Ny kaffekvern

Bare så det er sagt med en gang. Kaffekvernen er hjertet i kaffelaging. Aldri ha en espressomaskin uten å ha kvern. Og dersom du "bare" har en bialetti eller moccamaster, så kan du oppnå fantastiske kvalitetsforbedringer ved å bytte ut Friele med nykvernet kaffe. Og for å mate det inn ekstra: hvis du ikke har penger til både maskin og kvern, så kjøp kverna først. En god espressomaskin er ubrukelig uten en god kvern. Og man kan egentlig ikke få en god nok kvern. Det er vanskelig for de som ikke har brukt avansert kaffeutstyr å skjønne hvordan en kvern kan være bedre enn de andre, men det for å gjøre en annen sammenligning: alle dekk er like. De er runde, sorte og har spor. Like egenskaper og funksjonalitet?

Uuuuansett, siden jeg kjøpte Rancilio Rocky sammen med espressomaskinen min for tre og et halvt år siden, så har bruksmønsteret mitt endret seg litt. Rancilio Rocky er en fantastisk kvern, driftssikker og stabil, med enormt gode kverningsresultater. Men jeg har lyst å utforske espressomysteriet ytterhttp://www.blogger.com/img/gl.link.gifligere, og jeg følte at det var kverna som sto tilbake på det tekniske plan. Og etter MYE leting på internett etter den perfekte arvtaker til Rocky, så fant jeg Compak K3 Touch, en spansk-produsert og ganske ukjent produsent egentlig. Men de var hoffleverandør av kaffekvern til årets verdensmesterskap i Baristakunst, noe som forsåvidt er en ganske god attest. Fordelen med å satse på en ukjent produsent er at det ofte blir billigere sammenlignet med konkurrentene. Denne kan lett sammenlignes (og på noen måter overgå) med Mazzer Mini, som er ansett som kverna man skal ha dersom man skal gjøre det skikkelig, men koster en god del mindre. Det finnes ingen importør på den i Norge (såvidt jeg vet), så jeg fikk skaffet den når jeg var i Nederland i helga. Bestilte den på internett og fikk den sendt til hotellet, tusen takk for smertefri service og levering til koffiecentrale.nl)

De første testene er lovende. Dette er en kvern uten doserer, men er fullstendig klumpefri. Den bråker lite (mørkere klang enn Rockyen) og er utrolig rask. Dessuten er Touch-mekanismen smertefri, og det er lite gris med den (Rocky med doserer er håpløst grisete når man har hvit kjøkkenbenk).

Jeg skal komme tilbake med en dypere test på engelsk når jeg har fått testet kvernen mer grundig, men førsteintrykket er SVÆRT positivt.
(I will return with a thorough review in English after working with the Compak K-3 Touch grinder for a few weeks, please check back then. However, my first impression is tremendous!)

Kaffe og eik

Jeg har bestemt meg for å trene opp smaksløkene mine. Nå skal jeg ikke bare lenger sette pris på god smak, men jeg har lyst å utvikle en gane som kan separere smak, finne nye smaker og dermed få en større opplevelse av kaffen jeg drikker. En nyttig bi-effekt er at man utvikler de samme sansene som brukes ved vinsmaking, så da får jeg den på kjøpet.

Jeg ble inspirert av dette fra en vinbok som nylig ble innkjøpt (Basic Vin - som forøvrig er kategorisert under "barn og ungdom" i Aschehougs database!?) der det sto oppskrift på hvordan man kunne gjenskape sødme og syrlighet ved å blande vann med sukker og sitronsyre. Sitronsyre får man kjøpt på apoteket og brukes ofte i matlaging til å øke syrligheten hvor det skulle være nødvendig. Fordelen ved å bruke dette til å trene opp smakene er at man kan lære seg å smake nyanser ved å dosere forskjellige mengder sitronsyre/sukker i de forskjellige glassene. Dessuten er det et godt instrument for å finne ut hva som virkelig menes med syrlighet i viner: bland 7,5 gram sitronsyre i en liter vann og smak. That's it!

Anyways, Aeropress er et nyttig verktøy som brukes til å produsere ypperlig sort kaffe. Ved å bruke denne kan man oppnå glimrende resultater og smaksopplevelser fra kaffen man bruker. Nå om dagen går det i en liten indisk plantasje som heter Kotordie Estate. Utpreget smak av eik og krydder, og forholdsvis bitter i mine smaksløker. Problemet med å eksperimentere med bitter kaffe, er at den kan bli overdrevent bitter dersom man gjør ting litt feil. Noe jeg definitivt har fått til i noen av koppene jeg har laget. Andre kaffer er litt mer tilgivende, men dog med like stor oppside. Gjør man ting riktig så kan det smake fortreffelig. Gjør man det feil så smaker det bare ok.

