Jeg triller terning

I kveld har vi vært på kino. Det var Mariann, to kusiner av Mariann (Bente og Heidi) og kjæresten til Heidi. Og meg da.

Vi så Illusjonisten. Tatt min enorme interesse for film i betraktning, visste jeg fint lite om denne filmen på forhånd. Illusjonisten.. hmm... overtro, magi eller bare en dårlig science fiction?

I en stappfull kinosal ble vi tildelt plasser på rad to og tre (var ikke nok ledig til alle fem på rad og rekke). Så nærme tror jeg aldri at jeg har sittet et lerret før. Det var ganske slitsomt, og jeg fant egentlig aldri en god sitteposisjon gjennom filmen (tips til kinoene: installer stoler med nakkestøtte på de nederste radene!).

Uansett så snurret det hele i gang med en halvbizarre kortfilm som ikke var stort annet enn de tre kjente K'ene: kvalm, kulturell og kult.

Den var fort glemt når filmen startet. Settingen var Wien rundt århundreskiftet der filmen hadde en kort retrospektiv begynnelse. Uten å fortelle hva filmen gikk ut på (du skal jo selvfølgelig gå å se den selv!) så kan jeg avsløre at den var uten "logiske feil" som de fleste amerikanske actionfilmer er fulle av. Det i seg selv er et behagelig faktum om at filmen er enkel, men gjennomtenkt og samtidig grei å følge med på. Selv om det er mye bakforliggende i hver scene, så er det ikke vanskelig å plukke opp trådene å følge med. Som jeg sa, så vil jeg ikke avsløre for mye av innholdet i filmen, men jeg drister meg til å avsløre at filmen er en illusjon.

Med tre par øyne ivrig stirrende opp fra terningen anbefaler jeg deg å gå innpå Filmweb å bestille billetter til morgendagens forestillinger.