Kaffe og eik

Jeg har bestemt meg for å trene opp smaksløkene mine. Nå skal jeg ikke bare lenger sette pris på god smak, men jeg har lyst å utvikle en gane som kan separere smak, finne nye smaker og dermed få en større opplevelse av kaffen jeg drikker. En nyttig bi-effekt er at man utvikler de samme sansene som brukes ved vinsmaking, så da får jeg den på kjøpet.

Jeg ble inspirert av dette fra en vinbok som nylig ble innkjøpt (Basic Vin - som forøvrig er kategorisert under "barn og ungdom" i Aschehougs database!?) der det sto oppskrift på hvordan man kunne gjenskape sødme og syrlighet ved å blande vann med sukker og sitronsyre. Sitronsyre får man kjøpt på apoteket og brukes ofte i matlaging til å øke syrligheten hvor det skulle være nødvendig. Fordelen ved å bruke dette til å trene opp smakene er at man kan lære seg å smake nyanser ved å dosere forskjellige mengder sitronsyre/sukker i de forskjellige glassene. Dessuten er det et godt instrument for å finne ut hva som virkelig menes med syrlighet i viner: bland 7,5 gram sitronsyre i en liter vann og smak. That's it!

Anyways, Aeropress er et nyttig verktøy som brukes til å produsere ypperlig sort kaffe. Ved å bruke denne kan man oppnå glimrende resultater og smaksopplevelser fra kaffen man bruker. Nå om dagen går det i en liten indisk plantasje som heter Kotordie Estate. Utpreget smak av eik og krydder, og forholdsvis bitter i mine smaksløker. Problemet med å eksperimentere med bitter kaffe, er at den kan bli overdrevent bitter dersom man gjør ting litt feil. Noe jeg definitivt har fått til i noen av koppene jeg har laget. Andre kaffer er litt mer tilgivende, men dog med like stor oppside. Gjør man ting riktig så kan det smake fortreffelig. Gjør man det feil så smaker det bare ok.

Så hva har jeg tenkt å gjøre framover? Nerde litt mer, rett og slett. Forske på mine egne egenskaper som barista og se hvor bra resultater jeg kan få til med min Aeropress. Alternativt kan man lage referansekopper der man blander kaffe og vann rett i koppen, for så å fjerne kaffen med skje etterpå. Det gir uten tvil en ultimat smaksopplevelse, men kun til cupping. Formålet vil uansett være å smake så mye kaffe som mulig, gjerne samme type tilbredt på forskjellige måter eller kvantiteter (mer vann, mindre vann, grovere kvernet, finere kvernet, mer kaffe, mindre kaffe).

Ved å gjøre kjemiske smakstester (med sukker og sitronsyre) vil man lære seg grunnleggende kunnskap som er essensiell i det å kunne smake hele kompleksiteten i kaffe (eller vin for den saks skyld). Men det er en avansert prosess, basert på mye assosiasjoner og minner. For å ta et lite eksperiment nå: prøv å gjenskap en lukt, for eksempel roser. Det er umulig. Hjernen lar seg ikke styre når det kommer til lukter. Den lukter det den lukter, uten at den kan manipulere resultatet. Dessuten har den ingen minnefunksjon når det kommer til lukter. Når du tenker på roser, så ser du de for deg og har følelsen av hvordan omgivelsene er, men selve lukten i seg selv er du blottet for. Fasinerende.

Og for å gjøre nerdingen ultimat, så har jeg bestilt meg en liten vekt som måler inntn 300 gram med 0,1 grams nøyaktighet. Så nå får mer kaffe, mindre kaffe en helt ny betydning. Det kan nemlig ha mye å si å ha 15,5 gram kaffe framfor 13 gram kaffe når man bruker Aeropressen. Eller måler opp sukker/sitronsyre for den sakens skyld.

Bon Apetit og bånn gass!