En interessant trend i makroøkonomien er enkeltfenomeners enorme påvirkning på konsumprisindeksen. Harry Potters bøker er kjent for å være relativt mye dyrere enn en gjennomsnittsbok, noe som førte til en relativt kraftig økning i gjennomsnittsprisene på bøker. Bokprisene alene sørget for en økning i KPI på rundt 0,2 prosentpoeng i desember 2007. Ettersom konsumprisindeksen er tett relatert til nordmenns pengetilbud og dermed kjøpekraft, så er dette en av variblene som Norges Bank veier tungt når rentebanen settes. Når så konsumprisindeksen avviker på grunn av enkeltsjokk, så vil det kunne medføre korrigerer i styringsrenten.
Det samme skjedde i juli, når iPhone ble lansert, med en økning på rundt 0,1 prosentpoeng direkte relatert til iPhone. På grunn av den relativt høye prisen i forhold til andre mobiltelefonmodeller som vanligvis selges, så medførte dette en oppgang i prisene på mobiltelefoner og teletjenester. Selv om man ikke kan relatere dette tilbake til ènkeltstående begivenhet, så er det sannsynlig at avviket kan forklares av lanseringen av Apples nye flaggskip (iPhone gir 221 millioner treff i google, mens Nokia gir 435 millioner - ren maktdemonstrasjon fra Apple med andre ord).
Harry Potter og iPhone medfører uventede avvik i KPI, og slike prisoppganger kan medføre at Norges Bank korrigerer renten, spesielt om effekten vedvarer. Dette er informasjon som bør være interessant for tallknuserne i Norges Bank som kontinuerlig jobber med å utvikle modeller for å prognosere diverse fakta. Ettersom tallknusere regnes som analfabeter hva markedsføring angår, så bør Norges Bank vurdere å ansette markedsførere eller annen akademisk arbeidskraft med god kjennskap til de mykere forretningsformene i samfunnet. På den måten kan enkelthendelser forutses og innkalkuleres i forretningsmodellene. For en prognose skal jo gjenspeile en tilnærmet sannhet, og å legge inn flere variabler kan bidra til dette. På den andre siden så får man jo muligens økonometriske utfordringer ved å gjennomføre dette, som blant finansfolk og statistikere kalles "kitchen sink approach", altså det å pøse på med variabler for å øke forklaringskraften (R^2) til en modell. Justert R^2 ser selvfølgelig ikke gjennom fingrene med slik, men jeg har likevel tro på at et forretningsfokus utover harde fakta og tallmateriale vil bidra til å bedre økonomisk prognosering. Som igjen vil medføre at du ikke får høyere boliglån enn det Norges Bank prognoserer med. For den siste boka til Harry Potter kan bli forferdelig dyr om du på toppen av det hele må ut med 500 kroner ekstra i måneden på grunn av KPI-effekten.
Løsning på problemet: Lær deg bedre engelsk ved å kjøpe boka på Amazon, Play.com eller en annen nettbutikk i utlandet. Å sende pengene ut av landet påvirker ikke konsumprisindeksen, som selvfølgelig bare dreier seg om handel på norsk territorium.
1 kommentar:
Ved analyse av endring av KPI gjør Norges Bank allerede en analyse av hendelser/faktorer som påvirker. Dermed blir det for lett å trekke slutningen om at Harry Potter fører til økt rente. Harry Potter kan gi økt KPI, men etter analyse tas kanskje ikke denne endringen (fullt) hensyn til ved rentesettingen.
Legg inn en kommentar