Ble oppringt av en kar som skulle selge meg mobilabbonnement i dag. Han kom ikke lenger enn til "Hvilket abbonnement har du idag?". Jeg svarte trofast Nutel, hvorpå han repliserte "Jaha, så du betaler 600kr mnd for så å kunne ringe helt gratis da?". Nope, svarte jeg selvsikkert. Jeg betaler 399 kroner i året, og så ringer jeg gratis. "Hæææææææææææ!!!?", var spontanreaksjonen hans, før han la til "er..er... Nutel.. KillBill altså?!". Jeg forklarte han historien om hvordan man kan skaffe abbonnementet (at man må være student, ha studentkortet.no osv. og at man da får 500 ringeminutter i mnd og 1000 sms) Jeg spurte om han var student, noe han var. Så fortsatte jeg å forklare at abbonnementet var ca 700kr billigere enn OneCall, i følge telepriser.no. Allerede før jeg sa dette så hadde han replisert at "dette abbonnementet skal jeg skaffe meg og!". Han sa det til og med to ganger i samtalen og takket meg før han sa "ha en fin kveld!". Jeg tror han var fra nettopp OneCall, fordi når jeg sa at dette var gratis sammenlignet med OneCall så var det eneste han klarte å få fram "men..men...OneCall er jo Norges billigste mobilabbonnement?!".
Så hva kan man si? Idag solgte jeg et mobilabbonnement til en telefonselger som skulle selge meg et mobilabbonnement.
Egentlig burde jeg si.. mobilabbonnement!??! HAH!!! Hva skal JEG med det, jeg som ikke engang har telefon!! Posten har jo rota bort min nye mobiltelefon, så hva skal jeg med mobilabbonnement uten telefon!? Huh!!?? Men jeg fant ut at det ikke er hans feil at Posten nå offisielt har rota bort iPhonen min, så jeg lot det være.
Og hvis du trenger et sannhetsvitne til denne samtalen, så spør Ellen (mail til henne fås på etterspørsel).
25. september 2007
24. september 2007
Posten kan...
...brenne i helvete. Ved at kundesupporten indirekte innrømmer på telefon at "små pakker gjerne forsvinner", og at det er nettopp det som ser ut til å ha skjedd med min pakke, så har jeg ikke så mye til overs enn at de har en logistikk som for kundene virker udugelig.
JA, jeg snakker om min nyinnkjøpte iPhone, som forøvrig har klart seg helt fint hele veien fra USA og til Halden, hvor den ble overlatt i Postens hender.
Beste anbefaling fra Posten: "vente et par dager å se, var ikke mulig å spore den internt i posten". Og "den er jo bare på 600 gram, så den er jo ganske liten". Det skal være forklaringen på at den er borte!? (ja jeg vet jeg sier det igjen, men det er jo helt utrolig).
Anbefaling fra Karl Kristian: ett tonn cesium og tre tusen liter vann :-p
Dagens anbefaling:
www.posten.no (haha...)
JA, jeg snakker om min nyinnkjøpte iPhone, som forøvrig har klart seg helt fint hele veien fra USA og til Halden, hvor den ble overlatt i Postens hender.
Beste anbefaling fra Posten: "vente et par dager å se, var ikke mulig å spore den internt i posten". Og "den er jo bare på 600 gram, så den er jo ganske liten". Det skal være forklaringen på at den er borte!? (ja jeg vet jeg sier det igjen, men det er jo helt utrolig).
Anbefaling fra Karl Kristian: ett tonn cesium og tre tusen liter vann :-p
Dagens anbefaling:
www.posten.no (haha...)
