Etter at kjøpte iPod shuffle før jul, så har den stort sett hatt den samme musikken på seg. Det har sine naturlige årsaker som eksamensperiode og juleferie uten musikk i ørene.
Men nyåret gav meg nye anledninger til å oppdatere samlingen på iPoden. I havet av musikk (beslutningsvregning) bestemte jeg meg bare for å la iPoden bestemme. Den tok et tilfeldig utvalg av musikken i iTunes og kopierte over til iPoden. Samlingen var genial, og dersom Håkon Moslet eller personlighetspsykologer hadde fått tilgang på dette utvalget, hadde jeg nok blitt sett på som genial jeg og.
Passe fornøyd med meg selv gikk jeg rundt med denne fantastiske samlingen av musikk. Helt til den dagen mye ville ha mer. Eplekjekk koblet jeg iPoden til macen og lot den velge ut nye 240 sanger å fylle opp med. Snakk om nedtur.
Denne gangen var utvalget av musikk så begredelig at selv kongen hadde forvist meg til Sverige eller et annet land med komplekser dersom han hadde fått nyss i den mindre delikate samlingen av musikk som hadde hopet seg opp. Uansett gav jeg det en sjans, men det var ikke snakk om. Den ene forferdelige låta etter den andre forpestet øregangene.
Desperat og med tårer i øynene tok det ikke lang tid før jeg fikk gjennomført oppdateringsprosessen igjen. Nye 240 sanger. Straks bedre. Denne gangen ser det ut til at et knippe (for meg) ukjente låter forvillet seg inn i min frimerkestore iPod.
Og der skal de bli en stund.
29. januar 2007
28. januar 2007
Internett en flopp
Dystre spådommer for noen år siden... denne artiklen sto på trykk i Dagens Næringsliv. Jeg tenker at forfatteren av dette inlegget har blitt minnet på disse gamle syndene nok nå. Mange har nok lest den fra før, men jeg fant den liggende på dataen og tenkte at jeg like gjerne kunne blogge den. Antar at opphavsrettighetene til denne artiklen har.. æh.. "opphørt".
Og hva jeg vil at du skal lære av dette: det er UMULIG å spå framtiden. Komplett umulig. Og å basere framtiden basert på fortid kan knapt forsvares som logisk. Anyway...
For å kunne lese teksten: trykk på bildet og velg så "all sizes".
Og hva jeg vil at du skal lære av dette: det er UMULIG å spå framtiden. Komplett umulig. Og å basere framtiden basert på fortid kan knapt forsvares som logisk. Anyway...
For å kunne lese teksten: trykk på bildet og velg så "all sizes".
Amerikansk frokost
Lagde en bra frokost idag. Inspirert av boka "Digg - feit i en fei" (den heter faktisk det) lagde jeg amerikanske pannekaker og bacon. Mangler dessverre lønnesirup, men tror jaggu jeg skal ta turen ned til den amerikanske matvaresjappa som ligger ved Aker Brygge i løpet av uken for å skaffe meg litt sirup også. Pannekakene smakte forrykende godt! Til drikke ble det en miks med 1/4 grapefruktjuice og resten appelsinjuice.
Det hele ble avsluttet med et sitat fra Homer Simpson: "If it is green, you're in trouble. If it's fried, order double."
Det hele ble avsluttet med et sitat fra Homer Simpson: "If it is green, you're in trouble. If it's fried, order double."
27. januar 2007
vidspredt nisje
De fleste som har studert økonomi har lært at en bedrift må satse på produkter der de har kompetanse og sørge for en portefølje av produkter som ikke er for diversifisert i forhold til kjernen.
Dette får meg til å tenke mot et ypperlig produkt jeg fikk høre om, og som jeg straks gikk til innkjøp av. Noen kjenner kanskje til Aerobie, men for de som ikke gjør det så kan jeg fortelle at det er et lite selskap som produserer frisbee'er og andre leketøy for både unge og voksne. Blant alle disse tingene har de laget en liten kaffelager (Coffemaker). Leketøy og kaffemaskin. Hm. Ikke særlig taktisk om man ser det i perspektivet av det man har lært på skolen.
