Joakim gjør ting han ikke kan, del III: betale studielån

Bakrusen av seks års studier har lagt seg, og den brutale mandag morgen kom rett i fleisen da betalingsplanen til Lånekassen dumpet ned i mailboksen min. 20 år med sugerør rett inn i lønnslippen, og vips så var differansen mellom yrkesfaglig og akademisk lønn bortevekk. Jeg klager ikke av den grunn, jeg valgte å bli akademiker på grunn av arbeidsoppgavene. At lønnsveksten også kan være bedre kommer heller som en bonus. Men tilbake til Lånekassen. Når man er ferdig å studere så må man ta voksne avgjørelser. Sånn som å bestemme seg for om man vil binde eller ha flytende rente. Og som den økonomen jeg er, så er slike vurderinger noe man legger innsats i. Via tall tilgjengelig hos Lånekassen så laget jeg en oversikt, samt gjorde litt simpel tallknusing.



Grafen vister rentene de siste 11 år, samt fast rente for 3, 5 og 10 år. Fastrentealternativene er noe som har kommet de senere årene, og har blitt lagt til i statistikken etterhvert.

Så, hva kan vi se utfra denne figuren? Først og fremst ser man at flytende rente lønner seg framfor fast rente i så og si alle tilfeller. Fast rente vil lønne seg å binde i kortere perioder (3 år) dersom man er god på timingen, noe som egentlig går mer på flaks enn dyktighet. Og regner man litt snittverdier (uten at dette betyr for mye), så finner man at gjennomsnittlig flytende rente er 4,24 prosent. En generell regel kan da være at det KAN lønne seg å binde renta hvis den faste renten er under dette nivået OG stigende. Et godt punkt å gå inn med fast rente ville dermed vært Q4 2005, hvor man burde binde renten i 5 eller 10 år. Litt nærmere analyse av denne teorien kan jeg skrive om i neste blogginnlegg.

Uansett vil min generelle anbefaling være å holde renten på studielånet flytende, ettersom det sannsynligvis vil minimere de totale rentekostnadene.