20. september 2007
Krigen om mobilkundene
Nå har jeg nettopp bestilt meg nytt mobilabbonnement. Etter å ha blitt flådd av NetCom i nesten to år (til tross for 22% rabatt på alle tjenester), så har jeg gått over til Nutel. De har en deal med et kredittkortselskap Studentkortet.no. Abbonnementet er kun til studenter (og kunder av studentkortet.no) og gir meg rett til å ringe 500 gratis minutter i mnd + 1000 gratis sms i mnd (!!) for 399kr i året. I tillegg kommer kortavgiften på studentkortet som er på 200kr i året. Ergo, for 599 kr i året har jeg gratis mobiltelefon! I tillegg kommer MMS, men det har jo ikke iPhone uansett ;-) Det iPhone har, er glitrende GPRS-funksjoner, så tror nok at Nutel vil dra inn noen kroner på meg der.
Ellers fant jeg et annet godt tilbud for alle som ikke er studenter, men som ringer mye. For 6000kr i året tilbyr Nutel ubegrenset bruk av mobiltelefon. Jada, vet at 6000kr i året er endel, men det er ikke mer enn 500kr mnd.
Men nå er det nok av digresjoner. Tilbake til oppgaven min. Skriver om hvordan et firma kan vite om det bruker for mye eller for lite på IS (information systems).
Dagens linkanbefalinger:
www.mobildeal.no
www.nutel.no
www.telepriser.no
Ellers fant jeg et annet godt tilbud for alle som ikke er studenter, men som ringer mye. For 6000kr i året tilbyr Nutel ubegrenset bruk av mobiltelefon. Jada, vet at 6000kr i året er endel, men det er ikke mer enn 500kr mnd.
Men nå er det nok av digresjoner. Tilbake til oppgaven min. Skriver om hvordan et firma kan vite om det bruker for mye eller for lite på IS (information systems).
Dagens linkanbefalinger:
www.mobildeal.no
www.nutel.no
www.telepriser.no
16. september 2007
Framtidige filmformater
Debatten raser om hvilket videoformat som skal ta over for DVD. De to store konkurrentene som ligger an til å etablere en posisjon er HD-DVD og Blue-ray. Så langt har diskusjonen vært forholdsvis ensporet, hvor temaet har gått på hvilket av formatene som vil gå regjerende ut av «formatkrigen». Argumentene har vært mange. Mens teknologene har fokusert på den bedre bilde- og lydkvaliteten i forhold til DVD, studerer andre hvor mange filmer som er solgt på det ene formatet i forhold til det andre. Det har seg slik at formatene ikke er kompatible, og ei heller er de kompatible mot dagens DVD-avspillere. På den måten trenger man en helt ny HD-avspiller (HD = High Definition, eller forkortelse for en maskin som leser enten/og HD-DVD eller blue-ray) dersom man ønsker å spille av et av disse formatene.
Min diskusjon er todelt. Først og fremst er ikke dette en krig mellom to forholdsvis like formater (alle har hørt om VHS vs. Beta), men også en krig som inkluderer dagens DVD-format, harddiskbaserte løsninger, minnekort og streaming fra internett.
Der jeg jobber kommer jeg i kontakt med personer som ser på den nye teknologien med skepsis. De argumenterer at de allerede har en diger samling med DVD-plater som de nødig vil gjøre overflødig eller trenge å bytte ut. Det trenger de ikke heller. Samtlige eksisterende HD-avspillere vil idag både lese og oppskalere DVD-plater, og de aller fleste leser til og med CDer. Så den allerede opparbeidede samlingen kan beholdes, enn så lenge.
Men hvem vil vinne denne «krigen»? Jeg vil argumentere for at ingen av de to formatene vinner. Det er mange årsaker til dette, og de mest håndfaste inkluderer at folk ikke er villige til å bytte ut DVD-spillerne sine. Hvertfall ikke enda. En HD-avspiller i dag koster fort over 10 000 kroner, noe som er lite fristende i forhold til en (dog elendig) DVD-avspiller til 495.-, eller (en god) til 2495.- for den sakens skyld. Det andre er at selv om store deler av Norges befolkning har gått til anskaffelse av en flatskjerm, så betyr det ikke at vi er særlig teknologi-interesserte eller oppdaterte på de siste trendene fra CES i Las Vegas. Som en saueflokk så dilter nordmenn etter alle andre, og har skapt en av de aller største markedene i Europa for flatskjerm, relativt til befolkningsantall. «...aldri før har så mange nordmenn brukt så mye penger på noe som de har så lite greie på.» har redaktør i Digital World, Gisle Orlund uttalt i media. Vel vitende om at en flatskjerm vil gi signifikant dårligere bilde enn den gamle billedrørs-TVen, har over en million flatskjermer blitt solgt i det norske markedet. Dette understreker igrunn èn ting: nordmenn har en forholdsvis avslappet holdning til bildekvalitet.
Hva da med bildekvaliteten på DVD-filmer? Selv om en flatskjerm produserer dårligere bilder på vanlige TV-sendinger over kabelnettet, vil den være bedre egnet til framvisning av DVD-filmer enn en gammel billedrørs-TV. Men fortsatt ligger det mye ubrukt potensiale i en flatskjerm. Med HD-oppløsning på 720 vertikale linjer (mot 576 vertikale linjer som er vanlig på PAL), vil en HD-oppløst sending øke detaljnivået i bildet betraktelig, ettersom den har over 330 000 flere tilgjengelige pixler enn PAL har. Ser man på Full-HD (1080 vertikale linjer) så har en flatskjerm over 1 483 000 flere punkter enn PAL, og faktisk dobbelt så mange punkter som en skjerm med 720 vertikale linjer.
Begge de to nye formatene er egnet til framvisning i 1080p, og det høres utvilsomt forlokkende ut å koble en slik maskin til TVen. Faktum er at det mennesklige øye er vesentlig mer følsom for fargeendringer og kontrastnivå enn det er for oppløsning, og blindtester har vist at man ikke klarer å se forskjellen på 720p og 1080p på et bilde på 50" ved normal sitteavstand (3 meter og bakover). Dette slår beina under de imponerende tallene Full-HD kan hoste opp med, og man faller tilbake på en diskusjon om 720p. Dette er en debatt om 590 000 pixler (576p PAL) og 921 000 pixler (720p).
Hva annet er det som skiller en DVD-plate og en HD-DVD/Blue-ray plate? Ingenting, vil jeg argumentere. Man trenger fortsatt en separat avspiller med identisk teknisk design som en DVD-avspiller. Mediet er identisk som det forrige, og minst like følsomt for ytre skader og slitasje. Man må fortsatt legge disken fysisk i plateskuffen, og en disk vil vanligvis ikke romme mer enn èn film. På toppen av det hele trenger man en ny avspiller for å kunne lese de nye formatene, maskiner som stort sett ligger i klassen over 5-10 000 kroner (selv om man kan forvente at prisen vil være på vei ned på grunn av nettopp «formatkrigen» i seg selv).
Hva er forskjellen for forbrukerne? De blir oppfordret til å kjøpe en ny HD-avspiller til en vesentlig høyere pris enn DVD-avspillerne, til tross for at de ikke direkte kan se hva de 330 000 ekstra pixlene kan gjøre for de. I tillegg er likhetene for store, og dette kan være med på holde den teknologiske utviklingene av HD-DVD og blue-ray tilbake. I motsetning til flatskjermer, hvor de fysiske attributene tydlig understreket forskjellen mellom en moderne og en gammeldags TV, klarer ikke forbrukerne å se hva de har å hente på å oppgradere til HD-avspillere. På toppen av det hele så er de veldig få platene som selges i butikkene både vesentlig dyrere enn DVD-plater, og utvalget er så marginalt at man må være over snitt interessert i blockbusters om man skal få noe glede av den kostbare investeringen uansett.
