Hei alle sammen!
Nok en søndag, sløv og lat. Fikk penger av foreldrene til Mariann for å gå ut å spise i går. Men vi kjøpte biff på butikken og laget hjemme, så vi hadde penger igjen til å gå ut å spise i dag heller. Var på en veldig koselig restaurant/pub rett borte i gata her som hadde indrefilèt til dagens, og for 119kr var jo det et kupp (stor porsjon og god var den og!!).
Har jobba ganske mye denne uka, så hele neste uke må prioriteres til skole. Eksamen er nærmere enn jeg tror, og selv om det er vel og bra med tidlig juleferie (4. desember tror jeg) så er jo ulempen at man får veldig kort tid å lese på.
Ellers skjer det fint lite, noe som dere sikkert skjønner ut av dette intetsigende blogginlegget. Som trøst så har jeg til gjengjeld en link jeg vet noen vil sette pris på. Så her kommer dagens anbefaling: www.happytreefriends.com
15. oktober 2006
9. oktober 2006
Fluefiske
I ordets rette forstand! Hvertfall for Brynild som har laget denne godterifisken. Bare tilfeldigheter gjorde at Mariann oppdaget denne fluen som er fanget inne i den ellers utsøkte fisken. Man kan tydelig se en flue fanget inne i fiskens mage med kropp, hode og tre bein.
Jada, jeg har sendt mail til Brynild og er litt spent på hva de sier til dette. Ellers er ikke jeg typen som løper til VG å rapporterer funnet. Dog, andre er kanskje slik? Hvis du vil ha 15 sekunder of fame så er det bare til å ta kontakt. Det kunne også blitt interessant å auksjonere bort godteritingen på QXL.no for å se hva en slik historie kan være verdt.
Jeg har lagt ut et høyoppløslig bilde på Flickr, så bare klikk på bildet for å se det i større variant og så kan du velge fra menyen til Flickr for å se det i original (kjempestor) størrelse.
Ekkelt? Tja, det er opp til deg å bedømme. Mine tanker går tilbake til midten av nittitallet der man fikk kjøpt slikkepinner med larver og andre store insekter. Kanskje det er det Brynild prøver seg på?
Jada, jeg har sendt mail til Brynild og er litt spent på hva de sier til dette. Ellers er ikke jeg typen som løper til VG å rapporterer funnet. Dog, andre er kanskje slik? Hvis du vil ha 15 sekunder of fame så er det bare til å ta kontakt. Det kunne også blitt interessant å auksjonere bort godteritingen på QXL.no for å se hva en slik historie kan være verdt.
Jeg har lagt ut et høyoppløslig bilde på Flickr, så bare klikk på bildet for å se det i større variant og så kan du velge fra menyen til Flickr for å se det i original (kjempestor) størrelse.
Ekkelt? Tja, det er opp til deg å bedømme. Mine tanker går tilbake til midten av nittitallet der man fikk kjøpt slikkepinner med larver og andre store insekter. Kanskje det er det Brynild prøver seg på?
Kaffemoral!
I Dagens Næringsliv på fredag sto det en artikkel om kaffekvalitet, priser og moral. Det er en utrolig bra skrevet artikkel om Cup of Excellence-programmet. Vær så snill å ta deg tid til å lese den! (kilde: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article890966.ece)
Og hvis du lurer. Selvfølgelig er kaffen jeg kjøper handlet gjennom dette programmet, og hver bønne jeg kverner kan spores tilbake til bonden. Alle de seriøse kaffebrenneriene i Norge handler gjennom dette programmet (blir det for dyrt for noen, så spleiser de med andre minikaffebrennerier).
Kaffeprodusenter har måttet se langt etter høyere priser, til tross for at trendy kaffedrikker sprer seg som en farsott i den vestlige verden. Det prøver amerikanske Susy Spindler å gjøre noe med.
