Squash i Oslo

Jeg har fått litt dilla på Squash. Idretten altså, ikke grønnsaken. Det er utrolig moro, intensivt og veldig god trening! Jeg pleier å si at for at en sport skal være interessant, så må den inneholde tre elementer: en ball, et lag og kamp (nærkontakt). Squash vil jeg påstå inneholder to av disse, og når 30 minutter med squash i tillegg tilsvarer 90 minutter med tennisklasking, så er resultatet utvilsomt bra. Men det er ett problem: Squash er hinsides dyrt i Oslo. Å leie en bane er en så kostbar affære at man nesten må kansellere sydenferien for å ha råd til å spille. En liten sjekk i Oslo så fant jeg fire priser, gjeldene per time for kun baneleie:

Myrens Sportssenter: 300 kroner
Sentrum Squash og Trening: 280 kroner
Lysaker Squash: 290 kroner
Sagene Squash: 250 kr

Til sammenligning så spilte jeg på Rica Havna hotell på Tjøme i helga, og der kosta det 120 kroner per time. Kanskje det er noen hoteller i Oslo som har squash-bane? Hvis noen vet om noen, så gi beskjed!

Prisgarantier: bra eller dårlig?

Prisgarantier er mye brukt i elektronikkbransjen, men også andre bransjer reklamerer med dette. Dette blir utvilsomt markedsført som en positiv mekanisme hos forbrukerne, og Forbrukerrådet har argumentert for at slik markedsføring i det store og hele er bra siden det medfører lavere priser for forbrukerne, men er skeptisk til slik markedsføring på grunn av grunnlaget for å sammenligne "tilsvarende produkter", samt det å dokumentere at man faktisk er billigst (eller at konkurrentene også fører produktet). Så prisgarantier er ikke ulovlig, men et område som kreves særdeles tett oppfølging. Derfor er slik markedsføring tilnærmet opphørt, selv om den fortsatt finnes hos elektrokjedene. Så kommer spørsmålet: burde prisgarantier forbys?


Mitt soleklare svar på dette spørsmålet er JA! Prisgarantier bidrar ikke til lavere priser for konsumentene. For å skjønne dette, så må man se litt på mekanismene bak priser og konkurranse. Bedrifter som selger tilsvarende varer er direkte konkurrenter, og den naturlige måten å konkurrere på er pris. Den bedriften som har lavest pris er den som får solgt produktet sitt. Dermed har bedriftene insentiv til å redusere utsalgsprisen sin til en pris som er lavere enn konkurrentenes pris. Hva skjer dersom en av konkurrentene innfører en prisgaranti? Da vil insentivet til konkurrenten om å redusere prisen på produktet sitt opphøre. Hvorfor skal man sette ned en pris dersom man vet at konkurrenten automatisk vil redusere prisen til et tilsvarende nivå? Den beste løsningen i en slik situasjon er å opprettholde det prisnivået som eksisterer, og begynne å konkurrere på andre parametre. Så for å bruke litt faglig terminologi, så kan man si at en bedrift ved hjelp av prisgarantier oppnår et stilltiende prissamarbeid som medfører høyere priser enn i en situasjon uten prisgarantier.


Riktignok er denne teorien også relativt svak, basert på at det finnes mange aktører som oppfører seg irrasjonelt, og reduserer prisen uavhengig av denne prisgarantien. Og det er nok hovedårsaken til at det ikke finnes et forbud mot prisgarantier. I tillegg er elektrokjedene fokusert kortsiktig og har basert forretningsmodellen sin på ukessalg ved hjelp av agressive annonsebilag. Dermed kan underkutting av konkurrenters priser faktisk lønne seg, til tross for prisgarantier. Anyways, dette er en diskusjon som kan gå inn i evigheten av enventualiteter, men det bunner til syvende og sist ut i at prisgarantier er rent teoretisk medvirkende til å opprettholde et prisnivå på en vare.

Old school nymotens galskap

Hva med en platespiller til femhundretusennorskekroner? Og så kommer stifta i tillegg, og den koster gjerne femhundretusenkroner den også? Lite budsjett igjen å kjøpe vinyl for etter disse utleggene kanskje? Platespillere kan designes oppmot galskapen, hvor presisjon, perfeksjonisme, og absolutt ingen vibrasjoner vil påvirke vinylplaten eller tallerkenen. Det er helt ville konstruksjoner, men desto mer fasinerende. Bare ta en kikk på dette lille utvalget av platespillere i hundretusenvisavkroners-klassen (Soundgarden fører Clearaudio, som er spillere vist i de to øverste bildene).

Arbeidsstatus: ikke student, hvertfall...

