Hvem har ikke sett rare mennesker gå rundt å tilsynelatende snakke med seg selv? Etter handsfree-revolusjonen i 2002 så har noen valgt å bruke dette framfor å snakke direkte i telefonen, selv når man er ute å går.
I går var jeg intet unntak, da jeg ruslet hjemover etter en kort dag på jobben. Og dessuten tror jeg at jeg toppet hele greia med å bruke de vanlige hodetelefonene (ikke handsfree'en) som høyttalere koblet til en liten dings med mikrofon som fulgte med mobiltelefonen. Sånn sett så det virkelig ut som om jeg var rømt fra en psykiatrisk institusjon, der jeg gikk rundt og bablet med meg selv. Vanligvis pleier man jo å skjønne det når man ser folk med en propp i øret, men helt vanlige hodetelefoner?! Jaja, enten så kan jeg bry meg om mitt vesen og ikke bruke handsfree, eller så kan jeg drite i hva omverdenen sier og skravle i vei uten en tanke for hva andre skulle synes.
En annen person som dreit i omverdenen i går var en gutt på rundt 20 år som sto på torgallmenningen oppå en stein (der ved narvesen) og sang sanger fra et ark. Ikke noe musikk, ingen tiggerhatt eller noe. En helt vanlig gutt sto der og sang. Svært usammenhengende, forholdsvis lavt og uten noen imponerende stemme såvidt jeg kunne høre. Noen som skjønner noe? Ikke jeg hvertfall.
Og en digresjon helt til slutt. Hvis julenissen hadde hatt en usynlig venn, hadde den da hetet skydolf?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar