Aksjemeglere vs. apekatter: hvem gjør det best?

[Innlegget er en kladd som sannsynligvis aldri kommer til å bli redigert. Les det uten briller.]

Som i alle andre fagretninger, er akademikerne innen økonomifaget uenige om hvordan man kan verdisette et marked. Jeg skal se litt på dette fra mitt perspektiv, som et forretningsstrateg.

Man har to grupperinger. Den første er finansanalytikerne, som utelukkende baserer seg på tall. Disse tallene kommer fra årsregnskap til bedrifter, statistiske indikatorer og en rekke andre faktorer. Bortsett fra årsregnskapene, så er tallene basert på magefølelse og gjetting med et svært svakt faktagrunnlag.

Den andre grupperingen er folk som meg. Strateger og forretnings-"forståsegpåere". Vi bruker i mindre grad tallmateriale som beslutningsgrunnlag, fordi vi er klar over usikkerheten og risikoen det gir ved å følge slike tall. I motsetning til finansklanen, så vil strategene ha et vesentlig lengre perspektiv på ting. Mikrokonjukturer internt i en bedrift er av mindre betydningen, så lenge bedriften har en positiv trend og utvikler seg mot visjonen sin (husk: MOT visjonen sin, ikke TIL den. Man kan aldri oppnå en visjon, og hvis visjonen er utformet slik at den kan oppnås, så er det ikke en visjon. Som Ingebrigt Steen Jensen sier: en visjon skal være så kort og presis at absolutt alle i hele bedriften kan den utenat, og når som helst kan hoppe opp på kontorpulten sin å brøle den ut).

Som strateg er det veldig morsomt å følge aksjemarkedet, for dette er eneste måten å oppfatte hvor kortsiktige folk virkelig er. La oss se på FUNCOM-aksjen, som har svingt som en jojo i det siste i takt med lanseringen av Age of Conan.

Idag, 21. mai steg aksjen over 13% som følge av gårsdagens lansering av spillet. Det var en enorm usikkerhet rundt lanseringen: vil serverne holde? vil spillet kræsje? vil folk like det? vil X hende?
Etter at alle børsmeglere har skummet spillforum på amerikanske nettsider, så ble aksjen sendt til himmels. Det får meg til å tenke: hva hvis Funcom hadde fått serverproblemer? Hva om en enkel bug ødela litt av spillopplevelsen? Da hadde sannsynligvis aksjekursen basehoppet fra sin syltynne topp og nedover i skylagene. Finansfolket ville hatt store svetteringer under armene og tenkt aj-aj-aj, nå går det adundas med pengene til sjefen. Strategene ville tenkt at oppstartsfeil er mennesklig, naturlig og kan forventes, og at slike ting som serverproblemer er lett å reparere og ikke minst tilgivelig. Vi snakker jo om en gjeng med 17-åringer som har opplevd nedetid før.

Hvis man drar dette enda lenger, så vil man oppfatte at finansfolket er besatt av kvartalstall. Gode tall = jubel og sjampagne. Dårlige tall = grovbrød med brunost til lunsj. For en strateg: Et steg i riktig retning? Hvis ja: bra! Hvis nei: hvorfor ikke? Hvis dette svaret er godt nok, så er det jubel og sjampagne uansett.

Og hvis dette virker helt kryptisk, så la oss ta det ned på bakken. Finansfolk er medgangssupportere og jubler når det går bra, og hater når det går dårlig. Strateger jubler når det går bra, og støtter opp når det går dårlig.

Og til slutt vil jeg ta med noe som en av verdens mest profilerte forretningsstrateger, Gary Hamel, har sagt i sin bok "Leading the revolution: (...)". For finansfolket, så er børsmeldinger om at et selskap skal kjøpe tilbake sine egne aksjer en god nyhet. De finner fram kalkulatoren og regner fort og greit ut hvilken økt aksjepris dette tilbakekjøpet manipulerer. For en forretningsstrateg er et slik tilbakekjøp et soleklart salgssignal. Det indikerer at ledelsen ikke har nye forretningsmuligheter å bruke pengene på, og velger å manipulere aksjekursen ved å investere i noe som ikke gir annet enn "fake value" (som en motsetning til fair value). For det er tross alt verdiskapning gjennom langsiktige strategier som er viktig, ikke aksjekurser og kalkulerte verdiberegninger.