Men det får meg til å tenke. Hva gjør et slikt produkt i en portefølje av leketøy? Er ikke Aerobie litt ute på viddene når de lanserer et denne kaffelageren?
Egentlig skiller ikke produktet seg så veldig ut fra resten av produktporteføljen, og det er lettere å påpeke likheter enn forskjeller (den eneste forskjellen er faktisk at produktet ikke er et fritids- og aktivitetsprodukt). For det første er kaffelageren konstruert i de samme materialene som mange av de andre produktene til Aerobie. Sannsynligvis har de kompetanse og tilgjengelige produksjonsfasiliteter for tilvirkning av plastprodukter. Samtidig er produktet lite, noe som gjør at logistikken av produktet har mange fellesnevnere med den allerede eksisterende produktporteføljen. Produktet er teknologisk lite avansert, men med en høy grad av fysikk i funksjonaliteten. Nøyaktig likt de andre produktene der bevegelighet, flygeevne og fysiske krumspring er nøye kalkulert.
Så til tross for at det er få fellesnevnere i bruksområde, så har det faktisk lite å si for utnyttelse av kjernekompetansen. Dette produktet passer perfekt inn i porteføljen! (ok da, markedsføringsmessig har de en ny jobb å gjøre.)
Ser jaggu ut til at jeg har lært noe på skolen i det siste også.. (strategy, baby!)
Forøvrig, AeroPressen fungerer ypperlig. Den lager èn kopp kaffe av gangen, med en renhet jeg aldri før har smakt. Presskanna er parkert på hylla!
Dette får meg til å tenke mot et ypperlig produkt jeg fikk høre om, og som jeg straks gikk til innkjøp av. Noen kjenner kanskje til Aerobie, men for de som ikke gjør det så kan jeg fortelle at det er et lite selskap som produserer frisbee'er og andre leketøy for både unge og voksne. Blant alle disse tingene har de laget en liten kaffelager (Coffemaker). Leketøy og kaffemaskin. Hm. Ikke særlig taktisk om man ser det i perspektivet av det man har lært på skolen.
Men det får meg til å tenke. Hva gjør et slikt produkt i en portefølje av leketøy? Er ikke Aerobie litt ute på viddene når de lanserer et denne kaffelageren?
Egentlig skiller ikke produktet seg så veldig ut fra resten av produktporteføljen, og det er lettere å påpeke likheter enn forskjeller (den eneste forskjellen er faktisk at produktet ikke er et fritids- og aktivitetsprodukt). For det første er kaffelageren konstruert i de samme materialene som mange av de andre produktene til Aerobie. Sannsynligvis har de kompetanse og tilgjengelige produksjonsfasiliteter for tilvirkning av plastprodukter. Samtidig er produktet lite, noe som gjør at logistikken av produktet har mange fellesnevnere med den allerede eksisterende produktporteføljen. Produktet er teknologisk lite avansert, men med en høy grad av fysikk i funksjonaliteten. Nøyaktig likt de andre produktene der bevegelighet, flygeevne og fysiske krumspring er nøye kalkulert.
Så til tross for at det er få fellesnevnere i bruksområde, så har det faktisk lite å si for utnyttelse av kjernekompetansen. Dette produktet passer perfekt inn i porteføljen! (ok da, markedsføringsmessig har de en ny jobb å gjøre.)
Ser jaggu ut til at jeg har lært noe på skolen i det siste også.. (strategy, baby!)
Forøvrig, AeroPressen fungerer ypperlig. Den lager èn kopp kaffe av gangen, med en renhet jeg aldri før har smakt. Presskanna er parkert på hylla!
powered by performancing firefox
23. januar 2007
Everybody please STANDUP!
Vi var på stand-up i kveld. Du vet, de folka som står på en scene med en mikrofon og skarp belysning i ansiktet. De som desprerat prøver å oppnå applaus, jubel, damer på hotellrommet eller i det minste et par ølbonger i baren.
Vi var på stand-up forrige tirsdag også. Da var det første gang på en god stund, og første gang vi var på Latter på Aker Brygge. Hver tirsdag huser de fire-fem komikere som får lov å gjøgle foran et lite publikum på to hundre edru pilleprodusenter, slaktere, rullestolfabrikk-ansatte og andre borgere av det diversifiserte samfunn. Forrige tirsdag var fantastisk. Åsleik Engmark var konferansier og sto for et forrykende show mellom opptredene til Mads Hadler (han høye blonde uten øyebryn), Siri Kristiansen (Petre), Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha (Kanal24) og Paul Håvard Østby (bonden i by'n som aldri går over veien på blinkende grønn mann). Fantastisk opptreden og god underholdning av alle mann, til tross for at vi har sett opptredenen til både Mads Hadler og Siri Kristiansen tidligere i høst på Lille.
De som kjenner godt til Åsleik Engmark fra før av vet at han er en glitrende improvisør. Han finner opp sanger og dikter historier raskere enn du klarer å finne et ord som rimer på ditt eget navn, og dikter historier basert på ting han får vite om publikum. Toveis kommunikasjon står sterkt.
Idag var Åsleik konferansier igjen, og han kjørte samme glitrende stilen som sist. Men når man har sett det før, så mister det fort magien over seg. Spesielt når man ser showet så tett på hverandre. Vi hadde lyst å gå idag igjen fordi vi synes det var fantastisk bra sist, i tillegg til at det skulle være fem nye stand-up komikere på scenen i kveld.
For å gjøre en liten tvist så hadde Åsleik Engmark laget noen stand-up regler for kvelden. De fem stand-up komikerne Dag Sørås, Roar Brekke, Baste Bolstad, Janne Rønningen og Jon Schau som sto på scenen i kveld ble utfordret med å kjøre et nytt show de aldri før har gjort før. De måtte rett og slett improvisere de også. (Men de hadde jo fått noen dager til å tenke over saken da...). Det fungerte veldig bra for noen, passe for andre, og resulterte i en hel del tørre vitser. Uansett var det veldig underholdende! Men det er rart med det, forventningene er høye etter første gangs besøk, og de innfrir sjelden de neste gangene. Dersom forrige tirsdag fikk terningkast fem, gir jeg denne kvelden en firer sett fra mine øyne.
Alt i alt terningkast ni på to kvelder! Slettes ikke verst.
Vi var på stand-up forrige tirsdag også. Da var det første gang på en god stund, og første gang vi var på Latter på Aker Brygge. Hver tirsdag huser de fire-fem komikere som får lov å gjøgle foran et lite publikum på to hundre edru pilleprodusenter, slaktere, rullestolfabrikk-ansatte og andre borgere av det diversifiserte samfunn. Forrige tirsdag var fantastisk. Åsleik Engmark var konferansier og sto for et forrykende show mellom opptredene til Mads Hadler (han høye blonde uten øyebryn), Siri Kristiansen (Petre), Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha (Kanal24) og Paul Håvard Østby (bonden i by'n som aldri går over veien på blinkende grønn mann). Fantastisk opptreden og god underholdning av alle mann, til tross for at vi har sett opptredenen til både Mads Hadler og Siri Kristiansen tidligere i høst på Lille.
De som kjenner godt til Åsleik Engmark fra før av vet at han er en glitrende improvisør. Han finner opp sanger og dikter historier raskere enn du klarer å finne et ord som rimer på ditt eget navn, og dikter historier basert på ting han får vite om publikum. Toveis kommunikasjon står sterkt.
Idag var Åsleik konferansier igjen, og han kjørte samme glitrende stilen som sist. Men når man har sett det før, så mister det fort magien over seg. Spesielt når man ser showet så tett på hverandre. Vi hadde lyst å gå idag igjen fordi vi synes det var fantastisk bra sist, i tillegg til at det skulle være fem nye stand-up komikere på scenen i kveld.
For å gjøre en liten tvist så hadde Åsleik Engmark laget noen stand-up regler for kvelden. De fem stand-up komikerne Dag Sørås, Roar Brekke, Baste Bolstad, Janne Rønningen og Jon Schau som sto på scenen i kveld ble utfordret med å kjøre et nytt show de aldri før har gjort før. De måtte rett og slett improvisere de også. (Men de hadde jo fått noen dager til å tenke over saken da...). Det fungerte veldig bra for noen, passe for andre, og resulterte i en hel del tørre vitser. Uansett var det veldig underholdende! Men det er rart med det, forventningene er høye etter første gangs besøk, og de innfrir sjelden de neste gangene. Dersom forrige tirsdag fikk terningkast fem, gir jeg denne kvelden en firer sett fra mine øyne.
Alt i alt terningkast ni på to kvelder! Slettes ikke verst.
21. januar 2007
Kjære godtfolk
Jeg har tenkt mye på bloggen i det siste. At jeg må oppdatere. Mangelen på oppdateringer betyr ikke at det ikke skjer noe i livet mitt. Det betyr egentlig det motsatte. Det skjer mye. Og jeg tenker mye på at det som skjer må jeg distribuere ut til dere, mine venner, som leser bloggen min.
Men så når jeg skal til å skrive så får jeg ikke ord på ting. Så blir det ikke noe innlegg ut av det. Derfor velger jeg heller å spytte ut alle ordene som står i hodet på meg som hvilkensomhelst annen kavalkade.
Først og fremst KitchenAid! Har fått en rød blender i hus, og det er en ren maktdemonstrasjon hva rå kraft, knusing av frukt og tempo gjelder. Mens jeg måtte stå i minutter å riste, røre og blande forsikring med den gamle blenderen kan jeg med KitchenAid blande alle ingredienser på en gang, starte opp og la den gå et lite halvminutt før nydelig smoothie renner ut av glassbeholderen.
Naboen liker også den nye blenderen bedre, ettersom den andre hadde en tendens til å BRÅKE MASSE når jeg gjorde mine forsøk på å få smoothie ut av den. KitchenAid er stillegående.. aah.
Skolen. Flying start som vanlig, men ikke like brutal som i høst. Pensum dette semesteret er uoverkommelig, men eksamensplanen er lagt opp bra og jeg er overbevist om at semesteret kommer til å gå bra. Er supermotivert etter oppløftende karakterer i høst.
Stereobenk. Etter fem måneders ventetid kom endelig min etterlengtede stereobenk. Så nå har endelig TVen og stereoanlegget fått seg et lekkert møbel de kan bo i og på. Pent ble det også. Både Mariann og jeg er fryktelig stolte.
Jobb. Siden jeg begynte i Hi-Fi Center kjeden for tre år siden har jeg rukket å jobbe i kjedens fem av seksten butikker (!!). Det er Haugesund, Bergen, Oslo Majorstuen, Oslo Centrum og sist Lillestrøm. Har fått litt innblikk kan man trygt si. Er lite jobbing om dagen av diverse årsaker, og jeg hadde fri første lørdag på så lenge jeg kan huske. Det var rart. Fikk uansett fylt litt av lørdagen med jobbrelatert aktivitet ettersom en kunde jeg var på montering hos i høst hadde fått noe problemer med systemet sitt. Da kommer doktoren på hjemmebesøk, skal du vite!
Briller. SpecSavers reklamerte tungt med 50% avslag på hundrevis av innfatninger. Optimistisk tok jeg hatten og løp avgårde til nærmeste butikk for å skaffe meg et nytt par trendy, flashy og fete briller som kan skli rett inn på BI (not). Hundrevis ble redusert til titalls, som igjen ble redusert til damebriller og stygge firkantede innfatninger som ble oppfunnet i 1984. Med hatten under armen forsvant jeg slukøret ut døra med de samme gamle brillene på nesa. Det positive var at jeg ble litt mer fornøyd med de brillene jeg har etter å ha sett alt det stygge som finnes.
Salg. Januar og februar er synonymt med kleshandling for meg. Gjennom hele året sparer jeg penger til januarsalget og går amok når jeg først får ting til halv pris. Er selvfølgelig (nesten) like superkresen som ellers (halv pris er fortsatt penger må vite), men jeg tillater meg å gjøre en større oppgradering av garderoben. I år har fangsten blitt en bukse, fire gensere og to skjorter. Er ganske fornøyd med det, men skulle gjerne hatt en skjorte til, et belte eller to + en ny klassisk dress (sort, enkel, tre knapper). Og sko selvfølgelig. Kjøpte meg nye vintersko, men de var selvfølgelig ikke på salg nå om vinteren. Måtte ha det uansett, så punget ut fullpris som var ingenting annet enn en signifikant sum av saldoen.
