Samtidig som jeg kom til skolen i dag, så sto rektor et par av hans kolleger utenfor. Ikke før jeg så dem, så oppdaget jeg Kristin Halvorsen komme i sin grønn-turkise jakke. Og siden jeg kom samtidig som dem, så lærte jeg litt unyttige fakta (la deg sjokkere):
- Kristin Halvorsen har aldri vært på BI før, bare utenfor.
- Kristin Halvorsen har like skjærende stemme i virkeligheten som på TV (puh, det er ikke noe galt med TVen min!)
- Kristin Halvorsen er faktisk ganske høy (TV har en tendens til å framstille folk som ganske høye, helt til man ser de i virkeligheten)
Så nå er det bare å lene seg tilbake å vente på at Se & Hør ringer meg. Æsj.
15. november 2007
13. november 2007
Airbus A380
Airbus har lansert det som er verdens største passasjerfly. Singapore Airlines fikk nettopp sitt første bestilte fly, og er samtidig det første flyselskapet i verden som får denne modellen i flåten sin. De gjennomførte den første kommersielle flyvning den 25. oktober, en flytur som gikk fra Singapore til Sydney. Flybillettene ble auksjonert bort, og høyeste pris for suiten (!) var på nærmere 600 000 kroner. Heldigvis donerte SiA alle pengene fra denne flyturen til veldedighet.Litt fakta om A380:
- Den tar opptil 853 passasjerer dersom alle sitter i økonomiklasse, eller 525 passasjerer i et tre-klasse oppsett.
- Den veier rundt 560 tonn når den er flyklar
- Den er 24, 1 meter høy
- Den har en rekkevidde på over 1500 mil (lengst av alle)
- Den produserer kun halvparten så mye støy som dagens flymodeller
- Den forbruker og forurenser 20% mindre enn Boeing 747.
- Den er billig i drift for flyselskapene
- Den har et vingespenn på 79,8 meter.
Sammenligner man dette med en A320, som tar opptil 180 passasjerer (og dermed er for stor til vanlig drift i Norge enn så lenge), så har en A320 vingespenn på 34 meter, veier 76 tonn flyklar og har en rekkevidde på 5900km.
Og for å gjøre det helt tydelig, så er det bare å studere bildene. En A380 til venstre og en A320 til høyre i bildet helt nederst.
Og sånn for sikkerhets skyld, så legger jeg ved et bilde tatt fra lufta når A380 står parkert ved gaten ved siden av noen A320'er.
Årsaken til at jeg skriver om dette, er fordi jeg har brukt usannsynlig mye tid på å skrive en oppgave i logistikk om nettopp dette flyet. Man kan ikke la være å la seg imponere (dog, jeg tror at jeg er mer fasinert enn Cornelia, som jeg skriver oppgaven sammen med). Oppgaven ble levert i dag, og presentasjonen skal gjøres i morgen tidlig.
Forøvrig koster en flybillett med Singapore Airlines 4600kr t/r fra Singepore til Sydney på økonomiklasse, mens du må ut med 40500kr dersom du vil ha suiten. Da får du riktignok en 35" flatskjerm å kose deg med, framfor den usle 10" skjermen som er montert i hvert sete på økonomiklasse....
7. november 2007
En leksjon i redundante akronymer
Hva sier du? Har du ikke hørt om redundante akronymer før? Du har garantert vært offer for det, og du skjønner det fort når du ser eksemplene. Et redundant akronym er når man benytter seg av forkortelser, men nevner det siste ordet i forkortelsen en gang til i fulltekst. Vanskelig forklart? Sannsynligvis, men la oss leke med ett eksempel:
PDF-format. F'en i PDF står nemlig for... Format.
PDF-format. F'en i PDF står nemlig for... Format.
