Materialistisk grådighet

VG har en artikkel om hvor mye julegaver de fikk for "så lite".

Er det virkelig blitt en sånn ork å handle julegaver? Man "ofrer alt" for å kapre billige ting for å komme billigst og lettest mulig unna det? Er moralen borte? Hvor er sjelen i julegavene blitt av?

På Bjørn Even sin blogg har han skrevet om sitt "dilemma". Det er et godt skrevet blogginnlegg; les det!

Hva er dilemmaet? Har grådigheten tatt overhånd, er vi blitt så materialistiske at fokuset forsvinner. Den store gemeng beskriver juletiden som stress framfor avslappet hygge. Avisene skriver om tre kvarter store køer inn til handlesentrene. Sentrum koker over av kaos og kø. Selvfølgelig blir det slik når alle ønsker å finne noe fint til de man er glad i, men panikken og stresset overskygger det hele.

I tillegg må alle på død og liv finne veldig dyre gaver til de man er ekstra glad i. Hvorfor MÅ man gi en dyr presang til kjæresten sin? Er man ikke glad i personen ellers? Det er selvfølgelig veldig altruistisk å bruke de få kronene man har på å gi andre presanger, men selv der forsvinner fokuset litt. Det gode gamle klisje-ordtaket "Det er tanken som teller" har faktisk noe for seg. Det ER tanken som teller. Ikke hvor stor eller dyr presangen er. Bare fordi jeg er barn av mine foreldre, så forlanger jeg ikke at de skal bruke tusenvis av kroner på en presang bare fordi de skal bevise at de er glad i meg. Ei venninne ba moren sin om å gi Frelsesarmeen pengene hun hadde tenkt å kjøpe presang til henne for, fordi hun ikke kom på noe hun ønsket seg. Og siden hun ikke kom på noe, så mente hun at hun sannsynligvis hadde alt hun trengte. Julepresangen hennes det året ble et tårevått brev fra Frelsesarmeen som skulle ønske at flere var som henne. Frelsearmeen jobber hardt for å lage en jul for de som ikke har så mye å feire jul for, eller som ikke har noen å feire jul med. Dessverre er Frelsesarmeen som en kristen organisasjon litt trangsynte med tanke på å akseptere alle mennesker som den seksuelle legning de har, men jeg mener at man ikke bør la det overskygge arbeidet de gjør. Dessuten kan man ikke generalisere èn offisers handling for hele organisasjonen. Hvis man på død og liv ikke vil gi pengene til de svarte grytene, så kan man gi pengene rett til de hjemløse man ser i gatene. Eller så kan man ta de med på Burger King, men for all del spør de og respekter deres sans for mat. Hvis de ikke liker Pommes Frites, eller ønsker Fanta og ikke Cola så ikke tro at de er kravstore eller utakknemlige. Hele Norge lever i en overflod av velferd, hvorfor kan ikke de hjemløse i det minste ta litt del i den store valgfriheten vi har?

Jula handler selvfølgelig om presanger, og jeg har også sittet med fanget fullt på juleaften, men jeg synes at man i det minste bør ta litt tid til å reflektere over hva julen egentlig er. For studenter er julen eksamenstid, for butikkarbeidere er det overtidsjobbing og for frelsesarmeen er det høysesong.

Hvis du synes du har et problem når du ikke klarer å finne presanger du vil gi bort, så løft blikket og tenk litt over det. Vi har alle våre små og store problemer, men vi er altfor flink til å fokusere på våre små bagatellmessige problemer. Og hvis du tenker etter, så er nok de aller fleste problemene du har støtt på av bagatellmessig karakter.

Man trenger ikke være veldig kristen eller hellig for å feire julen. Men Kristendommen ligger til grunn for dannelsen av julehøytiden, og det er etter min mening en av de finere tingene religionen har bidratt med.

Jeg sier ikke at man skal droppe julepresanger og bare synge julesanger rundt juletreet hele jula, men man skal stoppe opp og reflektere litt over hvilket jag man driver med. Sett problemene i et perspektiv og spre stemning slik du selv vil oppleve den.