Kjære platebransje

Dere er ivrige motstandere av musikk i digitale formater, og har motarbeidet dette siden mp3-filene hadde sitt kommersielle gjennombrudd i 1996. Jeg skal ikke ta opp denne diskusjonen, men heller tilføre et nytt synspunkt.

Basis for argumentet mitt er at teknologi utvikler seg. Som følge av innovasjon og ny teknologi, så oppstår det nye muligheter. Som vanlig liker jeg å blande psykologi inn i det hele, og kombinerer man disse to så oppstår det uante markedspotensiale.

Heldigvis har de aller fleste plateselskap latt seg overtale av Apple til å digitalisere musikken sin og selge den via iTunes. Dessverre mistenker jeg at disse avtalene er sterkt regulert av platebransjen, spesielt med tanke på pris. Hvis man bryter ned kostnadene ved en CD-plate, så er distribusjon uten tvil den største kostnaden. Distribusjon er fortsatt den største kostnaden, men på en annen måte. Nå kan man oppnå skalafordeler i distribusjonen, i tillegg til at plateselskapene selv ikke trenger å betale en krone. Distribusjonen er det nemlig tredjeparter som tar seg av - eller nettbutikkene som er et mer kjent navn på folkemunne.

Dette er ikke noe annet enn det alle vet allerede. At man kan spare kostnader på CD-distribusjon ved å digitalisere. Andre kostnader er forøvrig forholdsvis like ettersom produksjonen er/bør være like omfattende som før. Det plateselskapene sitter igjen med er reduserte kostnadre og færre bekymringer. I tillegg reduseres kostnaden ved å signere nye artister ettersom organisasjonen rundt ikke trenger å være så omfattende. Og på toppen av det hele, dersom bandet allerede har gode demotaper (dog jeg tipper at det er de sjelden) så er produksjonen allerede bra.

Så hva har dette med teknologi og innovasjon å gjøre? For å inkludere enda en variabel, så vil jeg presentere mp3-spilleren, eller iPod som er det adopterte fellesnavnet for små, portable musikkavspillere med batteri. I «gamle dager» kunne man kun høre på musikk hjemme, eller via en bærbar CD-spiller med kapasitet på èn CD. Når man så ble lei denne CDen var det ingenting annet å gjøre enn å legge den fra seg. For man hørte som oftest på musikk på bussen, toget, trikken, fjellet eller strengt tatt alle andre steder enn der man fikk kjøpt CDer. Nå har iPoden heldigvis større kapasitet enn èn CD, men jeg tror folk fortsatt blir like fort lei mange av CDene de har lastet over på den. For man er tross alt eksponert for musikksamlingen sin i langt større grad enn tidligere, som følge av muligheten til å ta med seg musikksamlingen sin overalt.

Og hva gjør man når man er lei det man har? Man ønsker selvfølgelig å kjøpe noe nytt. Og urbanisering har ikke akkurat ført til flere musikkforretninger i rurale strøk.

Og ettersom trådløs mobilteknologi gjør det vesentlig lettere og billigere å koble opp mot internett mens man er på farten, så har de store aktørene tilpasset seg i høyt tempo. For eksempel har Apple gitt kundene sine tilgang til iTunes uansett hvor man skulle befinne seg. Vil man ha ny musikk, så kan man få det når man vil. Man kan laste ned via iPoden sin, og i løpet av sekunder ha anskaffet seg et nytt album etter massiv prøvelytting på alternativer. Ikke bare kan man lenger høre musikk overalt, men man får kjøpt den overalt også. For å si det på en annen måte; platebransjen har balletak på impulskjøpslysten din - dersom de ønsker det.

Men dessverre: Internett har eksistert som et parallellt onde for platebransjen. Til tross for at millioner av mennesker har tjent millioner av kroner på internett så har enda ikke platebransjen skjønt det.



Og mens jeg snakker om det:
Hvordan skal platebransjen øke inntjeningen på internett? Ikke bare via «the long tail», men også gjennom prisdifferensiering. Den lange halen kan bli enda lenger, men også enda kraftigere. Marginalkostnadene for de minste bandene er uendelig små, la det gjenspeile seg i prisene. Mikroøkonomi er tross alt fortsatt førsteklassepensum, og ikke så forferdelig vanskelig.

Nytt nummer de påfølgende dagene

Som følge av Nutels rot, så var jeg nødt til å skaffe et nytt midlertidig telefonnummer. Når man har skapt et nettverk basert på umiddelbar kommunikasjon framfor planlegging, så må man ta konsekvensene og alltid være tilgjengelig.

Uansett, hvis noen vil ha tak i meg så er telefonnummeret mitt 45 00 48 62 de neste dagene. Deretter vil jeg gå tilbake til mitt gamle nummer som du finner på telefonkatalogen.no.

Så da er det bare å rette en takk til Narvesen som hadde tilbud på Chess kontantkort til 99kr, som inkluderte 200kr i ringetid samt umiddelbar aktivering av nummer!

Verdens mest korrekt svidde toast?

Hvorfor ikke gjøre det skikkelig når man først skal lage seg lunsj på jobben? Dette er Vegard & co som svidde seg toast. Om den ble god vet jeg ikke, men sannsynligvis.

Uansett, for å få strøm på toastjernet ble det brukt en strømrenser som heter IsoTek Minisub II (koster ca 40 toastjern), samt to strømkabler (til ca 30 toastjern). Toasteren selv lå vel på et par hundringser... de mest oppmerksomme seg nok at vi bruker spikes på alle komponentene, inkludert toastjernet. Må dempe vibrasjonene, skal du vite.






Og hvis du ikke fatta noenting nå, så får du heller bokføre det på kontoen for hifi-nerding...

Nytt mobilabbonnement

Mitt første møte med Nutel: de har glemt meg.

Etter at jeg fikk tilsendt SIM-kort og diverse papirer for ca to måneder siden, har jeg ikke hørt noe fra de. Det står i brevet at jeg vil få en tekstmelding fra de to dager før portering, men den har jeg aldri fått.

Idag sluttet NetCom-abbonnementet mitt å virke. Jeg ringte kundeservice til NetCom (som forøvrig har døgnåpent året rundt) og fikk vite at porteringen hadde skjedd, og grunnen til at mitt abbonnement ikke virket lenger var fordi jeg nå skulle få tjenester fra Nutel.

Ok, tenkte jeg.. Nutel har sikkert rotet det til med den tekstmeldingen. Men det var ikke bare det, dessverre. SIM-kortet virker ikke, og det later ikke til å være aktivert til tross for at det skulle være det.

Lett å fikse, skulle du tro? Bare å ringe kundeservice? Joda.. "våre-åpningstider-er-mandag-til-fredag-åtte-til-fire". Nutel sine mobilkunder må for all del bare få problemet med abbonnementet sitt i den kjæreste kontortiden. Så nå sitter jeg her med et NetCom-abbonnement jeg bare kan gjøre utgående anrop med, samt et Nutel-abbonnement som neglisjerer meg. Og et firma som har åpningstider på linje med en bankfilial på slutten av nittitallet.

Abbonnementet jeg har bestilt heter KillBill student. Jeg er redd slike problemer som dette fører til deres egen død, framfor deres ønske om konkurrentens død. Dette er ikke små problemer, dette er ikk-mestring av kjernevirksomheten deres.

Unyttige fakta fra verden

Samtidig som jeg kom til skolen i dag, så sto rektor et par av hans kolleger utenfor. Ikke før jeg så dem, så oppdaget jeg Kristin Halvorsen komme i sin grønn-turkise jakke. Og siden jeg kom samtidig som dem, så lærte jeg litt unyttige fakta (la deg sjokkere):
- Kristin Halvorsen har aldri vært på BI før, bare utenfor.
- Kristin Halvorsen har like skjærende stemme i virkeligheten som på TV (puh, det er ikke noe galt med TVen min!)
- Kristin Halvorsen er faktisk ganske høy (TV har en tendens til å framstille folk som ganske høye, helt til man ser de i virkeligheten)

Så nå er det bare å lene seg tilbake å vente på at Se & Hør ringer meg. Æsj.

Airbus A380

Airbus har lansert det som er verdens største passasjerfly. Singapore Airlines fikk nettopp sitt første bestilte fly, og er samtidig det første flyselskapet i verden som får denne modellen i flåten sin. De gjennomførte den første kommersielle flyvning den 25. oktober, en flytur som gikk fra Singapore til Sydney. Flybillettene ble auksjonert bort, og høyeste pris for suiten (!) var på nærmere 600 000 kroner. Heldigvis donerte SiA alle pengene fra denne flyturen til veldedighet.

Litt fakta om A380:
- Den tar opptil 853 passasjerer dersom alle sitter i økonomiklasse, eller 525 passasjerer i et tre-klasse oppsett.
- Den veier rundt 560 tonn når den er flyklar
- Den er 24, 1 meter høy
- Den har en rekkevidde på over 1500 mil (lengst av alle)
- Den produserer kun halvparten så mye støy som dagens flymodeller
- Den forbruker og forurenser 20% mindre enn Boeing 747.
- Den er billig i drift for flyselskapene
- Den har et vingespenn på 79,8 meter.

Sammenligner man dette med en A320, som tar opptil 180 passasjerer (og dermed er for stor til vanlig drift i Norge enn så lenge), så har en A320 vingespenn på 34 meter, veier 76 tonn flyklar og har en rekkevidde på 5900km.

Og for å gjøre det helt tydelig, så er det bare å studere bildene. En A380 til venstre og en A320 til høyre i bildet helt nederst.

Og sånn for sikkerhets skyld, så legger jeg ved et bilde tatt fra lufta når A380 står parkert ved gaten ved siden av noen A320'er.

Årsaken til at jeg skriver om dette, er fordi jeg har brukt usannsynlig mye tid på å skrive en oppgave i logistikk om nettopp dette flyet. Man kan ikke la være å la seg imponere (dog, jeg tror at jeg er mer fasinert enn Cornelia, som jeg skriver oppgaven sammen med). Oppgaven ble levert i dag, og presentasjonen skal gjøres i morgen tidlig.



Forøvrig koster en flybillett med Singapore Airlines 4600kr t/r fra Singepore til Sydney på økonomiklasse, mens du må ut med 40500kr dersom du vil ha suiten. Da får du riktignok en 35" flatskjerm å kose deg med, framfor den usle 10" skjermen som er montert i hvert sete på økonomiklasse....

En leksjon i redundante akronymer

Hva sier du? Har du ikke hørt om redundante akronymer før? Du har garantert vært offer for det, og du skjønner det fort når du ser eksemplene. Et redundant akronym er når man benytter seg av forkortelser, men nevner det siste ordet i forkortelsen en gang til i fulltekst. Vanskelig forklart? Sannsynligvis, men la oss leke med ett eksempel:

PDF-format. F'en i PDF står nemlig for... Format.