Hva vil skje? Ingen vil vinne formatkrigen. Blue-ray og HD-DVD gir for lite igjen til forbrukerne, og parallellene til DVD er for store. Framtidig sviver ord som harddiskbaserte løsninger, minnekort og TiVo rundt i perifeen. Selv om dette ikke er blitt blåst opp enda, vil fokuset på mediebasert avspilling bli avblåst en gang for alle. I framtiden vil DVD-avspillere bli byttet ut med datamaskiner (eller teknologi som utnytter den datamaskinen du har idag), filmer vil leies gjennom internettbaserte løsninger, høyopplest film kan kjøpes og lastes ned, og alle hyllemetrene med DVD-filmer man har stående på kinorommet idag vil bli plassert på harddisker.
Mange vil si at dette er et steg tilbake. Harddisker er på langt nær så robuste som en DVD-plate, og har en tendens til å ryke nå og da. Et av de mest tydlige kjennetegnene på en teknologisk nyvinning (eller innovasjon om du vil) er nettopp at man går tilbake et par steg i ytelse, men til gjengjeld får en hel haug med ekstra komfort og brukervennlighet.
Oppsummering
Det eneste argumentet HD-DVD og blue-ray har å slå i bordet med er bedre lyd- og bildekvalitet. Fortell det til onkelen din som nettopp brukte 23 000 kroner på en ny flatskjerm fra Pioneer, for så å koble den til DVD-spilleren med s-video kabel.
Min diskusjon er todelt. Først og fremst er ikke dette en krig mellom to forholdsvis like formater (alle har hørt om VHS vs. Beta), men også en krig som inkluderer dagens DVD-format, harddiskbaserte løsninger, minnekort og streaming fra internett.
Der jeg jobber kommer jeg i kontakt med personer som ser på den nye teknologien med skepsis. De argumenterer at de allerede har en diger samling med DVD-plater som de nødig vil gjøre overflødig eller trenge å bytte ut. Det trenger de ikke heller. Samtlige eksisterende HD-avspillere vil idag både lese og oppskalere DVD-plater, og de aller fleste leser til og med CDer. Så den allerede opparbeidede samlingen kan beholdes, enn så lenge.
Men hvem vil vinne denne «krigen»? Jeg vil argumentere for at ingen av de to formatene vinner. Det er mange årsaker til dette, og de mest håndfaste inkluderer at folk ikke er villige til å bytte ut DVD-spillerne sine. Hvertfall ikke enda. En HD-avspiller i dag koster fort over 10 000 kroner, noe som er lite fristende i forhold til en (dog elendig) DVD-avspiller til 495.-, eller (en god) til 2495.- for den sakens skyld. Det andre er at selv om store deler av Norges befolkning har gått til anskaffelse av en flatskjerm, så betyr det ikke at vi er særlig teknologi-interesserte eller oppdaterte på de siste trendene fra CES i Las Vegas. Som en saueflokk så dilter nordmenn etter alle andre, og har skapt en av de aller største markedene i Europa for flatskjerm, relativt til befolkningsantall. «...aldri før har så mange nordmenn brukt så mye penger på noe som de har så lite greie på.» har redaktør i Digital World, Gisle Orlund uttalt i media. Vel vitende om at en flatskjerm vil gi signifikant dårligere bilde enn den gamle billedrørs-TVen, har over en million flatskjermer blitt solgt i det norske markedet. Dette understreker igrunn èn ting: nordmenn har en forholdsvis avslappet holdning til bildekvalitet.
Hva da med bildekvaliteten på DVD-filmer? Selv om en flatskjerm produserer dårligere bilder på vanlige TV-sendinger over kabelnettet, vil den være bedre egnet til framvisning av DVD-filmer enn en gammel billedrørs-TV. Men fortsatt ligger det mye ubrukt potensiale i en flatskjerm. Med HD-oppløsning på 720 vertikale linjer (mot 576 vertikale linjer som er vanlig på PAL), vil en HD-oppløst sending øke detaljnivået i bildet betraktelig, ettersom den har over 330 000 flere tilgjengelige pixler enn PAL har. Ser man på Full-HD (1080 vertikale linjer) så har en flatskjerm over 1 483 000 flere punkter enn PAL, og faktisk dobbelt så mange punkter som en skjerm med 720 vertikale linjer.
Begge de to nye formatene er egnet til framvisning i 1080p, og det høres utvilsomt forlokkende ut å koble en slik maskin til TVen. Faktum er at det mennesklige øye er vesentlig mer følsom for fargeendringer og kontrastnivå enn det er for oppløsning, og blindtester har vist at man ikke klarer å se forskjellen på 720p og 1080p på et bilde på 50" ved normal sitteavstand (3 meter og bakover). Dette slår beina under de imponerende tallene Full-HD kan hoste opp med, og man faller tilbake på en diskusjon om 720p. Dette er en debatt om 590 000 pixler (576p PAL) og 921 000 pixler (720p).
Hva annet er det som skiller en DVD-plate og en HD-DVD/Blue-ray plate? Ingenting, vil jeg argumentere. Man trenger fortsatt en separat avspiller med identisk teknisk design som en DVD-avspiller. Mediet er identisk som det forrige, og minst like følsomt for ytre skader og slitasje. Man må fortsatt legge disken fysisk i plateskuffen, og en disk vil vanligvis ikke romme mer enn èn film. På toppen av det hele trenger man en ny avspiller for å kunne lese de nye formatene, maskiner som stort sett ligger i klassen over 5-10 000 kroner (selv om man kan forvente at prisen vil være på vei ned på grunn av nettopp «formatkrigen» i seg selv).
Hva er forskjellen for forbrukerne? De blir oppfordret til å kjøpe en ny HD-avspiller til en vesentlig høyere pris enn DVD-avspillerne, til tross for at de ikke direkte kan se hva de 330 000 ekstra pixlene kan gjøre for de. I tillegg er likhetene for store, og dette kan være med på holde den teknologiske utviklingene av HD-DVD og blue-ray tilbake. I motsetning til flatskjermer, hvor de fysiske attributene tydlig understreket forskjellen mellom en moderne og en gammeldags TV, klarer ikke forbrukerne å se hva de har å hente på å oppgradere til HD-avspillere. På toppen av det hele så er de veldig få platene som selges i butikkene både vesentlig dyrere enn DVD-plater, og utvalget er så marginalt at man må være over snitt interessert i blockbusters om man skal få noe glede av den kostbare investeringen uansett.
Hva vil skje? Ingen vil vinne formatkrigen. Blue-ray og HD-DVD gir for lite igjen til forbrukerne, og parallellene til DVD er for store. Framtidig sviver ord som harddiskbaserte løsninger, minnekort og TiVo rundt i perifeen. Selv om dette ikke er blitt blåst opp enda, vil fokuset på mediebasert avspilling bli avblåst en gang for alle. I framtiden vil DVD-avspillere bli byttet ut med datamaskiner (eller teknologi som utnytter den datamaskinen du har idag), filmer vil leies gjennom internettbaserte løsninger, høyopplest film kan kjøpes og lastes ned, og alle hyllemetrene med DVD-filmer man har stående på kinorommet idag vil bli plassert på harddisker.
Mange vil si at dette er et steg tilbake. Harddisker er på langt nær så robuste som en DVD-plate, og har en tendens til å ryke nå og da. Et av de mest tydlige kjennetegnene på en teknologisk nyvinning (eller innovasjon om du vil) er nettopp at man går tilbake et par steg i ytelse, men til gjengjeld får en hel haug med ekstra komfort og brukervennlighet.
Oppsummering
Det eneste argumentet HD-DVD og blue-ray har å slå i bordet med er bedre lyd- og bildekvalitet. Fortell det til onkelen din som nettopp brukte 23 000 kroner på en ny flatskjerm fra Pioneer, for så å koble den til DVD-spilleren med s-video kabel.
13. september 2007
Ny mp3-spill..eh...telef..eh..internett-ting på vei!
