Mariann og jeg var å gikk en tur bort til Grünerløkka en kveld tidligere i uken. Til tross for at vi har gått dit mange ganger før, blir vi like overrasket over hvor nærme det egentlig er. Så jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger: den beliggenheten vi har nå kan ikke bli mer perfekt. Rett ved st.hanshaugen. 15 minutter å gå til slottet, 15 minutter å gå til nationaltheateret, 15 minutter å gå ned til oslo s, 15 minutter å gå til grünerløkka, og 15 minutter med buss til BI Nydalen. Beat that!
Uansett. Vi var på Grünerløkka på en kafè som tilsynelatende så ganske koselig ut fra utsiden. Innsiden var helt greit med malte trepanel en meter opp på veggen og burgunder tapet resten. Klientellet var en blanding av unge og eldre, med hovedvekt på kommunalt ansatte til tross for at prisene ikke akkurat var noe utavdæsjæl opplevelse. Siden jeg er midt i eksamensperiode og trenger et hode som spinner optimalt, så fant jeg det for godt å bestille en kopp kaffe. Mer riktig en kopp americano. En americano er som oftest trygt å bestille de fleste steder. Og riktignok, førsteinntrykket var bra med en fin karamellfarget, men tynn crema. Det trenger ikke bety noe, ettersom americanoer ofte har tynn crema. Uansett, jeg skal ikke beskrive smaken på kaffen, det overlater jeg til terningkastet å ta seg av.
Ok. Se for deg dette: Du har en terning som du snur rundt til du ser eneren. Deretter ringer du Uma Thurman og ber hu ta på seg den gule dressen hun brukte når hun slåss mot Daryl Hannah (Mountain snake). (hvis hun ikke vil komme, så kan du også sende hun terningen og be hun sende den tilbake igjen). Uansett. Det du trenger Uma til, er at hun skal bruke det hun har lært høyt oppe i fjellene, nemlig å pelle ut øyner. Kaffen fortjener terningkast èn, der det ene øyet er røsket ut. Og jeg er nesten fristet til å gi terningkast to, bare for å kunne pelle ut det andre øyet også, men det ville vært moralsk forkastelig. Jeg er da ikke slem heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar