameraet blir mistet eller stjålet. I tillegg kan det fungere som en glitrende måte å spore opp tyvene.