Ellers har pastapusheren vår her på St.Hanshaugen innstilt butikken sin. Ikke mulig å få tak i himmelsk god pastasaus lenger. Lettere krisestemning i heimen når vi fant ut det. Men det ser ut som om butikken skal åpne igjen, det vår vi virkelig håpe. Hvis ikke, så skal jeg være der først og kjøpe ALLE glassene med Sacla pastasaus når restlageret må selges. Hundre glass i kjellern er ikke mer enn at det holdet ut året ;-)
Men så når jeg skal til å skrive så får jeg ikke ord på ting. Så blir det ikke noe innlegg ut av det. Derfor velger jeg heller å spytte ut alle ordene som står i hodet på meg som hvilkensomhelst annen kavalkade.
Først og fremst KitchenAid! Har fått en rød blender i hus, og det er en ren maktdemonstrasjon hva rå kraft, knusing av frukt og tempo gjelder. Mens jeg måtte stå i minutter å riste, røre og blande forsikring med den gamle blenderen kan jeg med KitchenAid blande alle ingredienser på en gang, starte opp og la den gå et lite halvminutt før nydelig smoothie renner ut av glassbeholderen.
Naboen liker også den nye blenderen bedre, ettersom den andre hadde en tendens til å BRÅKE MASSE når jeg gjorde mine forsøk på å få smoothie ut av den. KitchenAid er stillegående.. aah.
Skolen. Flying start som vanlig, men ikke like brutal som i høst. Pensum dette semesteret er uoverkommelig, men eksamensplanen er lagt opp bra og jeg er overbevist om at semesteret kommer til å gå bra. Er supermotivert etter oppløftende karakterer i høst.
Stereobenk. Etter fem måneders ventetid kom endelig min etterlengtede stereobenk. Så nå har endelig TVen og stereoanlegget fått seg et lekkert møbel de kan bo i og på. Pent ble det også. Både Mariann og jeg er fryktelig stolte.
Jobb. Siden jeg begynte i Hi-Fi Center kjeden for tre år siden har jeg rukket å jobbe i kjedens fem av seksten butikker (!!). Det er Haugesund, Bergen, Oslo Majorstuen, Oslo Centrum og sist Lillestrøm. Har fått litt innblikk kan man trygt si. Er lite jobbing om dagen av diverse årsaker, og jeg hadde fri første lørdag på så lenge jeg kan huske. Det var rart. Fikk uansett fylt litt av lørdagen med jobbrelatert aktivitet ettersom en kunde jeg var på montering hos i høst hadde fått noe problemer med systemet sitt. Da kommer doktoren på hjemmebesøk, skal du vite!
Briller. SpecSavers reklamerte tungt med 50% avslag på hundrevis av innfatninger. Optimistisk tok jeg hatten og løp avgårde til nærmeste butikk for å skaffe meg et nytt par trendy, flashy og fete briller som kan skli rett inn på BI (not). Hundrevis ble redusert til titalls, som igjen ble redusert til damebriller og stygge firkantede innfatninger som ble oppfunnet i 1984. Med hatten under armen forsvant jeg slukøret ut døra med de samme gamle brillene på nesa. Det positive var at jeg ble litt mer fornøyd med de brillene jeg har etter å ha sett alt det stygge som finnes.
Salg. Januar og februar er synonymt med kleshandling for meg. Gjennom hele året sparer jeg penger til januarsalget og går amok når jeg først får ting til halv pris. Er selvfølgelig (nesten) like superkresen som ellers (halv pris er fortsatt penger må vite), men jeg tillater meg å gjøre en større oppgradering av garderoben. I år har fangsten blitt en bukse, fire gensere og to skjorter. Er ganske fornøyd med det, men skulle gjerne hatt en skjorte til, et belte eller to + en ny klassisk dress (sort, enkel, tre knapper). Og sko selvfølgelig. Kjøpte meg nye vintersko, men de var selvfølgelig ikke på salg nå om vinteren. Måtte ha det uansett, så punget ut fullpris som var ingenting annet enn en signifikant sum av saldoen.
