16. september 2009

Transportpolitikk

Aftenposten skriver i dag at det mest effektive virkemidlet for å få folk til å ta kollektivtrafikk til jobben er å fjerne parkeringsplassene. Det får meg til å tenke på hvilke "pains" man har som bileier:
- høy pris på anskaffelse og høyt verditap
- veiavgift per bil man eier
- bensinpris
- vedlikehold og verkstedutgifter
- tilgang på parkeringsplass hvor man ferdes med bilen
- kostnader på parkeringsplass
- bompenger
- forsikring
- rushtrafikk

Myndighetene ønsker å oppnå to ting: øke sikkerhet på veien og øke andelen personer som tar kollektivtransport til jobb. Hva gjør man?

Mitt forslag er å innføre en ny avgiftsmodell på biler. Ved å redusere avgiftene på nye biler og vri disse avgiftene over på direkte forbruk, så kan dette gi et skift i form av at folk bytter ut bilen sin oftere. Det at man relaterer kostnadene ved bilhold direkte til forbruket vil medføre at man bruker bilen mer bevisst. Ikke ulikt subsidieringsmodellen rundt mobiltelefon, hvor man betaler en lav pris for telefonen og heller en høyere månedlig kostnad for abbonnement (veiavgift) og ringing (bensin, bompenger og parkering).

Det å fjerne parkeringsplasser mener jeg er en dårlig løsning på problematikken. Enkelte er avhengig av å bruke bilen uansett, og vil trenge parkeringsplasser. La markedet ta seg av etterspørselen på parkeringsplasser framfor å gå inn å regulere dette direkte.

Skal man øke andelen kollektivreisende så må man gjøre skattemessige tiltak, som å fradragsberettige utgifter til månedskort, unnlate fordelsbeskatning til de bedrifter som betaler dette for de ansatte, samt gi høyere reisefradrag til de som reiser kollektivt til og fra jobb. I tillegg må myndighetene ta kollektivtransport enda på alvor og prioritere kollektivfelt, hyppigere avganger og enda bedre komfort. Jeg tror ikke at lavere pris er et godt virkemiddel, det er andre ting som er vesentlig viktigere enn pris.

Dette er brutale tiltak som i sum ikke påfører en gjennomsnittlig familie høyere kostnader, i og med at lavere månedlige utgifter til billån veier opp for økte kostnader ved bilholdet. Resultatet vil være:
- Man får modernisert bilparken og dermed økt sikkerhet i trafikken
- Man slipper store og kostbare utbygginger av allerede trygg vei
- Man slipper utbygging av vei som kun er belastet i rushtiden
- Kostnadene ved å kjøre til og fra jobb blir mer synliggjort, noe som taler for et månedskort på bussen/toget
- Mer attraktivt å reise kollektivt til jobben på grunn av skattemessige fordeler

Dette er sannsynligvis upopulær politikk, ettersom man da snakker om å øke avgiftene på driftskostnadene forbundet til bilen. Om noen tør gjøre det, så har de min stemme.

1 kommentar:

Jeanette sa...

Hmm... må jo si at dette er en interessant innfallsvinkel og gode argumenter som får meg til å spørre hvorfor er ikke du innenfor politikken? Min stemme går til Joakim!