London-turen!

Som de ivrigste leserne allerede har fått meg seg, så var Karl Kristian og jeg å besøkte Anders i London forrige helg. Av ren latskap (og sykdom) så har jeg ikke kommet så langt at jeg har fått oppsummert turen på bloggen her. Selvfølgelig skal jeg gjøre det, og jeg skal gjøre det nå!

Vi reiste altså forrige torsdag fra Flesland (Norwegian - billig!!) forholdsvis tidlig på dagen, og var framme i London rundt klokka 12 (lokal tid). Ordna oss kjapt og det tok ikke lange tiden før vi var innlosjert på hostellet vi skulle bo på for helgen. VELDIG sentralt, og det kosta under 2000kr for både Karl Kristian og meg på eget rom for fire netter. Med andre ord var standarden enkel, og rommet var ikke stort større enn det som må til for å få plass til en køyseng. Men det var bare et overnattingssted så vi synes det var helt supert. Spesielt når rommet i tillegg var malt i den behagelige terapifargen oransje. Felles bad og toalett var ikke noe problem, men standarden var knapt verdt mer enn det vi betalte. Jeg var litt sen å dusje, og da var det ikke snakk om varmtvann igjen. Toalettene manglet også lås og en og annen gulvflis. Men andre ord småtteri, og KK og jeg ble fort enige om at dette hostellet var storveis!

Vi startet rolig med afrikansk lunsj og etiopisk øl (!) mens vi ventet på at Anders skulle bli ferdig med eksamen. Han lot vente på seg, så vi tok en powernap på hostellet i mellomtiden. I løpet av den timen vi hadde til å sove på, så gikk brannalarmen to ganger, i tillegg til at Mariann ringte for å si at det gikk bra på anatomi-eksamen! Til slutt gav jeg opp, og lå der å spilte mobilspill i senga helt til Anders ringte.

Han ba oss ta en taxi til adressen St. John Street 240. Vi fikk tak i en taxi, og på spørsmålet om vi bodde der eller var kjent i området svarte jeg godtroende "nei". Akkurat i det øyeblikket fikk jeg en fornemmelse av at han svingte av på en vei som førte til en solid omvei, gjennom trange gater og knappe boligfelt. Uansett så fikk vi rabatt på turen fordi han manglet vekslepenger til oss. That's karma (for de som ser på My Name Is Earl).

Pubben het the Peasant og var full av folk Anders gikk i klasse med. Vi tok et par pils der mens vi hilste på en del av de han hang mest med, før vi vandret videre mot restauranten (La Cutina?) som serverte ypperlig italiensk mat!! Der bøtta vi nedpå med rødvin før kvelden gikk videre på Number 5 (five?). Fasjonabelt, dyrt, eksklusivt og lekkert er passende stikkord. Og med en lommebok så tynn at den får Calista Flockhart til å framstå som en overvektig alenemor, så er det klart at kvelden begrenset seg litt her. Etter dette skulle vi på gresk restaurant for å drikke ozo å knuse tallerker, men både KK og jeg var rimelig trøtte etter reise og lang dag. Dessuten sovnet jeg ikke før rundt 3 natta før, så jeg hadde ikke fått mange timene søvn. Men før vi skulle hjem, så var KK fast bestemt på at han ville ha KFC (Kentucky Fried Chicken) til nattmat. Vi vandret sikkert halve Oxford street bare for å finne KFC stengt. Så vi tok tak i en taxi og gav han to oppgaver. "Kjør oss hjem. Nei, kjør oss til et sted som selger mat nå, og så kjør oss hjem". Så fant han et sted som solgte ypperlig nattmat rett i nærheten av der vi bodde, og det var helt supert. Vi gikk for det største de hadde på menyen, og jeg tror jeg aldri har sett så mye nattmat foran meg på en gang! Ble stappmette, så mission completed!

Fredagen startet tidlig med hodepine og en ulidelig varme på hostellrommet. Sentralfyringen hadde selvfølgelig ingen temperaturregulering på rommet, og vinduet hadde vi glemt å åpne. Som et slakt kledde jeg på meg, tok meg en tur ned i resepsjonen og fikk tak i en colaboks. Bøtta nedpå den før jeg slepte meg bort til den lokale matsjappa rundt hjørnet for to flasker vann. Frelse på flaske! Omsider fikk jeg liv i KK, og da jeg introduserte han for vannflaska jeg kjøpte til han omfavnet han den som om det var det kjæreste han eide. Sannsynligvis var det nok det også, akkurat der og da.