31. oktober 2007
Kveldsmat: Pizza tycoon
Mariann er kreativ med tanke på kveldsmat. Rart hva litt pita, pesto, tomatpurè, ost og tomater kan gjøre for et kveldsmåltid. For meg lignet det veldig om noe jeg drev med i mine yngre dager. Jo, du tipper riktig. Pizza Tycoon! Slående likhet, hææ?
Og hvis du ble litt for mimrende nå: du kan laste ned spillet her.
23. oktober 2007
The black sensation
Jeg tenker ikke på hardtrance-paryet som går av stablen andre uka i juli i Amsterdam, men forrige uke hos Tim Wendelboe kaffebar. Enkelte kaffebarer er ikke som andre, og tenker litt lenger enn til sin egen nesetipp. Kaffebrenneriet har lært opp Oslo til å forvente latte i digre boller fra pillivuyt, og solgte i fjor latte og søte bakevarer for 97 millioner. De har lært opp den urbane klassen til å like varm steamet melk med en dæsj espresso, noe som nye kaffebarer lett har klart å surfe på.
I Italia betyr latte melk. I Norge er den direkte oversettelsen noe mer upresis; kaffe med melk. For Italienerne heter dette Espresso Macchiato, noe som gir deg en espresso med en teskje steamet melkeskum. I Norge får du en teskje med espresso, og 3 desiliter steamet melk (en halvliter om du går på Kaffebrenneriet, eller «limit is the sky» derom du går på Starbucks). En annen interessant observasjon er kulturforskjellene man kan oppdage dersom man søker på det samme ordet i de forskjellige lands Wikipediaer. Dersom man søker etter «latte» på den italienske wikipediaen så får man opp informasjon om melk. Gjør man det samme på den engelske eller norske wikipediaen, så kommer kaffe med melk opp. Rest my case.
Det som er synd med melkekaffe er melkens fortreffelige egenskaper til å drepe kvalitetene til en espresso. Uten å la det gå helt over i en diskusjon om respektløshet og sløseri, så vil jeg bare nevne en ting. Kaffebønner som du ser de i tusentall, enten kvernet eller som bønner, er plukket for hånd. Èn og èn bønne (egentlig to og to, siden et kaffebær inneholder to frø, men mindre man ser på Peaberry-bærene som bare har ett frø). Ingen maskiner som plukker og renser, all kaffeproduksjon i verden skjer manuelt.
Organisasjoner som Cup of Excellence jobber for å forbedre kvalitetsfokuset til kaffebøndene rundt om i verden. Plantasjene jobber hardt for å oppnå superbe kvaliteter på kaffen sin, noe som blant annet norske innkjøpere anskaffer og selger ut til de norske kaffebarene (som Stockfleth's og Kaffebrenneriet). Denne kaffen smaker fantastisk, og har egenskaper og smakskarakteristikker som de flinkeste vinbønder bare kan drømme om å oppnå i sin produksjon. Det er sagt at kaffe har flere smaksnyanser enn vin, men jeg ser ikke helt hvordan det kan måles, så det tar jeg med en klype salt. Uansett tror jeg poenget kommer fram. Kaffe er gourmet på samme måte som alt annet.
Tim Wendelboe er egentlig ikke en kaffebar. Det er en espressoskole og brenneri. Men de har åpent hver dag, og selger gjerne kaffe til deg når du stikker innom. Jeg tror egentlig det er dette de mener med espressoskole. Selvfølgelig holder de formelle kurs og arrangementer, men jeg tror det er den uformelle læringen som er viktig. Hver kunde som kommer inn blir servert kaffedrikker i verdensklasse, og får anledningen til å oppleve espresso fra sitt beste. Og de som jobber der deler gjerne kunnskap, utfordrer deg eller lar deg smake på godsakene dersom du er litt skeptisk, eller bare nysgjerrig. For espresso er ikke en rett fram sak å lage, bare se mitt tidligere blogginnlegg for å se hvilke femti viktigste punkter man bør tenke på når en espresso skal produseres.
Nå nærmer jeg meg mitt grundig tilslørte poeng. Tim Wendelboe arrangerte noe de kaller for sorte uker i forrige uke. Denne uken var alle melkebaserte kaffedrikker tatt av menyen. Du fikk kun kjøpt espresso, clover og presskanne. Melk og fløte var ikke å oppdrive, og kundene fikk utfordringen. Anledningen var deres nyankommede kaffe, nøye utvalgt fra de beste kaffeplantasjene i verden. Utvelgelsen av denne kaffen, og ikke minst brenningen av den er en nøysom prosess, og Tim Wendelboe & co. ville ikke se all den fantastiske kaffen bli tilslørt av kjedelig ikke-biologisk Tine H-melk. Det som jeg synes er imponerende er at latte-drikkende Osloborgere tok utfordringen. Ikke flere enn 4-5 personer snudde i døra og satte kursen for nærmeste Kaffebrenneriet (250 meter unna) for å få sin daglige dose melk. Resten smakte og smattet, gjorde oppdagelser og fikk nye opplevelser om hva kaffe egentlig dreier seg om.
Det neste nå er å få Bagatelle til å innse det samme. Med michelinstjerner på døra, serverer de Nespresso til kundene. Hvordan er det mulig å servere et ypperlig måltid, for å avslutte det med kaffe produsert av det samme firmaet som også lager barnemat og pulverpotetmos?
I Italia betyr latte melk. I Norge er den direkte oversettelsen noe mer upresis; kaffe med melk. For Italienerne heter dette Espresso Macchiato, noe som gir deg en espresso med en teskje steamet melkeskum. I Norge får du en teskje med espresso, og 3 desiliter steamet melk (en halvliter om du går på Kaffebrenneriet, eller «limit is the sky» derom du går på Starbucks). En annen interessant observasjon er kulturforskjellene man kan oppdage dersom man søker på det samme ordet i de forskjellige lands Wikipediaer. Dersom man søker etter «latte» på den italienske wikipediaen så får man opp informasjon om melk. Gjør man det samme på den engelske eller norske wikipediaen, så kommer kaffe med melk opp. Rest my case.
Det som er synd med melkekaffe er melkens fortreffelige egenskaper til å drepe kvalitetene til en espresso. Uten å la det gå helt over i en diskusjon om respektløshet og sløseri, så vil jeg bare nevne en ting. Kaffebønner som du ser de i tusentall, enten kvernet eller som bønner, er plukket for hånd. Èn og èn bønne (egentlig to og to, siden et kaffebær inneholder to frø, men mindre man ser på Peaberry-bærene som bare har ett frø). Ingen maskiner som plukker og renser, all kaffeproduksjon i verden skjer manuelt.
Organisasjoner som Cup of Excellence jobber for å forbedre kvalitetsfokuset til kaffebøndene rundt om i verden. Plantasjene jobber hardt for å oppnå superbe kvaliteter på kaffen sin, noe som blant annet norske innkjøpere anskaffer og selger ut til de norske kaffebarene (som Stockfleth's og Kaffebrenneriet). Denne kaffen smaker fantastisk, og har egenskaper og smakskarakteristikker som de flinkeste vinbønder bare kan drømme om å oppnå i sin produksjon. Det er sagt at kaffe har flere smaksnyanser enn vin, men jeg ser ikke helt hvordan det kan måles, så det tar jeg med en klype salt. Uansett tror jeg poenget kommer fram. Kaffe er gourmet på samme måte som alt annet.
Tim Wendelboe er egentlig ikke en kaffebar. Det er en espressoskole og brenneri. Men de har åpent hver dag, og selger gjerne kaffe til deg når du stikker innom. Jeg tror egentlig det er dette de mener med espressoskole. Selvfølgelig holder de formelle kurs og arrangementer, men jeg tror det er den uformelle læringen som er viktig. Hver kunde som kommer inn blir servert kaffedrikker i verdensklasse, og får anledningen til å oppleve espresso fra sitt beste. Og de som jobber der deler gjerne kunnskap, utfordrer deg eller lar deg smake på godsakene dersom du er litt skeptisk, eller bare nysgjerrig. For espresso er ikke en rett fram sak å lage, bare se mitt tidligere blogginnlegg for å se hvilke femti viktigste punkter man bør tenke på når en espresso skal produseres.
