15. september 2008

Lånekassen, myndighetspolitikk og logikk

I dag fikk jeg brev fra Lånekassen. Det var en gledelig melding om at de har mottatt statusen om at jeg har bestått i min siste eksamen, og dermed gjør de om ca 3200kr av lånet mitt til stipend. Samtidig står det lenger ned i brevet at dersom ligningsinntekten min i inneværende år overstiger et visst beløp, så forbeholder de seg retten til å trekke tilbake deler eller hele stipendet. Det fikk meg til å tenke på nok et regelverkdilemma. Dette er ikke klaging på mine vegne, men kun en fastslåing av motsigende reglement om finansielle kår som gjør det enda vanskeligere å være student.

For det første så ønsker myndighetene at du skal jobbe ved siden av studiene. Ved å strupe utbetaling til studenter, så er hele sju av ti studenter presset ut i deltidsarbeid ved siden av studiene. Noen vil argumentere for at deltidsarbeid er sunt for moralen, og nyttig erfaring å oppdra seg parallelt med studiene. Faktum er at studenter stort sett oppnår jobber som vektlegges lite i en arbeidssituasjon. I tillegg har man stort sett kun mulighet til å ta jobber som tilbyr helgejobbing, og da utelukkes fort mange gode muligheter for studenter som sikter på en karriere i en typisk ni-til-fem jobb. Derimot vektlegger mange deltakelse i studentorganisasjoner parallelt med studiene, noe som kan gi langt større personlig utvikling enn en deltidsjobb på Rema (og der jobber man fordi de betaler best og tilbyr lønnstillegg i helgene etter klokka ett). Så implisitt ønsker myndighetene at studentene skal være dedikerte studenter, som i tillegg må ta jobber for å kunne betale husleien, og ikke minst den drøye husleiestigningen.

For det andre så ønsker myndighetene at studentene skal jobbe så lite som mulig. Ved å sette grenser på hvor mye inntekt man kan ha før man blir straffet i form av redusert stipend (som igjen er myndighetenes insentiv for å motivere studentene til å fullføre kursene sine). Stipend blir kun utbetalt dersom inntekten er under 122 247 kr for kalenderåret 2008. Generøst nok, så har Lånekassen valgt å konjukturjustere denne inntekten, som for 2009 er beregnet til å være litt over 6000kr høyere. Lånekassen tar altså høyde for en prisvekst på 4,9%. Dessverre gjenspeiles ikke denne prisveksten i den generelle utbetalingen fra Lånekassen, som er på stedet hvil rundt 81 000 kr - bortsett fra i år (etter jeg er ferdig selvfølgelig) har økt med 4000 kr - noe som gir en årlig "inntektsøkning" for studenter på under 1 prosent, der brorparten er kommet i høst. Så mens Lånekassen konjukturjusterer slik at studenter MÅ jobbe mer for å ha råd til økte kostnader gjennom generell prisvekst (bare leiligheter er blitt 50% dyrere siden jeg begynte å studere - noe som kommer ved siden av KPI), så holder de studielånet låst. Hva er det myndighetene egentlig prøver å signalisere.

Det tredje er mine muligheter etter jeg er ferdig utdannet. En forespørsel mot NAV om hvilke muligheter og rettigheter jeg hadde til å få finansiell støtte i perioden fra jeg er ferdig utdannet til jeg får meg jobb ble blankt avvist. Jeg har ingen rettigheter med mindre jeg hadde en inntekt som var over 105 384 kroner (for kalenderåret 2007). Dette er kun 11 000 mindre enn Lånekassens ramme for avstraffing, og grensen hvor de velger å fjerne insentivene for at man skal fullføre studiene.

Så hva blir konklusjonen? Jo, Lånekassen vil at du skal jobbe ved siden av studiene, men ikke for mye. NAV forlanger at du skal jobbe mye ved siden av studiene, for å ha rettigheter i henhold til trygdekassen ved ledighet eller sykdom i en periode etter studieavslutning. Jobber man for lite, så vil ikke NAV bistå finansielt. Nå jeg er heldigvis bra posisjonert med tanke på hvilken utdannelse jeg har, men folk av min sort bruker i snitt to måneder (dvs noen bruker null - andre bruker fire) på å få seg en relevant jobb. På to måneder har jeg husleieutgifter og levekostnader som er langt over det en deltidsjobb kan dekke inn. Svenskene og danskene har heldigvis skjønt dette, og har et eget regelverk for nyutdannede og arbeidsledige som gir tilstrekkelig finansiell støtte (en slags forlening av studielånet - bare 100% finansiert) til å overleve i perioden mens man søker jobb.

Og nå har jeg ikke en gang diskutert hva studenene må gjøre om sommeren, i det som for arbeidstakere kalles sommerferie og avkobling fra hverdagen.

Ingen kommentarer: