Man trenger ikke gå langt tilbake i tid før man kan snakke om datahistorie. I ryddingen gjennom gamle saker så fant jeg fram denne CD-platen, som er den første CDen jeg brant noensinne. Og dette var lenge før folk flest hadde CD-brennere på datamaskinen sin. Den kostet 5000 kroner, var en Philips CD2600 om jeg ikke husker feil (så gammel at et søk på Google ikke resulterer i nevneverdige treff), og var så dyr at jeg spleiset på den med to av mine kamerater. Dermed ble den skrudd ut og inn av datamaskinene våre til stadighet, og flyttet rundt mellom oss ettersom vi trengte å brenne en CD (husk, harddisken min i 1997 var 540mb, mens en cd-plate kunne ta 650mb, så dette med å brenne ut informasjon på CDer var en ganske stor begivenhet). Vi var faktisk så tidlig ute med å skaffe oss en CD-brenner at vi kunne selge CD-plater for 200 kroner stykket, noe vi brukte til å betale ned den kjempedyre brenneren, for ikke å snakke om CD-platene. Det tok også lang tid å brenne en CD, ettersom det var en 2x brenner. I tillegg var den svært sensitiv for vibrasjoner og brenningen ble avbrutt umiddelbart dersom vi brukte maskinene til noe annet den halvtimen det tok å brenne en CD, eller om noen trampet litt hardt i gulvet. Og en feilbrenning kostet oss dyrt. Fujifilm-platene vi brukte kostet 45 kroner stykket, og da kom de i 10-pakninger til 450 kroner. Men sammenlignet med en harddisk, så var jo dette kjempebillig. Uansett, så fant jeg den aller første disken jeg laget, og som man kan se på bildet så ble den brent 4. mars 1997.
Innholdet på platen var litt diverse spill og programmer som jeg ønsket å ta vare på. Det mest utrolige er at CDen virker enda, 11 år etterpå. Utvilsomt at det lønner seg å satse på plater av høy kvalitet. Like overraskende er det å vite at dette bare er 11 år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar