Et oppgjør med min digitale tilstedeværelse

Som digital innbygger har jeg vært i koma de siste månedene. Med en blogg som sist ble oppdatert i oktober så er det på tide å finne ut om man vil delta i internettets samfunn, eller holde seg på utsiden. Svaret er åpenbart: man har ikke noe valg. I internettets tidlige (kommersielle) fase så var tilstedeværelse og interaksjon med andre mennesker gjennom det digitale rom uglesett. Nå er det en like naturlig plattform for kommunikasjon som SMS var på slutten av 1990-tallet.

Det er på tide å brette opp ermene og definere sin eksistens på internett. Jeg har så mange utestående prosjekter, diskusjoner og ting jeg vil dele med internett. Men er det verdt det? Vil min blogg bidra til å strukturere mangfoldig (eller kaotisk) informasjon som finnes på internett? Trenger folk å vite mine meninger? Absolutt! Summen av sosiale nettverk bunner ut av enkeltstemmer. Men egentlig så liker jeg ikke å tenke på det på den måten. Jeg er ikke en del av en bevegelse, jeg gjør dette for min egen del. Jeg ser på bloggen som dagboken min. Her skriver jeg ting jeg selv interesserer meg for, og det hender ofte at jeg går tilbake i historikken for å lete opp det jeg selv en gang skrev.

Jeg har ingen planer om å lage en nisjeblogg. Det er fryktelig kjedelig å holde seg til et enkelt tema, og mine interesser varierer fra det som engasjerer meg den dagen. Dog er det noen fellesnevnere som preger bloggen. Disse vil du se som keywords et sted på bloggen.

Prosjekter (både nice to do/must do):
1. oppdatere bloggens rammeverk og forutsetninger - jeg er ikke lenger student
2. skrive innlegg om hva masteroppgaven dreide seg om - og ikke bare hva vi fikk på den :-)
3. svare på en utfordring jeg fikk for leeenge siden - hva er kunst?
4. gå dypere inn i kaffehistoriens mystikk og mysterier - men egentlig bare i et handelsperspektiv for å få folk til å skjønne at 360kr kiloen er en helt ok pris å betale
5. forklare hva jobben min går ut på - og hvordan bli bedre i den
6. begynne å bruke twitter
7. produsere innhold jevnlig - med nettverket på LinkedIn som målgruppe

Nå er det bare opp til meg å do the magic. Jeg har nok av drafts for å komme i gang:

Godseier og minusmillionær!

Endelig gikk ting vår vei! Etter ett år på boligjakt så signerte vi denne uken kontrakt på en lekker liten leilighet i Oslo, mer nøyaktig Ringnes Park. Det er en 3-roms hjørneleilighet, ligger i fjerde etasje og er helt ny (sto ferdig 21. oktober). Attpåtil en stor sørvendt terrasse med god plass til grill og baden-baden stoler... det er leiligheten med terrasse i fjerde etasje helt til høyre på bildet. Gleder oss veldig til overtakelse 1. desember. Rapport følger!

Transportpolitikk

Aftenposten skriver i dag at det mest effektive virkemidlet for å få folk til å ta kollektivtrafikk til jobben er å fjerne parkeringsplassene. Det får meg til å tenke på hvilke "pains" man har som bileier:
- høy pris på anskaffelse og høyt verditap
- veiavgift per bil man eier
- bensinpris
- vedlikehold og verkstedutgifter
- tilgang på parkeringsplass hvor man ferdes med bilen
- kostnader på parkeringsplass
- bompenger
- forsikring
- rushtrafikk

Myndighetene ønsker å oppnå to ting: øke sikkerhet på veien og øke andelen personer som tar kollektivtransport til jobb. Hva gjør man?

Mitt forslag er å innføre en ny avgiftsmodell på biler. Ved å redusere avgiftene på nye biler og vri disse avgiftene over på direkte forbruk, så kan dette gi et skift i form av at folk bytter ut bilen sin oftere. Det at man relaterer kostnadene ved bilhold direkte til forbruket vil medføre at man bruker bilen mer bevisst. Ikke ulikt subsidieringsmodellen rundt mobiltelefon, hvor man betaler en lav pris for telefonen og heller en høyere månedlig kostnad for abbonnement (veiavgift) og ringing (bensin, bompenger og parkering).

Det å fjerne parkeringsplasser mener jeg er en dårlig løsning på problematikken. Enkelte er avhengig av å bruke bilen uansett, og vil trenge parkeringsplasser. La markedet ta seg av etterspørselen på parkeringsplasser framfor å gå inn å regulere dette direkte.

Skal man øke andelen kollektivreisende så må man gjøre skattemessige tiltak, som å fradragsberettige utgifter til månedskort, unnlate fordelsbeskatning til de bedrifter som betaler dette for de ansatte, samt gi høyere reisefradrag til de som reiser kollektivt til og fra jobb. I tillegg må myndighetene ta kollektivtransport enda på alvor og prioritere kollektivfelt, hyppigere avganger og enda bedre komfort. Jeg tror ikke at lavere pris er et godt virkemiddel, det er andre ting som er vesentlig viktigere enn pris.

