Magefølelser

Nå har jeg vært å hentet kaffen. Har motet meg opp til det i flere timer. Bergen har funnet tilbake til sitt virkelige jeg ved å regne ustoppelig. Begynte å bli alvorlig bekymret etter 35 døgn uten regn, men nå er den fantastiske lyden av biler mot våt asfalt tilbake. Gud må ha vært skikkelig pissetrengt, for nå virkelig høljregner det ute.
Det er alltid gøy med ny kaffe, men jeg orker aldri å lage når jeg får den. Akkurat nå er jeg ganske sulten og litt sliten etter å ha syklet i full fart med hetta så langt nede på øynene uten å se noe. Så tenker jeg at jeg får sette i gang med middagen, og så heller ta en fersk espresso til dessert. Men så begynner jeg å tenke at jeg er egentlig ikke så sulten likevel. Egentlig tror jeg at jeg er litt mett. Er sultfølelsen bare en metthetsfølelse?
På toppen av det hele ser det ut som et kaos her inne, og det pleier det jo ikke. Bortsett fra når jeg skriver innleveringer til skolen. Og nå skriver jeg innlevering til skolen. En helt forferdelig en. Jeg må bli ferdig i dag, og har brukt hele dagen på et opplagt spørsmål jeg kunne gjort på tre kvarter. Nå har jeg resten av dagen til å gjøre alle de virkelig kjipe spørsmålene jeg har utsatt helt til sist.
Som vanlig gjør jeg opprør og skaper en smule panikk ved å levere oppgaven i pdf-format, spesielt nå som det har kommet retningslinjer om at man IKKE får levere i pdf-format. Jeg nyter min usle makt, og svever på en regnsky av svimmelhet og skadefryd.
Jeg har forresten fått meg oppvaskhansker, så oppvasken gjør ikke fullt så vondt lenger. Så jeg ser egentlig ingen grunn til at kjøkkenet renner over av oppvask. Bortsett fra det faktum at jeg skriver oppgave og sitter med ryggen til kjøkkenbenken.

Såklart.