Anniken H. Jebsen, Dagens Næringsliv
Kaffebonden Yolanda Lourdes Condori kunne ikke tro sine egne øyne. På en halvkilos pakke med kaffebønner solgt gjennom den norske kjeden Kaffebrenneriet, sto hennes navn i store bokstaver. Større enn hjemlandet Bolivia, som hadde fått plass på linjen under.
Nå sto hun ansikt til ansikt med Synøve Pedersen, en av de ansvarlige bak Kaffebrenneriets innkjøp av Yolandas kaffe ett år tidligere, og tårene flommet – hos begge. Yolanda solgte 700 kilo gourmetkaffe til Kaffebrenneriet for 65.000 kroner. Prisen var 7,5 ganger høyere enn hva de store internasjonale oppkjøperne ville ha betalt.
Nærmere 700 kaffebønder i Brasil, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua har som Yolanda Lourdes Condori fått oppleve hva det vil si å få en reell markedspris for sin kaffe.
Gjennom programmet Cup of Excellence arrangeres årlige internasjonale kåringer der opp mot 1000 bønder i hvert land sender inn prøver på sine avlinger. Et internasjonalt dommerpanel jobber sammen med lokale smaksdommere, for å premiere de 30 innsendte prøvene som holder høyest kvalitet. En drøy måned senere auksjoneres kaffen over internett, og prisene vinnerne oppnår har i snitt ligget snitt minst ti ganger høyere enn på kaffebørsen i New York.
Hittil er det blitt 28 auksjoner i de syv landene der den internasjonale stiftelsen Cup of Excellence er engasjert. I løpet av 2006 har 100 innkjøpere fra Europa, Nord-Amerika og Asia bidratt til å kjøpe kaffe til rekordpriser.
Bakgrunnen for programmet var en langt dystrere virkelighet.
125 millioner mennesker i verden har på en eller annen måte kaffe som sitt levebrød. Kun et fåtall av disse har sett levestandarden stige i takt med melkeskummet på trendy kaffebarer i vestlige land.
Mens sluttbrukerne kjøpte kaffe for 30 milliarder dollar årlig på tidlig 1990-tallet, fikk bøndene utbetalt rundt 12 milliarder dollar. Ti år senere hadde utsalgsverdien steget til 70 milliarder dollar, mens de produserende landene ikke fikk mer enn 5,5 milliarder.
Denne skjevheten ville kaffekonsulenten Susy Spindler angripe.
I samarbeid med internasjonale og lokale hjelpeorganisasjoner, etablerte Spindler kaffekonkurransen Cup of Excellence.
Den første kvalitetskonkurransen ble arrangert i Brasil på tampen av 1999. 310 bønder deltok under tvil i konkurransen, etter å ha fått økonomisk støtte av den internasjonale kaffeorganisasjonen, ICO, til å sende inn prøver. Et internasjonalt sammensatt smakspanel plukket ut ti vinnere, som siden ble auksjonert over internett til revolusjonerende priser: Opp mot tre ganger markedspris.
Senere auksjoner skulle vise seg å gi enda større uttelling for de lokale bøndene. På fjorårets auksjon i Brasil fikk årets beste kaffebonde, Francisco Isidoro Dias Pereira, 49,75 dollar per pund kaffe for sine 12 sekker med vinnerkaffe. Det betød en utbetaling på en halv million kroner. Et beløp som ligger 50 ganger høyere enn den normale markedsprisen for kaffe i 2005.
– På overflaten virker det som om dette er en ordning som bare gjelder noen få, sier Susy Spindler.
Men fra den spede begynnelsen i 1999, har Spindlers kaffekonkurranser fått stor betydning. Mens de store oppkjøperne ikke deltar fordi partiene som auksjoneres bort er for små, så har konkurransen også vekket deres interesse for kvalitetskaffe.
– Da vi arrangerte Cup of Excellence i Bolivia for første gang, ble innkjøperne oppmerksomme på at det der fantes svært mange kvalitetsprodusenter. Vi har endret spillereglene. Nå ser vi at de store oppkjøperne er villige til å betale en høyere pris for god kaffe, sier Spindler.