Så hva har jeg tenkt å gjøre framover? Nerde litt mer, rett og slett. Forske på mine egne egenskaper som barista og se hvor bra resultater jeg kan få til med min Aeropress. Alternativt kan man lage referansekopper der man blander kaffe og vann rett i koppen, for så å fjerne kaffen med skje etterpå. Det gir uten tvil en ultimat smaksopplevelse, men kun til cupping. Formålet vil uansett være å smake så mye kaffe som mulig, gjerne samme type tilbredt på forskjellige måter eller kvantiteter (mer vann, mindre vann, grovere kvernet, finere kvernet, mer kaffe, mindre kaffe).

Ved å gjøre kjemiske smakstester (med sukker og sitronsyre) vil man lære seg grunnleggende kunnskap som er essensiell i det å kunne smake hele kompleksiteten i kaffe (eller vin for den saks skyld). Men det er en avansert prosess, basert på mye assosiasjoner og minner. For å ta et lite eksperiment nå: prøv å gjenskap en lukt, for eksempel roser. Det er umulig. Hjernen lar seg ikke styre når det kommer til lukter. Den lukter det den lukter, uten at den kan manipulere resultatet. Dessuten har den ingen minnefunksjon når det kommer til lukter. Når du tenker på roser, så ser du de for deg og har følelsen av hvordan omgivelsene er, men selve lukten i seg selv er du blottet for. Fasinerende.

Og for å gjøre nerdingen ultimat, så har jeg bestilt meg en liten vekt som måler inntn 300 gram med 0,1 grams nøyaktighet. Så nå får mer kaffe, mindre kaffe en helt ny betydning. Det kan nemlig ha mye å si å ha 15,5 gram kaffe framfor 13 gram kaffe når man bruker Aeropressen. Eller måler opp sukker/sitronsyre for den sakens skyld.

Bon Apetit og bånn gass!

It's the end of the war

It's the end of the world..ehm...war as we know it.

HD-DVD har kastet inn håndkleet, i følge ansatte i Toshiba. De vil komme med en offisiell pressemelding senere, hvor dette blir bekreftet en gang for alle. Så nå er det bare å begynne på analysen: hva gikk galt, hva gikk riktig. Hva var driverne for å vinne en slik krig, og hva gjorde Sony rett. Gjorde Sony noe rett, eller var det bare Toshiba som gjorde for mange feil? Flaks eller dyktighet? Paralleller til Beta/VHS? Kan man såfall lage en modell basert på dette? Det kan se ut til at filmstudioene var den viktigste ressursen i denne kampen, uten at jeg har annet grunnlag en media å gå ut fra. Alternativbruken til HD-DVD er fraværende, så det blir mye skroting av HD-DVD-spillere rundtom. Men Toshiba kan trøste seg med at Sony vil ikke bli søkkrike på Blu-Ray. Det er nemlig noe som heter internett, streaming, mediasenter og flash-minne som kan ødelegge gleden til Sony fortere enn vi aner. Så mens alle har ventet med å kjøpe seg DVD-spiller til formatkrigen var avblåst, så kommer folk til å vente med å kjøpe Blu-Ray-spiller fordi neste generasjons teknologi vil være nært forestående (rundt 2-4 år fram i tid). Alternativt vil Blu-Ray bli gedigent, på grunn av folks biologiske egenskap som samlere. Man liker å ha en stor fysisk platesamling. Eller så kan disse to faktisk leve side om side, slik som man ser med musikk (folk kjøper gjerne CDer de vil ha, og laster ned resten).


Les hele innlegget her

Men nå har jeg skrevet nok om dette på bloggen min tenker jeg.

Hvorfor du skal bruke Firefox

Ta en kikk på de to bildene under. Det er utklipp av forsiden til dagbladet.no. Ser du forskjellen? Det øverste bildet er tatt mens jeg brukte Firefox til å surfe meg inn på dagbladet sine nettsider, mens den nederste nettleseren er for anledningen Opera (helt tilfeldig - samme resultat får du med hvilken som helst annen nettleser).
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
Reklame! Enorme mengder med reklame pumpes inn på netthttp://www.blogger.com/img/gl.link.gifsidene i grusom utpakning (det er jo utpakning en reklame er, og ikke innpakning...). Hva er resultatet ved å surfe på nettsider med enorme mengder reklame? Jo, at de tar laaaang tid å laste. I tillegg er reklamene ofte Flash-baserte, noe som kan rote det til skikkelig med tanke på ytelse og stabilitet.