Vi møtte Anders i tolv-tiden og brukte tiden til å se på hybelen hans, få i oss litt frokost og vandre hvilesløst rundt på Oxford Street en liten stund. Senere på ettermiddagen tok vi tuben mot Canary Wharf som er økonomi-strøket i London. Kan minne litt om Aker Brygge, bare at dette er langt langt større. I tillegg ligger det et digert kjøpesenter under bakken hvor jeg fant det for godt å svi av 1200kr på to par sko (halv pris!). Vi møtte en studiekamerat av Anders og samboeren hans, og satt på et sted som het All Bar One og hadde oss et par pils og litt tapas. Senere tok vi tuben tilbake til sentrum og rotet oss inn på en pizzarestaurant som serverte ypperlig italiensk pizza! Man fikk til og med americano når man bestilte kaffe, og sammen med en herlig pizzaopplevelse er det nok til at jeg vil tilbake dit. Helst nå! Fredagen bestemte vi oss for at skulle foregå rolig for seg, så vi havnet på en bar og satt der til de stengte. Så forvillet vi oss inn på en døgnåpen Kafè med det grusomste bursdagsbarn-konseptet noen sinne. Pannekakene var gode, selv om jeg sverget på å bestille noe annet neste gang (søtt!!!). Pirat-taxien hjem rundlurte oss ved å ta overpris, men vi hadde nå en god samtale med løst og fast med sjåføren, så det var vel verdt det. I tillegg kan jeg si at jeg har kjørt Vauxhall (jippi). Denne natta var jeg føre var og hadde handlet inn plenty med vann, som jeg bøttet nedpå. Det, i tillegg til et måteholdent alkoholkonsum på byen var med på å gjøre lørdag morgen til en fornøyelse. For i dag skulle vi på fotballkamp! Fulham - Newcastle, og jeg gledet meg UTROLIG mye. Fotballkamp i England har jo alltid vært litt spesielt, enten man er glad i fotball eller ikke. De rimeligste billettene lå på rundt 450 kroner, og med tre sånne kom vi oss helskinnet forbi vaktene og pølsekøen. Newcastle-supporterne laget vanvittig liv, og jo mer ut i kampen det ble jo mer engasjert ble både KK og jeg. Kampen endte 1-0 (0-0 ved pause) til hjemmelaget, men en trøst til den målløse førsteomgangen var pauseunderholdningen. Jeg sier bare en ting; cheerleaders:D

Lørdagskvelden var litt moro. Etter kampen dro Anders hjem for å hvile litt, mens KK og jeg ble hanka inn på en indisk sjappe for å spise. Vi sto å kikket på menyen da servitøren kom ut og prakka maten på oss. Det gjorde ingenting det, maten var veldig god den! Fikk oss bittelitt søvn for å holde ut kvelden, før det bar avgårde mot Casa de Anders. Men vi stakk innom den lokale matsjappa rundt hjørnet først for å ha noe å drikke på. Fant ut at vi skulle kjøpe en halv rom for å ha et par drinker bare før vi vandret mot byen, da vi kom over tilbudet på Carslberg. Kjøp 1, få 1. Og med "1", så mener jeg åtte-pakninger. Vi var ikke vanskelig å be, så med 16 øl og en halv flaske rom dro vi til Anders. Der satt vi betraktelig lenger enn planen var, og bøtta nedpå med den herlige ølen! Kom oss omsider på byen, dro til en bydel som heter Angel. Den er visst ikke så besøkt av turister, så utestedene er av langt bedre kaliber. Var på et ganske kult utested med en dyktig DJ som spilte hip hop og RnB på vinyl. Der var vi en stund, før vi fant det for godt å komme oss hjemover i halv-tre tiden. Og i dag var KK og jeg lure nok til å ikke la oss lure av pirat-taxi, så vi GIKK hjem. En liten halvtime senere var vi tilbake til det lekre, oransje rommet.

Søndagen gikk fredelig for seg, med en god runde på Camden Market. Søndagen er visst dagen å besøke det markedet på, mye rart der. Og bare skvip for det meste, men er man hippie så kan man finne mye fint å dekorere med. Alternativt finner man mye rare t-skjorter med et og annet vittig sitat på. KK observeres visst med to slike nå om dagen, så sperr opp øynene og hold utkikk. På kvelden hadde vi ikke annet å gjøre enn å gå på kino, hvor vi så en fantastisk dårlig film om en håpløs sjekker som plutselig ble Don Juan. Jaja, trøsten var at kinobilletter i London faktisk er enda dyrere enn råprisingen her i Norge. Vi avsluttet kvelden med Anders på t-banestasjonen og dro tilbake til hostellet. Der var vi ikke særlig lenge før vi fant ut at dette var ikke så spennende (klokka var jo bare halv ti på kvelden). Jeg hadde 200kr igjen på kortet, ingen vits å la de stå igjen ubrukt. Så vi fant oss to puber, en med Guinness Extra Cold og en med 1664 Blanc. Den siste smakte melonyoghurt, og kjøp av sekspakninger med den sorten frarådes. Den var god, men spesiell. Lykkelige spaserte vi de hundre meterne det var fra puben til hostellet.

Mandag bestod av hjemreise, og vi var tidlig oppe. Fordelen med å være tidlig oppe er at jeg fikk dusje i varmt vann, og at jeg fikk ta del i frokosten som ble servert i kjelleren. Som et ekte hostell, måtte man ta oppvasken etter seg. Utsjekkingen foregikk av enkleste sort: "Hei, jeg vil gjerne sjekke ut. -Sånn, nå har du sjekket ut" var den umiddelbare responsen på det.

Så var det bare å vende snuta hjemover med to par sko, fire nye vinylplater og 7000 kroner mindre på konto.