For kaffedyrkere som Yolanda Lourdes Condori har kaffekonkurransen sørget for en reell markedspris på kvalitetskaffen de produserer. De ekstra inntektene er gått til datterens skolegang, til å lønne medarbeiderne bedre, og til ytterligere å bedre kvaliteten på avlingen. Slik at prisene på neste avling kan bli enda bedre.
Og hvis du lurer. Selvfølgelig er kaffen jeg kjøper handlet gjennom dette programmet, og hver bønne jeg kverner kan spores tilbake til bonden. Alle de seriøse kaffebrenneriene i Norge handler gjennom dette programmet (blir det for dyrt for noen, så spleiser de med andre minikaffebrennerier).
Kaffeprodusenter har måttet se langt etter høyere priser, til tross for at trendy kaffedrikker sprer seg som en farsott i den vestlige verden. Det prøver amerikanske Susy Spindler å gjøre noe med.
Anniken H. Jebsen, Dagens Næringsliv
Kaffebonden Yolanda Lourdes Condori kunne ikke tro sine egne øyne. På en halvkilos pakke med kaffebønner solgt gjennom den norske kjeden Kaffebrenneriet, sto hennes navn i store bokstaver. Større enn hjemlandet Bolivia, som hadde fått plass på linjen under.
Nå sto hun ansikt til ansikt med Synøve Pedersen, en av de ansvarlige bak Kaffebrenneriets innkjøp av Yolandas kaffe ett år tidligere, og tårene flommet – hos begge. Yolanda solgte 700 kilo gourmetkaffe til Kaffebrenneriet for 65.000 kroner. Prisen var 7,5 ganger høyere enn hva de store internasjonale oppkjøperne ville ha betalt.
Nærmere 700 kaffebønder i Brasil, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua har som Yolanda Lourdes Condori fått oppleve hva det vil si å få en reell markedspris for sin kaffe.
Gjennom programmet Cup of Excellence arrangeres årlige internasjonale kåringer der opp mot 1000 bønder i hvert land sender inn prøver på sine avlinger. Et internasjonalt dommerpanel jobber sammen med lokale smaksdommere, for å premiere de 30 innsendte prøvene som holder høyest kvalitet. En drøy måned senere auksjoneres kaffen over internett, og prisene vinnerne oppnår har i snitt ligget snitt minst ti ganger høyere enn på kaffebørsen i New York.
Hittil er det blitt 28 auksjoner i de syv landene der den internasjonale stiftelsen Cup of Excellence er engasjert. I løpet av 2006 har 100 innkjøpere fra Europa, Nord-Amerika og Asia bidratt til å kjøpe kaffe til rekordpriser.
Bakgrunnen for programmet var en langt dystrere virkelighet.
125 millioner mennesker i verden har på en eller annen måte kaffe som sitt levebrød. Kun et fåtall av disse har sett levestandarden stige i takt med melkeskummet på trendy kaffebarer i vestlige land.
Mens sluttbrukerne kjøpte kaffe for 30 milliarder dollar årlig på tidlig 1990-tallet, fikk bøndene utbetalt rundt 12 milliarder dollar. Ti år senere hadde utsalgsverdien steget til 70 milliarder dollar, mens de produserende landene ikke fikk mer enn 5,5 milliarder.
Denne skjevheten ville kaffekonsulenten Susy Spindler angripe.
I samarbeid med internasjonale og lokale hjelpeorganisasjoner, etablerte Spindler kaffekonkurransen Cup of Excellence.
Den første kvalitetskonkurransen ble arrangert i Brasil på tampen av 1999. 310 bønder deltok under tvil i konkurransen, etter å ha fått økonomisk støtte av den internasjonale kaffeorganisasjonen, ICO, til å sende inn prøver. Et internasjonalt sammensatt smakspanel plukket ut ti vinnere, som siden ble auksjonert over internett til revolusjonerende priser: Opp mot tre ganger markedspris.
Senere auksjoner skulle vise seg å gi enda større uttelling for de lokale bøndene. På fjorårets auksjon i Brasil fikk årets beste kaffebonde, Francisco Isidoro Dias Pereira, 49,75 dollar per pund kaffe for sine 12 sekker med vinnerkaffe. Det betød en utbetaling på en halv million kroner. Et beløp som ligger 50 ganger høyere enn den normale markedsprisen for kaffe i 2005.
– På overflaten virker det som om dette er en ordning som bare gjelder noen få, sier Susy Spindler.
Men fra den spede begynnelsen i 1999, har Spindlers kaffekonkurranser fått stor betydning. Mens de store oppkjøperne ikke deltar fordi partiene som auksjoneres bort er for små, så har konkurransen også vekket deres interesse for kvalitetskaffe.
– Da vi arrangerte Cup of Excellence i Bolivia for første gang, ble innkjøperne oppmerksomme på at det der fantes svært mange kvalitetsprodusenter. Vi har endret spillereglene. Nå ser vi at de store oppkjøperne er villige til å betale en høyere pris for god kaffe, sier Spindler.
For kaffedyrkere som Yolanda Lourdes Condori har kaffekonkurransen sørget for en reell markedspris på kvalitetskaffen de produserer. De ekstra inntektene er gått til datterens skolegang, til å lønne medarbeiderne bedre, og til ytterligere å bedre kvaliteten på avlingen. Slik at prisene på neste avling kan bli enda bedre.
5. oktober 2006
Omvendt "what's missing?"
What's added? :D
Jeg brukte ganske lang tid av gårskvelden på å montere mitt nye PID-sett. Perfekt temperaturkontroll: velkommen! For varm/kald espresso: bye-bye!
Geek? Neida, pure love to the espresso!
Jeg brukte ganske lang tid av gårskvelden på å montere mitt nye PID-sett. Perfekt temperaturkontroll: velkommen! For varm/kald espresso: bye-bye!
Geek? Neida, pure love to the espresso!
3. oktober 2006
Jeg skulle ønske jeg var...
...like smarte som etterforskerne i CSI.
Men da måtte livet mitt vært iscenesatt.
Og det ønsker jeg ikke.
Men da måtte livet mitt vært iscenesatt.
Og det ønsker jeg ikke.
1. oktober 2006
Gratulerer, Norge!
Norge utpeker seg som kaffenasjon nok en gang, i helgen ble det arrangert Nordisk Mesterskap i baristakunst for kaffelandslaget vårt. Kaffelandslag? Nettopp, kaffelandslaget vårt! Er det noe rart med det, eller?
Kaffelandslaget består av de fem ypperste baristaene i Norge, i tillegg til en couch.
I det nordiske mesterskapet står lagånd, samspill, kunnskap om kaffekultur og generell kaffeforståelse like sterkt som evnen til å lage ypperlige kaffedrikker. I tillegg skal ganen være finstilt, for man for også oppgaver i cupping (de som har lest bloggen min en stund har lært hva dette er).
Uansett, poenget er at vi vant! Norge ble Nordiske mestre i en konkurranse der alle fem nasjonene deltok. VG har vært hederlige nok til å gi de nye landsheltene litt spalteplass (http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=132305).
Se også den offisielle siden: www.nordicbaristacup.com for bilder og annen informasjon.
Og som en liten kuriositet til slutt, han i midten på bildet i VG-artiklen er min nye lokale kaffepusher, han jobber på Java Espressobar rett borti gata her. Ypperlig kaffe og ypperlige service.
Gratulerer!!
Kaffelandslaget består av de fem ypperste baristaene i Norge, i tillegg til en couch.
I det nordiske mesterskapet står lagånd, samspill, kunnskap om kaffekultur og generell kaffeforståelse like sterkt som evnen til å lage ypperlige kaffedrikker. I tillegg skal ganen være finstilt, for man for også oppgaver i cupping (de som har lest bloggen min en stund har lært hva dette er).