Og som du sikkert har skjønt fra de to bildene under, så finnes det en løsning. Installèr Firefox, gå på "Extensions" (eller utvidelser om du laster den ned på norsk) og installer Adblock og Adblock filter extension. Vips, så er du reklamefri. Ikke bare på Dagbladet, men så og si alt som finnes av reklame på nettet.

Og for de som klager og synes dette er grusomt å gjøre på grunn av at nettsidene skal tjene penger og må ha inntekten for å opprettholde kvaliteten på siden; dette er ikke noe mer enn den elektroniske utgaven av "reklame, nei takk." klistremerket som har blitt distribuert i alle år. Man må kunne si "reklame, nei takk" til internett-reklame også.

Trykk på bildene for å se de i stort format.

Blu-Ray kicks ass in your mind

Nå er det gått litt over en måned siden HD-DVD ble utsatt for "the kiss of death" av tidligere lojale filmstudioer. Til tross for at HD-DVD leiren fortsatt hadde enkelte tilhengere, har verdenspressen gjort sin brutale og korte analyse av hendelsene og kåret Blu-Ray som vinner av formatkrigen. I mitt forrige innlegg om denne saken analyserte jeg hvor bra HD-DVD egentlig lå an, sett i lys av disse hendelsene. Konklusjonen var: råtten, men ikke uspiselig.

Det jeg glemte var årsaken til hvorfor humbug som teknisk analyse og astrologi overlever og blir trodd på (forøvrig en fornærmelse ovenfor astrologien å bli sammenlignet med teknisk analyse - unnskyld). Det er jo selvfølgelig i det mentale til folk. Og hvem er folk? Jo, i mange tilfeller inkompetente (ok, semikompetente) platesjappe-eiere, elektronikkforhandlere, journalister og andre som fungerer som kontaktpunkt for distribusjon av slikt materiale. Disse, som mange andre, leser VG og Dagbladet, New York Times eller gudene vet hva, og gjør seg opp en mening.

Og hva skjer? Til tross for at HD-DVD fortsatt har (in)signifikant støtte, så har folket plutselig fått det syltynne beslutningsgrunnlaget de trenger for å bestemme seg. Jeg merker det på jobb også. Ingen spør lenger hvem jeg tror vinner formatkrigen, og folk er ikke like nervøse for å kjøpe Blu-Ray spillere til 13000kr.

Det topper seg også når Hi-Fi Klubben går ut å gir sin støtte til Blu-Ray, basert på alt VG og Dagbladet og Se&Hør har kopiert fra internasjonale blogger og bråkjekke informasjonssjefer hos Blu-Ray-utviklede Sony. Hvilket annet beslutningsgrunnlag har de for å gjøre dette? Dette er en kamp mellom Goliat og Goliat, og en liten forhandler med Skandinavia som verdenskart kan umulig overstyre dette.

Og hva skjer videre? Folk stoler på Hi-Fi Klubben som kunnskapsmestrene når det kommer til denne type ting. Og dermed er det enda flere som lar seg fasinere og overbevise av Blu-Ray som det framtidige format. En lang kjedereaksjon med andre ord.

Så det er bare å innse det egentlig (jada, jeg vet er istockphoto som er en sample.. jeg bare gadd ikke kjøpe det for å bruke det i denne settingen):

Ikea utvider konseptet sitt

I mange år har Ikea produsert og solgt ikke-monterte møbler og ting-du-trenger-til-huset-som-du-ikke-får-andre-steder. Nå utvider de konseptet, med litt inspirasjon fra Kinderegg, til å tilby biler. Monteringen sies å være tidkrevende, men ikke umulig. Og i beste Kjell Magne Bondevik-ånd, så har Ikea for ordens skyld spesifisert at dette er montering for gutter, og ikke kjønnsløse strektegninger.



Og jo.. prisen: latterlig høy til å være så lav. Kvaliteten: latterlig lav til å være så høy. Garanti kan du bare glemme, og bilverkstedene tar skyhøye regninger for å finne ut hvor de siste skruene som var igjen etter monteringen skal være. Snakk om aftermarket.