Hjelp! Jeg har gått fra vanvidd og bestilt en iPhone fra den amerikanske Apple-nettbutikken. Skulle uansett ha en ny iPod Touch til 2490, så fant jeg ut at iPhone kan man få til ca 3000kr fiks ferdig levert og tilpasset norske forhold. Så da var den saken grei... så om et par ukers tid nå. (Jeg vet.. dette ligner ikke meg, men man må jo være litt crazy av og til også).
Så dagens link-anbefaling: www.jetcarrier.no
7. september 2007
Starten på masteroppgaven
Selv om det ikke ble noe jobb hos Deloitte, så fikk jeg hvertfall noe positivt ut av jobbsøkingen hos de. På finurlig vis kom jeg i kontakt med en i klassen jeg ikke kjente så godt fra før av, og det viste seg at han også var på jakt etter en som kunne være interessert i å skrive en masteroppgave innen strategiske allianser. Så etter å ha møtt han en gang og diskutert litt, ble vi indirekte enige om å skrive sammen.
Denne uken har gått med til de første små stegene på den lange veien mot et ferdig produkt. På onsdag var vi hos en tentativ veileder å diskuterte mulige temaer til masteroppgaven, og kom strengt tatt fram til et tema som kan være aktuelt (outsourcing i et strategiperspektiv). I tillegg til dette møtet hadde vi et møte med en annen potensiell veileder som har gode kunnskaper innen strategiske allianser og utvikling av strategiske ressurser. Av fire mulige temaer hadde hun varme tanker om to av de. Det tredje var såpass avansert at det var mer noe jeg kunne se på dersom jeg tok en doktorgrad (right).
Anyway, så langt vi er kommet nå er at vi skal se på enten:
Outsourcing - hva karakteriserer de stillingene som outsources versus stillinger som det ansettes folk til å gjøre. Perspektivet vil være å se dette i lys av ressursbasert teori, der man diskuterer hvorfor man outsourcer når den store diskusjonen går på at kunnskap er en bedrifts største ressurs og verdikilde. I dagens bedrifter kommer verdiene om morgenen og går hjem på kvelden. Hvorfor ønsker da en bedrift å bruke store summer på å leie inn personer som besitter en kunnskap som bedriften ikke får permanent glede av?
eller:
Strategiske allianser - hva kjennetegner ressursflyten mellom to alliansepartnere der den ene partneren er en stor bedrift og den andre bedriften er en liten eller mellomstor bedrift (SME). Så langt har all forskning vært fokusert på allianser i et generelt perspektiv og ingen forskning har vært gjort på størrelsesforhold. Dette gjør dette temaet ekstra interessant, og basert på eksisterende teori vil dette temaet gi oss friheten til å spekulere litt. Grunnlaget er at ressurser ikke bør deles, og konkurransefordeler oppnås ved at enkelte bedrifter besitter ressurser som konkurrentene ikke har. Hvorfor skal man da dele de?
Dette kan bli veldig morsomt og gi spennende resultater. Strategiske allianser er også mitt kjerneområde og jeg har allerede endel kunnskaper rundt ressursdeling i allianser. Empirien vil basere seg på to eller flere dybdeintervjuer.
Dette er så langt vi har kommet nå. Innen kort tid regner vi med å ha gravd oss litt mer ned i begge temaene, men begge heller så langt mot noe i retning av det siste temaet.
Denne uken har gått med til de første små stegene på den lange veien mot et ferdig produkt. På onsdag var vi hos en tentativ veileder å diskuterte mulige temaer til masteroppgaven, og kom strengt tatt fram til et tema som kan være aktuelt (outsourcing i et strategiperspektiv). I tillegg til dette møtet hadde vi et møte med en annen potensiell veileder som har gode kunnskaper innen strategiske allianser og utvikling av strategiske ressurser. Av fire mulige temaer hadde hun varme tanker om to av de. Det tredje var såpass avansert at det var mer noe jeg kunne se på dersom jeg tok en doktorgrad (right).