Uansett, poenget er at vi vant! Norge ble Nordiske mestre i en konkurranse der alle fem nasjonene deltok. VG har vært hederlige nok til å gi de nye landsheltene litt spalteplass (http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=132305).
Se også den offisielle siden: www.nordicbaristacup.com for bilder og annen informasjon.
Og som en liten kuriositet til slutt, han i midten på bildet i VG-artiklen er min nye lokale kaffepusher, han jobber på Java Espressobar rett borti gata her. Ypperlig kaffe og ypperlige service.
Gratulerer!!
What did I do? I didn't do anything!!
Må bare blogge dette bildet. Det er fantastisk, tror det må være et av de aller beste bildene jeg har gjennom de to årene i Bergen!
Foranledningen var Solvor og Mia som hadde vært på Cowboyfest i Utne (!) og derfor hadde fått fingrene i en ekte Cowboypistol fra lekebutikken. Nøyaktig hva jeg sa for å komme i denne situasjonen husker jeg ikke, men det kan ikke ha vært bra. De blikkene deres mener alvor!
Foranledningen var Solvor og Mia som hadde vært på Cowboyfest i Utne (!) og derfor hadde fått fingrene i en ekte Cowboypistol fra lekebutikken. Nøyaktig hva jeg sa for å komme i denne situasjonen husker jeg ikke, men det kan ikke ha vært bra. De blikkene deres mener alvor!
En digresjon
I dag har jeg utrolig mye skolearbeid å gjøre. Jeg skal lese ca hundre sider med artikler om game theory og skrive en del av en oppgave der jeg skal identifisere bruk av game theory i markedet for motorsykler (cruisers) basert på en artikkel om nettopp cruisers. Som skal leveres i kveld. Foreløpig har jeg null ord på arket.
Dette er nok en situasjon de aller fleste kjenner seg igjen i. Hittils i dag har jeg fått gjort mye i leiligheten, mye støv og rot gjør at det brenner lett under føttene på meg når jeg egentlig bare må sitte å lese. Så ting som jeg har utsatt i dagevis (og ukevis!) har jeg nå fått gjort, og leiligheten begynner å se ryddig ut igjen.
Begynner også å innse at den er utrolig trang, spesielt for to personer. Likevel er intensjonen å prøve den på vorspiel med ti personer! Problemet er bare å finne en helg som passer. For tiden flyr, og skolen har allerede passert sin femte uke! Det høres kanskje ikke så mye ut, men de fleste fagene er halvferdige og vel så det, uten at jeg føler meg halvferdig i det hele tatt. Egentlig føler jeg meg nesten som om jeg spiller monopol og nettopp rykket tilbake til start. Hvertfall i dag.
I tillegg er Mariann reist hjem for å jobbe i helga, og i ensomheten begynner selvfølgelig tankene å sveve. Det er egentlig utrolig stille og kjedelig i Oslo, og tiden forsvinner til aktiviteter som gir lite minner og opplevelser tilbake. For eksempel har jeg enda ikke hatt sjans til å besøke den fantastiske kafèen Dolce Vita som serverer hjemmelaget is og italiensk mat, og som på toppen av det hele også er stamstedet til Mette Marit. Apropos kjente fjes, hittils har jeg sett Dan Børge Akerø (som alle vet), men i går etter jobb så jeg Siv Jensen sitte på en pub på majorstuen. Ellers har jeg sett han bonden i Bare Bea (han unge fra Stavanger) og Harald Rønneberg (uten sammenlikning forøvrig). I Bergen var det lite kjendisansikter, utenom Davy Wathne (obligatorisk dersom man har bodd i Bergen) og en skuespiller som jeg ikke husker navnet på (best kjent på teater tror jeg... høy med grov stemme og mørkt hår..hehe).