Ellers har pastapusheren vår her på St.Hanshaugen innstilt butikken sin. Ikke mulig å få tak i himmelsk god pastasaus lenger. Lettere krisestemning i heimen når vi fant ut det. Men det ser ut som om butikken skal åpne igjen, det vår vi virkelig håpe. Hvis ikke, så skal jeg være der først og kjøpe ALLE glassene med Sacla pastasaus når restlageret må selges. Hundre glass i kjellern er ikke mer enn at det holdet ut året ;-)
6. januar 2007
Jeg triller terning
I kveld har vi vært på kino. Det var Mariann, to kusiner av Mariann (Bente og Heidi) og kjæresten til Heidi. Og meg da.
Vi så Illusjonisten. Tatt min enorme interesse for film i betraktning, visste jeg fint lite om denne filmen på forhånd. Illusjonisten.. hmm... overtro, magi eller bare en dårlig science fiction?
I en stappfull kinosal ble vi tildelt plasser på rad to og tre (var ikke nok ledig til alle fem på rad og rekke). Så nærme tror jeg aldri at jeg har sittet et lerret før. Det var ganske slitsomt, og jeg fant egentlig aldri en god sitteposisjon gjennom filmen (tips til kinoene: installer stoler med nakkestøtte på de nederste radene!).
Uansett så snurret det hele i gang med en halvbizarre kortfilm som ikke var stort annet enn de tre kjente K'ene: kvalm, kulturell og kult.
Den var fort glemt når filmen startet. Settingen var Wien rundt århundreskiftet der filmen hadde en kort retrospektiv begynnelse. Uten å fortelle hva filmen gikk ut på (du skal jo selvfølgelig gå å se den selv!) så kan jeg avsløre at den var uten "logiske feil" som de fleste amerikanske actionfilmer er fulle av. Det i seg selv er et behagelig faktum om at filmen er enkel, men gjennomtenkt og samtidig grei å følge med på. Selv om det er mye bakforliggende i hver scene, så er det ikke vanskelig å plukke opp trådene å følge med. Som jeg sa, så vil jeg ikke avsløre for mye av innholdet i filmen, men jeg drister meg til å avsløre at filmen er en illusjon.
Med tre par øyne ivrig stirrende opp fra terningen anbefaler jeg deg å gå innpå Filmweb å bestille billetter til morgendagens forestillinger.
Vi så Illusjonisten. Tatt min enorme interesse for film i betraktning, visste jeg fint lite om denne filmen på forhånd. Illusjonisten.. hmm... overtro, magi eller bare en dårlig science fiction?
I en stappfull kinosal ble vi tildelt plasser på rad to og tre (var ikke nok ledig til alle fem på rad og rekke). Så nærme tror jeg aldri at jeg har sittet et lerret før. Det var ganske slitsomt, og jeg fant egentlig aldri en god sitteposisjon gjennom filmen (tips til kinoene: installer stoler med nakkestøtte på de nederste radene!).
Uansett så snurret det hele i gang med en halvbizarre kortfilm som ikke var stort annet enn de tre kjente K'ene: kvalm, kulturell og kult.
Den var fort glemt når filmen startet. Settingen var Wien rundt århundreskiftet der filmen hadde en kort retrospektiv begynnelse. Uten å fortelle hva filmen gikk ut på (du skal jo selvfølgelig gå å se den selv!) så kan jeg avsløre at den var uten "logiske feil" som de fleste amerikanske actionfilmer er fulle av. Det i seg selv er et behagelig faktum om at filmen er enkel, men gjennomtenkt og samtidig grei å følge med på. Selv om det er mye bakforliggende i hver scene, så er det ikke vanskelig å plukke opp trådene å følge med. Som jeg sa, så vil jeg ikke avsløre for mye av innholdet i filmen, men jeg drister meg til å avsløre at filmen er en illusjon.