Nå nærmer jeg meg mitt grundig tilslørte poeng. Tim Wendelboe arrangerte noe de kaller for sorte uker i forrige uke. Denne uken var alle melkebaserte kaffedrikker tatt av menyen. Du fikk kun kjøpt espresso, clover og presskanne. Melk og fløte var ikke å oppdrive, og kundene fikk utfordringen. Anledningen var deres nyankommede kaffe, nøye utvalgt fra de beste kaffeplantasjene i verden. Utvelgelsen av denne kaffen, og ikke minst brenningen av den er en nøysom prosess, og Tim Wendelboe & co. ville ikke se all den fantastiske kaffen bli tilslørt av kjedelig ikke-biologisk Tine H-melk. Det som jeg synes er imponerende er at latte-drikkende Osloborgere tok utfordringen. Ikke flere enn 4-5 personer snudde i døra og satte kursen for nærmeste Kaffebrenneriet (250 meter unna) for å få sin daglige dose melk. Resten smakte og smattet, gjorde oppdagelser og fikk nye opplevelser om hva kaffe egentlig dreier seg om.
Det neste nå er å få Bagatelle til å innse det samme. Med michelinstjerner på døra, serverer de Nespresso til kundene. Hvordan er det mulig å servere et ypperlig måltid, for å avslutte det med kaffe produsert av det samme firmaet som også lager barnemat og pulverpotetmos?
15. oktober 2007
Hva er bedre enn et monopol?
Å ha monopol i et marked et en våt drøm for de fleste bedriftsledelser, men når det går så langt at markedet du opererer ikke lenger blir definert som et monopolistisk marked, men et økosystem, da vet du at du har gjort ting riktig.
Du opererer alene, og kundene dine elsker deg (og ikke minst: trenger deg).
Dette er ikke lisens til å trykke penger. Dette er lisens til å trykke lisenser.
Du opererer alene, og kundene dine elsker deg (og ikke minst: trenger deg).
Dette er ikke lisens til å trykke penger. Dette er lisens til å trykke lisenser.
1. oktober 2007
iphone!!!
Jeg fikk den idag! Posten som hadde tullet med strekkodene, men det er strengt tatt ikke Postens feil. Så jeg legger skylden på Jet Carrier for slurv ved ompakking av varer, og gir dem pisk for det.
Men akkurat nå er jeg mest lykkelig over å ha den i hånda! Så langt, en fantastisk telefon. Ikke noe jeg sier, eller fordi det er en Apple, men den er frankly helt utrolig. Knivskarp skjerm, superhurtig, ikke noe tregheter i menyer, lekre funksjoner og deilig grensesnitt. Hele èn knapp på telefonen som styrer menysystemer. Skal jeg trekke på noe så langt så må det være fravær av 3G, MMS og litt mørk lyd på tale. Og så er den jo litt stor, men det tror jeg har sammenheng med en skjerm på 3,5".
Men akkurat nå er jeg mest lykkelig over å ha den i hånda! Så langt, en fantastisk telefon. Ikke noe jeg sier, eller fordi det er en Apple, men den er frankly helt utrolig. Knivskarp skjerm, superhurtig, ikke noe tregheter i menyer, lekre funksjoner og deilig grensesnitt. Hele èn knapp på telefonen som styrer menysystemer. Skal jeg trekke på noe så langt så må det være fravær av 3G, MMS og litt mørk lyd på tale. Og så er den jo litt stor, men det tror jeg har sammenheng med en skjerm på 3,5".
Abonner på:
Innlegg (Atom)