Men kjendiser er ikke nok til å bli knyttet til Oslo. Akkurat nå savner jeg Bergen veldig mye. Eller, forsåvidt ikke byen i seg selv, men alle vennene mine der borte! Det vil si alle dere som leser bloggen min (tror ikke det er så mange andre som leser bloggen min). Vi må planlegge noe konkret om en fest snart, ikke bare snakke løst om det. Enten så kommer jeg til Bergen, eller så kommer dere hit. Jeg kan godt komme til Bergen en tur ;-) Når passer det?
Var en kort tur på byen med en i klassen på fredagskvelden, ble bare et par pils foran TVen hjemme hos han, før vi tok en pils på en ubestemmelig pub i Hedgehaugsveien (den hadde både flatskjermer med fotballsendinger, gamle Coca-Cola plakater på veggene, flypropeller og neonlysskilt... flerkulturell temafest?). Uansett, så snakket han om hvor vanskelig det er å komme innpå folk på BI. Han mente det var vanskelig å bli kjent med folk, og jo mer jeg tenker på det jo mer er jeg egentlig enig. I den ene klassen min kjenner jeg ingen, og selv gruppemedlemmene er jeg knapt på hils med. I de andre klassene tviholder jeg på de jeg ble kjent med på fadderukene, så mange andre nye har det egentlig ikke blitt. Men samtidig tenker jeg på erfaringen fra HSH, der jeg før jul holdt meg veldig til de fra fadderuken, men etter jul så skjedde det noe og vennekretsen på skolen ble omrokkert fullstendig (dog, jeg har en teori.).
Som dere sikkert har lagt merke til, så skjer bloggoppdateringene mine sjeldnere og sjeldnere. jeg tror det har sammenheng med hvor travelt jeg har, hvor mye som skjer rundt meg og hva jeg har lyst å skrive om. Om jeg skal holde antall innlegg oppe, så må jeg legge over til en mer upersonlig vinkling på innleggene. Men det er ikke helt det bloggen min dreier seg om heller. I bunn og grunn er det en dagbok. Heldigvis begynte jeg å skrive ganske tidlig etter jeg flytta til Bergen, så hvis jeg en dag er fristet til å mimre så kan jeg bare lese bloggen min fra A til Å. Det kan forsåvidt alle dere andre jeg har bodd, studert, festet og blitt kjent med gjennom de to årene. Det er nok mange historier dere selv har deltatt på, og mange ting dere vil kjenne dere igjen i.
Nå slo det meg. Klokka er kvart over ett og jeg har fortsatt ikke sagt et ord i dag. Men i hodet har jeg tusen.
Før dette nærmer seg et innlegg à la denne frøkenen (en av de personene jeg kjenner aller best fra Bergen), så får jeg legge om stilen og prøve meg på litt skolearbeid igjen.
Men først en cappuccino.
Dagens anbefaling: www.youtube.com (uendelig moro - spesielt mimekonkurransene. Søk på kjente sanger og le deg ihjel!)
Dagens nisjebutikk (Majorstuen): http://bobbleheads.no
Dette er nok en situasjon de aller fleste kjenner seg igjen i. Hittils i dag har jeg fått gjort mye i leiligheten, mye støv og rot gjør at det brenner lett under føttene på meg når jeg egentlig bare må sitte å lese. Så ting som jeg har utsatt i dagevis (og ukevis!) har jeg nå fått gjort, og leiligheten begynner å se ryddig ut igjen.
Begynner også å innse at den er utrolig trang, spesielt for to personer. Likevel er intensjonen å prøve den på vorspiel med ti personer! Problemet er bare å finne en helg som passer. For tiden flyr, og skolen har allerede passert sin femte uke! Det høres kanskje ikke så mye ut, men de fleste fagene er halvferdige og vel så det, uten at jeg føler meg halvferdig i det hele tatt. Egentlig føler jeg meg nesten som om jeg spiller monopol og nettopp rykket tilbake til start. Hvertfall i dag.