Med tre par øyne ivrig stirrende opp fra terningen anbefaler jeg deg å gå innpå Filmweb å bestille billetter til morgendagens forestillinger.
3. januar 2007
Ledig rom i ettroms
Nå er det på tide med besøk fra vest synes jeg (Ja, fra deg ja!). Sofaen er ledig, dessuten er det plass til en eller to på gulvet (spørs hvor glad man er i hverandre...). Men hvem trenger å sove etter at nachspiel ble oppfunnet? :D
www.norwegian.no
www.sasbraathens.no
www.lavprisekspressen.no
skal være gode linker å begynne med!
www.norwegian.no
www.sasbraathens.no
www.lavprisekspressen.no
skal være gode linker å begynne med!
1. januar 2007
En kjent julegave...
...under et hvert tre er den mer eller mindre svært godt kjente boka "Guinness Book of World Records". Selv om det er en håpløs gave, er det fasinerende å lese alle de sprø rekordene som er satt.
Dersom du var en av de uheldige som IKKE fikk boka i år, så kan jeg trøste deg med en link jeg kom over. Amerikanerne slutter aldri å skuffe når det gjelder mat, og eksistensen av hjemmesiden www.junkfoodnews.com sjokkerte meg ikke. Desto mer moro, er at siden inneholder en rekke verdensrekorder innen junk food. Så slå deg løs med grensesprengende galskap på: http://www.junkfoodnews.net/worldrecords.htm.
Bon monkeyloook!
Dersom du var en av de uheldige som IKKE fikk boka i år, så kan jeg trøste deg med en link jeg kom over. Amerikanerne slutter aldri å skuffe når det gjelder mat, og eksistensen av hjemmesiden www.junkfoodnews.com sjokkerte meg ikke. Desto mer moro, er at siden inneholder en rekke verdensrekorder innen junk food. Så slå deg løs med grensesprengende galskap på: http://www.junkfoodnews.net/worldrecords.htm.
Bon monkeyloook!
Nyttårsaften 2006-2007
Dårlig med oppdatering på bloggen i det siste. Det har stort sett sin enkle grunn i at jeg ikke har vært foran dataen det meste av julen. Den 22. desember dro jeg på fjellet (Haukeliseter) for å feire jul med pappa, og der var vi til 28. Hadde med meg både langrenn og slalomski og hadde store planer om å stå mye på ski, siden det var kommet endel snø på fjellet. Uheldigvis var ikke snøen mye brukbar, og det var umulig å bruke den til fornuftig skigåing. Vi la ut på en tur, men det var håpløst å komme seg opp bakkene eller for den saks skyld ha kontroll i nedoverbakkene. Så en kort tur ble til 4,5 timer kaving på et føre som hadde vært lettere framkommelig med skøyter.
Alpintbakken var heldigvis bedre, så jeg fikk sjansen til å prøve slalomskiene den oppmerksomme bloggleser fikk med seg at jeg kjøpte rundt påske.
Julemat på fjellet var slettes ikke dårlig. Haukeliseter disket opp både pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, spekemat, sild og mere til. I tillegg var det eget dessertbord med stort sett mesteparten av det man asosierer til julen. Alt i alt veldig bra! De andre dagene var det beskjedne tre-rettere, som Haukeliseter etterhvert har blitt så kjent for (topp kritikk i Dagens Næringsliv blant annet).
Nyttårsaften ble feiret i Tønsberg med Mariann. Vi var hos kusina og samboeren og gjennomførte en rolig feiring, men desto koseligere. Ti veldig hyggelige personer gjorde kvelden vellykket, selv om jeg ikke kjente så mange av de fra før av. Jeg disket opp med Dronning Maud pudding til dessert, og de som kjenner meg vet jo at jeg er en gud til å lage den ;-)
Fyrverkeri var det også litt av. Hele 47kr var satt av på budsjettet til denne posten. Og for 47kr fikk jeg faktisk mer enn jeg trodde, uten at jeg orker å gå nærmere inn på de detaljene (men det ble tre eskadroner med fyrverkeritanks - bare måtte jo ha det! + litt andre morosaker).