På mandag løper semesterkortet mitt ut, og siden jeg ikke fornyer det (jeg er jo ferdig!!), så er jeg ikke lenger student. Det er ganske utrolig, de siste 6 årene har gått med til høyere studier, som har preget livet hver eneste dag (takk til Lånekassen for det...). Skal bli rart å oppleve en hverdag som ikke relateres til ukoordinerte tidsfrister, eksamenspress, tidspress, pengemangel og kjipe middager.
Må innrømme at jeg er litt skuffet over å ikke ha fått en jobb enda, men det er jo bare å søke på. Papirene skal hvertfall være i orden... :-)

(psst! Masteroppgaven er leverert - det er helt vanvittig og virket fullstendig fjernt for bare to år siden - men nå er dens skjebne overlatt til Bokstav-politiet som skal bedømme karakteren. Skal skrive mer om den senere, nå må jeg pakke for fjelltur).

God helg!!

Snaaaaart ferdig...

Nå gjenstår det strengt tatt bare gjennomlesing av masteroppgaven fra A til Å for å få den goode feelingen, og så er det å sende den avgårde til dokumentsenteret for utskrift. Skal bli fantastisk å levere, og denne gangen tror jeg faktisk gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Riktignok skifter jeg status fra student til arbeidsledig - og må av den grunn betale full pris på kollektivtransport, men av en eller annen grunn så gjør det ingenting. Selv om jeg ikke utelukker mer skole en gang i framtiden. Kanskje en doktorgrad?

Jeg lover å komme tilbake til oppgaven med detaljer og det hele etter at den er levert og inntrykkene har sunket inn. Akkurat nå skal jeg ut å feire med en drink (på en mandag - makan til moral!)

Spot on

Hva er favorittordet til alle som skriver masteroppgave? Riktig svar er: DIGRESJON! Eller som en tidligere studiekompis av meg sa: "Jeg må jo få gjort unna alt det jeg har lyst å gjøre før jeg får satt meg ned med skolearbeidet, for ellers får jeg jo ikke konsentrert meg."

Harry Potter og iPhone gir deg dyrere boliglån

En interessant trend i makroøkonomien er enkeltfenomeners enorme påvirkning på konsumprisindeksen. Harry Potters bøker er kjent for å være relativt mye dyrere enn en gjennomsnittsbok, noe som førte til en relativt kraftig økning i gjennomsnittsprisene på bøker. Bokprisene alene sørget for en økning i KPI på rundt 0,2 prosentpoeng i desember 2007. Ettersom konsumprisindeksen er tett relatert til nordmenns pengetilbud og dermed kjøpekraft, så er dette en av variblene som Norges Bank veier tungt når rentebanen settes. Når så konsumprisindeksen avviker på grunn av enkeltsjokk, så vil det kunne medføre korrigerer i styringsrenten.

Det samme skjedde i juli, når iPhone ble lansert, med en økning på rundt 0,1 prosentpoeng direkte relatert til iPhone. På grunn av den relativt høye prisen i forhold til andre mobiltelefonmodeller som vanligvis selges, så medførte dette en oppgang i prisene på mobiltelefoner og teletjenester. Selv om man ikke kan relatere dette tilbake til ènkeltstående begivenhet, så er det sannsynlig at avviket kan forklares av lanseringen av Apples nye flaggskip (iPhone gir 221 millioner treff i google, mens Nokia gir 435 millioner - ren maktdemonstrasjon fra Apple med andre ord).

Harry Potter og iPhone medfører uventede avvik i KPI, og slike prisoppganger kan medføre at Norges Bank korrigerer renten, spesielt om effekten vedvarer. Dette er informasjon som bør være interessant for tallknuserne i Norges Bank som kontinuerlig jobber med å utvikle modeller for å prognosere diverse fakta. Ettersom tallknusere regnes som analfabeter hva markedsføring angår, så bør Norges Bank vurdere å ansette markedsførere eller annen akademisk arbeidskraft med god kjennskap til de mykere forretningsformene i samfunnet. På den måten kan enkelthendelser forutses og innkalkuleres i forretningsmodellene. For en prognose skal jo gjenspeile en tilnærmet sannhet, og å legge inn flere variabler kan bidra til dette. På den andre siden så får man jo muligens økonometriske utfordringer ved å gjennomføre dette, som blant finansfolk og statistikere kalles "kitchen sink approach", altså det å pøse på med variabler for å øke forklaringskraften (R^2) til en modell. Justert R^2 ser selvfølgelig ikke gjennom fingrene med slik, men jeg har likevel tro på at et forretningsfokus utover harde fakta og tallmateriale vil bidra til å bedre økonomisk prognosering. Som igjen vil medføre at du ikke får høyere boliglån enn det Norges Bank prognoserer med. For den siste boka til Harry Potter kan bli forferdelig dyr om du på toppen av det hele må ut med 500 kroner ekstra i måneden på grunn av KPI-effekten.

Løsning på problemet: Lær deg bedre engelsk ved å kjøpe boka på Amazon, Play.com eller en annen nettbutikk i utlandet. Å sende pengene ut av landet påvirker ikke konsumprisindeksen, som selvfølgelig bare dreier seg om handel på norsk territorium.