Uoffisielt Aeropress-mesterskap

Søndag 8. februar er det uoffisielt -mesterskap hos Tim Wendelboe. http://www.blogger.com/img/gl.link.gif. Jeg har ikke tenkt å delta, men skal møte opp som tilskuer i det minste. Planen er å lære seg litt teknikker på hvordan jeg kan bruke min Aeropress best mulig. Føler ikke at jeg produserer stabile nok resultater til å delta på noe sånn selv, så jeg holder meg litt i kulissene til jeg får konkurranseerfaring på tilskuernivå først.

God helg!

Apple i allianse med Microsoft

Det mange ikke vet, er at Bill Gates og Steve Jobs er gamle kjente. Der Steve Jobs var en litt mer selvsikker type, var Bill Gates garasjemekkeren som utforsker verden. Blant annet uttalte en særdeles ung Bill Gates:



Til tross for dette, var det PCen som hadde det store gjennombruddet. Windows overtok verden, sannsynligvis på grunn av åpne standarder og enkel tilgjengelighet. Men jeg tipper at det ligger litt flaks kombinert med iskald beregning. Dessuten fungerte Apple som en motpol, hvor Microsoft lett kunne finne sin egen nisje og spille på denne.

Og mens tiden gikk, Windows lanserte det revolusjonerende Windows 95 (husker jeg fikk det..det lot seg ikke installere på grunn av at jeg hadde for lite RAM - 4 megabyte - mens jeg trengte åtte), seilte Apple akterut, til tross for produkter som faktisk var overlegne Microsoft sine. Men nettverkseksternalitetene hadde talt, og Microsoft kom seirende ut av det hele.

I 1997 sto det så dårlig til med Apple at de var nødt til å gjøre drastiske tiltak for å overleve. På konkursens rand tok de kontakt/ble kontaktet av Microsoft med tanke på å etablere en strategisk allianse. Apple måtte ofre mye, og få det som så ut til å være tilsynelatende lite tilbake, men som kan vise seg å ha reddet Apples eksistens senere.

Dette var kjernepunktene i allianseavtalen:
- Microsoft fikk benytte alle Apples patenter de neste fem år vederlagsfritt. Samtidig fikk Apple gjøre det samme med Microsofts patenter (men hva skulle de nå med det? Microsoft trumfet gjennom dette kortet sannsynligvis for å unngå søksmål, og for å ha bedre samvittighet når de kopierte Apples teknologi).
- Alle Apple-maskiner ble levert med Internet Explorer som standard (men også med Safari, som lett kunne gjøres default og overstyre explorer - aner jeg en svakhet i avtalen fra Microsoft sin side her?)
- Felles utvikling av Java for å øke kompatibiliteten - sannsynligvis på Apple-maskinene hovedsaklig.
- Microsoft forpliktet seg til å lansere Office for mac de neste fem årene, med like høy oppdateringsfrekvens som på PC. Idag, elleve år etterpå lanserer fortsatt Microsoft office for mac. Uvisst om dette er frivillig eller ikke, men frekvensen er ikke lenger like høy som på PC. Sannsynligvis gjør de det av fri lykke etter å ha blitt styrtrike på investeringen i neste punkt:
- Microsoft forpliktet seg til å kjøpe Apple-aksjer for 150 millioner dollar - B-aksjer uten stemmerett - og dessuten forpliktet seg til å beholde de i minst tre år. Microsoft tjente sannsynligvis et lite oljefond på denne investeringen.

Og det var igrunn avtalen. En genuin strategisk allianse, med klare målsetninger og balansert ressursdeling, hverfall i henhold til maktposisjonene. Ingen tvil om at Microsoft kom best ut av dette - det hadde de også gjort om Apple gikk konkurs, så det var en minimal investering på uviss risiko. Jeg tror at de ønsket å holde liv i Apple - hvem ellers skulle produsere ny teknologi og patenter som Microsoft kunne dra nytte av? Jeg anbefaler alle som er interessert i å se videoen under, der man ser Steve Jobs presentere avtalen med Apple. Hvis du holder ut helt til slutt, så får man servert en godbit som aller mest hadde funksjonen å holde liv i gløden til Apple-entusiastene. Ingen tvil om at Apple selv i 1997 hadde en tilhengerskare med et religiøst forhold til Apple like sterkt som et kirkekor i Brooklyn har til høyere makter.

Om du liker mac eller ikke, så er det ikke tvil om at Apple har hatt en enorm innflytelse på datamaskin-industrien og hvorfor operativsystem ser ut slik de gjør idag. Så en allianse var ikke dumt - Microsoft kunne gjøre underverker med Apples patenter, og Apple overlevde og kunne presentere noe som i dag viser seg å være en av tidenes største suksesser - mye takket være tilgangen på Office.