Masteroppgave-innspurt!

Jeg er nå inne i oppløpssiden av masteroppgaven, et prosjekt som har vart mange flere runder enn vi trodde i første omgang. Det har også vært en emosjonell berg-og-dalbane med gode og dårlige magefølelser om hverandre. «Nå går det bra, dette stoffet er virkelig bra og dette skal jeg få til, for nå føler jeg at ting går bra.» Og i neste sekund, så tenker jeg «nei, nei, nei, nei... dette går jo ikke an, hvordan skal jeg få til det? Det er jo ikke mulig å gjøre noe basert på det stoffet vi har tilgjengelig». Og sånn har det gått. Stort sett hele tiden. Innleveringsfristen er 1. september, så vi har fortsatt litt tid igjen, basert på at vi har planlagt å ha ferdig et utkast om tre dager. Men man lærer av dette og, ikke minst hvor viktig det er med motivasjon, oppmuntrende ord og skryt. Man trenger ikke mye drivstoff for å orke en runde til, det holder med et lyst øyeblikk og oppmuntring. Faktisk er det ikke gulroten i enden som driver meg, men de små tingene underveis.

Dette kan jo også være noe å tenke på for en bedrift som vurderer å innføre bonuser til sine ansatte: bonuser er ikke drivkraften som får en ikke til å gjøre en bedre jobb, men så lenge man trives vil man uansett gjøre sitt ytterste.

Angående bildet, så er det litt morsomt: alle arkene rundt er der egentlig bare for å drive meg til å jobbe. Absolutt alt har jeg som pdf-er på maskinen, og jeg jobber vesentlig raskere med elektroniske utgaver av dokumenter enn de som er skrevet ut på papir.