I tillegg er Mariann reist hjem for å jobbe i helga, og i ensomheten begynner selvfølgelig tankene å sveve. Det er egentlig utrolig stille og kjedelig i Oslo, og tiden forsvinner til aktiviteter som gir lite minner og opplevelser tilbake. For eksempel har jeg enda ikke hatt sjans til å besøke den fantastiske kafèen Dolce Vita som serverer hjemmelaget is og italiensk mat, og som på toppen av det hele også er stamstedet til Mette Marit. Apropos kjente fjes, hittils har jeg sett Dan Børge Akerø (som alle vet), men i går etter jobb så jeg Siv Jensen sitte på en pub på majorstuen. Ellers har jeg sett han bonden i Bare Bea (han unge fra Stavanger) og Harald Rønneberg (uten sammenlikning forøvrig). I Bergen var det lite kjendisansikter, utenom Davy Wathne (obligatorisk dersom man har bodd i Bergen) og en skuespiller som jeg ikke husker navnet på (best kjent på teater tror jeg... høy med grov stemme og mørkt hår..hehe).
Men kjendiser er ikke nok til å bli knyttet til Oslo. Akkurat nå savner jeg Bergen veldig mye. Eller, forsåvidt ikke byen i seg selv, men alle vennene mine der borte! Det vil si alle dere som leser bloggen min (tror ikke det er så mange andre som leser bloggen min). Vi må planlegge noe konkret om en fest snart, ikke bare snakke løst om det. Enten så kommer jeg til Bergen, eller så kommer dere hit. Jeg kan godt komme til Bergen en tur ;-) Når passer det?
Var en kort tur på byen med en i klassen på fredagskvelden, ble bare et par pils foran TVen hjemme hos han, før vi tok en pils på en ubestemmelig pub i Hedgehaugsveien (den hadde både flatskjermer med fotballsendinger, gamle Coca-Cola plakater på veggene, flypropeller og neonlysskilt... flerkulturell temafest?). Uansett, så snakket han om hvor vanskelig det er å komme innpå folk på BI. Han mente det var vanskelig å bli kjent med folk, og jo mer jeg tenker på det jo mer er jeg egentlig enig. I den ene klassen min kjenner jeg ingen, og selv gruppemedlemmene er jeg knapt på hils med. I de andre klassene tviholder jeg på de jeg ble kjent med på fadderukene, så mange andre nye har det egentlig ikke blitt. Men samtidig tenker jeg på erfaringen fra HSH, der jeg før jul holdt meg veldig til de fra fadderuken, men etter jul så skjedde det noe og vennekretsen på skolen ble omrokkert fullstendig (dog, jeg har en teori.).
Som dere sikkert har lagt merke til, så skjer bloggoppdateringene mine sjeldnere og sjeldnere. jeg tror det har sammenheng med hvor travelt jeg har, hvor mye som skjer rundt meg og hva jeg har lyst å skrive om. Om jeg skal holde antall innlegg oppe, så må jeg legge over til en mer upersonlig vinkling på innleggene. Men det er ikke helt det bloggen min dreier seg om heller. I bunn og grunn er det en dagbok. Heldigvis begynte jeg å skrive ganske tidlig etter jeg flytta til Bergen, så hvis jeg en dag er fristet til å mimre så kan jeg bare lese bloggen min fra A til Å. Det kan forsåvidt alle dere andre jeg har bodd, studert, festet og blitt kjent med gjennom de to årene. Det er nok mange historier dere selv har deltatt på, og mange ting dere vil kjenne dere igjen i.
Nå slo det meg. Klokka er kvart over ett og jeg har fortsatt ikke sagt et ord i dag. Men i hodet har jeg tusen.
Før dette nærmer seg et innlegg à la denne frøkenen (en av de personene jeg kjenner aller best fra Bergen), så får jeg legge om stilen og prøve meg på litt skolearbeid igjen.
Men først en cappuccino.
Dagens anbefaling: www.youtube.com (uendelig moro - spesielt mimekonkurransene. Søk på kjente sanger og le deg ihjel!)
Dagens nisjebutikk (Majorstuen): http://bobbleheads.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)