Anyway, så langt vi er kommet nå er at vi skal se på enten:
Outsourcing - hva karakteriserer de stillingene som outsources versus stillinger som det ansettes folk til å gjøre. Perspektivet vil være å se dette i lys av ressursbasert teori, der man diskuterer hvorfor man outsourcer når den store diskusjonen går på at kunnskap er en bedrifts største ressurs og verdikilde. I dagens bedrifter kommer verdiene om morgenen og går hjem på kvelden. Hvorfor ønsker da en bedrift å bruke store summer på å leie inn personer som besitter en kunnskap som bedriften ikke får permanent glede av?
eller:
Strategiske allianser - hva kjennetegner ressursflyten mellom to alliansepartnere der den ene partneren er en stor bedrift og den andre bedriften er en liten eller mellomstor bedrift (SME). Så langt har all forskning vært fokusert på allianser i et generelt perspektiv og ingen forskning har vært gjort på størrelsesforhold. Dette gjør dette temaet ekstra interessant, og basert på eksisterende teori vil dette temaet gi oss friheten til å spekulere litt. Grunnlaget er at ressurser ikke bør deles, og konkurransefordeler oppnås ved at enkelte bedrifter besitter ressurser som konkurrentene ikke har. Hvorfor skal man da dele de?
Dette kan bli veldig morsomt og gi spennende resultater. Strategiske allianser er også mitt kjerneområde og jeg har allerede endel kunnskaper rundt ressursdeling i allianser. Empirien vil basere seg på to eller flere dybdeintervjuer.
Dette er så langt vi har kommet nå. Innen kort tid regner vi med å ha gravd oss litt mer ned i begge temaene, men begge heller så langt mot noe i retning av det siste temaet.
Jobbsøking
Mindre enn to uker etter skolen startet, var min første jobbsøknad sendt avgårde. Den heldige mottaker var Deloitte, som grep sjansen og innkalte til intervju mindre enn en dag etter at søknaden var sendt (de har tydligvis hastverk!). Så der satt jeg i dress, skjorte og slips og skulle overbevise to personer om hvorfor jeg er rett til jobben. Ettersom jeg har relativt beskjeden erfaring med intervjuer, så gikk det som det måtte. Ikke noe jobb i denne runden, men det gjør ingenting. Veldig nyttig erfaring å være på intervju, og det gikk tross alt mye bedre enn jeg trodde. Jeg hadde sett for meg en Joakim med mye høyere stressnivå, og med mange færre ord å si. Men det gikk bra sånn sett og jeg var overraskende rolig. Kanskje jeg blir iskald after all når jeg må yte mitt beste?
Flere søknader er på vei ut, og forhåpentligvis blir jeg kalt inn til flere intervjuer. Med litt trening så skal ting sitte som spikret. Tror jeg leste noe sånn som at man i snitt søker på tjue jobber og er på syv intervjuer før man får et tilbud. Nå er riktignok tidene gode, og jeg har ikke tenkt å stå med lua i hånda og juble villt og hemningsløst dersom jeg får et tilbud, det er tross alt gode tider i arbeidsmarkedet.
Og når det gjelder lønn; strategien er spikret.
Flere søknader er på vei ut, og forhåpentligvis blir jeg kalt inn til flere intervjuer. Med litt trening så skal ting sitte som spikret. Tror jeg leste noe sånn som at man i snitt søker på tjue jobber og er på syv intervjuer før man får et tilbud. Nå er riktignok tidene gode, og jeg har ikke tenkt å stå med lua i hånda og juble villt og hemningsløst dersom jeg får et tilbud, det er tross alt gode tider i arbeidsmarkedet.
Og når det gjelder lønn; strategien er spikret.
5. september 2007
Du vet du bor på fint hotell når...
... du kan velge mellom den typen dopapir som best tilfredsstiller dine preferanser. Bildet er fra Soria Moria hotell som ligger på Holmenkollen. Var der forrige helg i forbindelse med kurs med jobben. (Jeg vet.. høres utrolig business ut å si det på den måten, men det var egentlig ikke det...)
Abonner på:
Innlegg (Atom)