Det var kort og godt om jul og nyttår. Har ikke noen bilder, for jeg har glemt kameraet mitt i Oslo hele veien. Men gode minner sitter i hodet for alltid, er det ikke det de sier da? :-)
Dagens gode råd skal jeg legge i retning vin. Etter å ha fått mange gode tips på radio om musserende vin så tenkte jeg at jeg skulle være litt hyggelig å dele de med dere.
Myte 1: Sjampis (som det populært kalles når man snakker om musserende viner) skal bare nytes klokka tolv når det nye året feires. Svar: FEIL! Sjampis fungerer helt topp hele kvelden. Spesielt til mat er sjampis oversett. Sammen med kalkun eller annet lyst kjøtt gjør sjampis en utmerket jobb.
Myte 2: Sjampis må ligge i kjøleskapet lenge for å være skikkelig kald til man skal drikke den. Svar: FEIL! (igjen). Sjampis må for all del ikke lagres i kjøleskap, ettersom den har en tendens til å utvikle en "løksmak" dersom den er nedkjølt over en for lang periode. Den skal lagres i kjeller og avkjøles hurtig i en bøtte med is 15-20 minutter før den skal serveres.
Ellers er det typisk at røde viner serveres for varme og hvite viner for kalde. Hvit vin skal ha en temperatur på 7 grader, mens rød kan med fordel være rundt 16-17 grader. Sjampis skal være god og kald av den hurtige nedkjølingen.
Alpintbakken var heldigvis bedre, så jeg fikk sjansen til å prøve slalomskiene den oppmerksomme bloggleser fikk med seg at jeg kjøpte rundt påske.
Julemat på fjellet var slettes ikke dårlig. Haukeliseter disket opp både pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, spekemat, sild og mere til. I tillegg var det eget dessertbord med stort sett mesteparten av det man asosierer til julen. Alt i alt veldig bra! De andre dagene var det beskjedne tre-rettere, som Haukeliseter etterhvert har blitt så kjent for (topp kritikk i Dagens Næringsliv blant annet).
Nyttårsaften ble feiret i Tønsberg med Mariann. Vi var hos kusina og samboeren og gjennomførte en rolig feiring, men desto koseligere. Ti veldig hyggelige personer gjorde kvelden vellykket, selv om jeg ikke kjente så mange av de fra før av. Jeg disket opp med Dronning Maud pudding til dessert, og de som kjenner meg vet jo at jeg er en gud til å lage den ;-)
Fyrverkeri var det også litt av. Hele 47kr var satt av på budsjettet til denne posten. Og for 47kr fikk jeg faktisk mer enn jeg trodde, uten at jeg orker å gå nærmere inn på de detaljene (men det ble tre eskadroner med fyrverkeritanks - bare måtte jo ha det! + litt andre morosaker).
Det var kort og godt om jul og nyttår. Har ikke noen bilder, for jeg har glemt kameraet mitt i Oslo hele veien. Men gode minner sitter i hodet for alltid, er det ikke det de sier da? :-)
Dagens gode råd skal jeg legge i retning vin. Etter å ha fått mange gode tips på radio om musserende vin så tenkte jeg at jeg skulle være litt hyggelig å dele de med dere.
Myte 1: Sjampis (som det populært kalles når man snakker om musserende viner) skal bare nytes klokka tolv når det nye året feires. Svar: FEIL! Sjampis fungerer helt topp hele kvelden. Spesielt til mat er sjampis oversett. Sammen med kalkun eller annet lyst kjøtt gjør sjampis en utmerket jobb.
Myte 2: Sjampis må ligge i kjøleskapet lenge for å være skikkelig kald til man skal drikke den. Svar: FEIL! (igjen). Sjampis må for all del ikke lagres i kjøleskap, ettersom den har en tendens til å utvikle en "løksmak" dersom den er nedkjølt over en for lang periode. Den skal lagres i kjeller og avkjøles hurtig i en bøtte med is 15-20 minutter før den skal serveres.
Ellers er det typisk at røde viner serveres for varme og hvite viner for kalde. Hvit vin skal ha en temperatur på 7 grader, mens rød kan med fordel være rundt 16-17 grader. Sjampis skal være god og kald av den hurtige nedkjølingen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)