Dette er brutale tiltak som i sum ikke påfører en gjennomsnittlig familie høyere kostnader, i og med at lavere månedlige utgifter til billån veier opp for økte kostnader ved bilholdet. Resultatet vil være:
- Man får modernisert bilparken og dermed økt sikkerhet i trafikken
- Man slipper store og kostbare utbygginger av allerede trygg vei
- Man slipper utbygging av vei som kun er belastet i rushtiden
- Kostnadene ved å kjøre til og fra jobb blir mer synliggjort, noe som taler for et månedskort på bussen/toget
- Mer attraktivt å reise kollektivt til jobben på grunn av skattemessige fordeler

Dette er sannsynligvis upopulær politikk, ettersom man da snakker om å øke avgiftene på driftskostnadene forbundet til bilen. Om noen tør gjøre det, så har de min stemme.

Jeg har plukket opp håndballen igjen!

Etter ni års fravær fra håndball så hadde jeg min første trening igjen i går! Jeg har begynt på Grüner håndball, som trener bare et par hundre meter unna hvor vi bor. Ikke nok med at jeg var på trening på onsdag - i morgen er det kamp. Jeg spilte meg rett inn på laget (ok, de trengte folk til å fylle opp laget så tidlig i sesongen), og det blir utrolig spennende å spille kamp igjen! Kvart over ett fører det løs, med 5. divisjon på høyt nivå. TV-sendt, selvfølgelig.

På tide å binde renten?

Sommeren har vært kjemisk fri for blogginnlegg, og det beklager jeg på det dypeste. Jeg har minst fem idèer til blogginnlegg - de kommer etter hvert. Den beste måten å ha kickstart på bloggen er å slutte sirklen, derfor begynner høstsesongen hvor sommersesongen sluttet: nemlig med lånekasens renter.

Lånekasen lanserte nemlig i dag tallene for nye faste renter, og de ble høyere enn forrige periode (3,9% ved 3 år, 4,5% ved 5 år, og 5,1% ved 10 år). Hva skal man gjøre? I og med at man har helt til 10. oktober med å binde renten så bør man definitiv ikke gjøre det nå. Årsaken til dette er at 1. oktober publiserer Lånekassen den flytende renten for januar-mars. Vi vet at renten skal ned i 2,8% fra 1. oktober, men i og med at alle de faste rentene stiger betydelig fra samme periode så er det vel naturlig å tro at også den flytende renta skal opp. Jeg tror det er feil. Jeg tror den flytende renta skal ned fra 1. januar. Så langt ligger gjennomsnittsrenta på kortsiktige statskasseveksler på 1,44%. Legger man til en naturlig vekst basert på historiske tall (jada, helt umulig, men la oss nå gjøre det) så er det nærliggende å tro at den flytende renten skal ned til 2,7% - eller lavere - fra 1. januar.

Dersom du har et studielån på 300 000 og binder renten nå, så tar du et umiddelbart tap på 1650 kroner ved å binde renten på tre år. Det er ikke mye i kroner og øre, men relativt sett så risikerer du å betale opptil 40% mer renter dersom du binder den nå.

Min anbefaling er ikke like krystallklar som før, men jeg selv velger sannsynligvis å holde renten flytende også denne perioden. Historisk sett så har det vært flere slike knekker som dette, og man kan like gjerne se at de faste rentene faller igjen (dette har typisk skjedd nettopp når fast og flytende rente ikke følger hverandre). Men jeg er usikker, og skal selvfølgelig følge opp med en post dersom jeg finner på å binde renten.

Lånekassens fastrenter med spennende endringer

Om noen dager vil lånekassen publisere de faste rentene for 3. kvartal. I følge mine beregninger vil fastrentene bli seende slik ut:

- 3-årig fastrente går ned fra 3,5% til 3,2%
- 5-årig fastrente går opp fra 4,0% til 4,2%
- 10-årig fastrente går opp fra 4,7% til 5,1%

Flytende rente er det for tidlig å si noe om, ettersom man der bruker en beregningsmodell som ser på gjennomsnittet for tre måneder av gangen. Dermed har man kun data for to av disse tre månedene, og så langt ser det ut til den flytende renten vil havne helt ned i 2,8%.

Hva skal man gjøre? Kortsiktige renter ser ut til å falle, mens langsiktige renter later til å stabilisere seg ved å klatre igjen. Er vi midt i knekken som gjør det lønnsomt å binde renten, eller bør man holde den flytende så lenge som mulig for å høste godt av den rekordlave renten?

Jeg tror fortsatt det vil lønne seg å holde renten flytende i enda en periode. Verden står fortsatt foran usikre tider med økende arbeidsledighet og negativ BNP. Men usikkerheten er stor, og jeg sliter med å komme med en klar anbefaling nå, annet enn at flytende rente vil alltid lønne seg. Femårig fastrente er nå 4,2%, noe som er på snittet av en historisk flytende rente. Men å binde renten på dette nivået nå tror jeg vil være dumt, i og med at den flytende renten er på vei ned. Skal man trekke en konklusjon fra dette, så vil det være at du bør binde renten ett år fra nå. I følge mitt innlegg om renter hos Lånekassen for en stund tilbake konkluderte jeg med at man bør binde renta ett år etter man bestemmer seg for at man vil gjøre det. Våren 2010, med andre ord, vil Lånekassen mest sannsynlig få min søknad på 3-årig binding av renten.

Hvalervår

Tatt med iPhone i skumringen på Spjærøy: