15 step guide: How to use the Aeropress - picture edition

The Aeropress provides a great tool for producing state-of-the-art coffee. It is a bit tricky though, and you may only get optimal results by paying close attention to every step of the production process (but that's the fun part, right!??). Here comes my fifteen steps towards el-perfecto coffee.

Step #1: Boil some water (if you don't know how to do that, you may want to buy this book).


Step #2: While the water is getting there, we prepare the Aeropress. First by having a filter in the filterholder (Pro's design their own metal filter, more flavour they say).


Step #3: Attach it to the Aeropress.


Step #4: Head up to the attic and get that old scale which measures decimal grams. You badly need it to achieve the status as a perfectionist freak.. I mean, to measure the exact amount of coffee to grind. For this type (the Brazilian Fazenda Rainha), my tastebuds and me agreed 12 grams to be the optimal.


Step #5: Grind some of that freshly roasted coffee. I prefer having it grinded a bit coarser that espresso. Less «dense» taste, and more flavours.


Step #6: For this coffee, 12 grams should be perfect. And the scales measures that just fine (as you see, I put the Aeropress on the scales before I switched it on, so it aligns the weight of the Aeropress itself to be 0,0 grams. Hence, it measures only the content of the Aeropress - that would be the coffee -.


Step #7: Find your favorite mug (preferrably pre-heated) and put the Aeropress on top. Now you have decorated your favorite mug with a silk hat, cool eyh?


Step #8: Pour water into the Aeropres. You want to be exact about how much water you pour. To apprx. 12 grams that would be 2.2 deciliters with hot water.


Step #9: Stir! And enjoy the beautiful aroma... however, be quick, this process should only take a few seconds and is critical for the final result. You wouldn't leave the hot water in contact with the coffee for too long. I would say extract it for 10 seconds, and use 10 seconds on the next step, which is:


Step #10: Puuuuuush it like you mean it! Firm, yet controlled. I actually find this to be the most exciting part of the process, don't ask why... (I usually use both hands to stabilize, but I had to keep one hand on the camera when taking this picture).


Step #11: Bring your Aeropress to the sink and remove the filterholder. That should leave you with a nice puck right behind that filter. Now, hold it over your trash can or «dunkeboks» (a specially designed trash can for coffee grounds)


Step #12 and #13: Hygiene! The most important part of any coffee-related activity. Dirty equipment never yields off great coffee, and you should always have that as a first priority. With the Aeropress, cleaning is simpler than ever!



Step #14: Enjoy your coffee! Don't drink it too hot, you won't be able to taste the great flavours then. Wait until it doesn't smoke anymore. Also, you know you have found the right water/amount of coffee ratio when the coffee is relatively brown rather than blackish when holding it under a light or having it outside. To expose that, try having it in a glass rather than a cup. See an example of the color here!


Step #15: Repeat the process for your friends, family, dogs, cats, neighbours and of course yourself!

Happy Aeropressing! Oh, yeah... you may buy this wonder at Ebay. About 250-300 kroner delivered on your door. Or you could of course buy it at Tim Wendelboe if you live close to Oslo, a bit more expensive, but comes with qualified guidance on how to use it. And you have to stop by there anyways, to pick up some of that great Fazenda Rainha!

Prestasjoner: basert på vilje eller penger?

Som det forrige innlegget mitt kom fram til, så drives masteroppgavearbeidet mitt av helt andre motivasjoner enn det man skulle tro. Hovedsaklig så er det erkjennelsen om mestring som motiverer meg til å gjøre en enda bedre jobb, selv om man noen ganger "føler seg som et piano som er i stand til å spille en Mozart, men bare får til Lisa gikk til skolen" (min status på facebook i går etter litt frustrasjon over oppgaven).

Nå kommer det støtte fra forskningen, hvor BI-forsker Bård Kuvaas mener at prestasjonslønn faktisk kan virke demotiverende. En artikkel om dette kan leses her.

Kuvaas kommer fram til syv punkter:

1. Prestasjonslønn virker på kvantitet, men ikke på kvalitet.

2. Prestasjonslønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver.

3. Prestasjonslønn virker på oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resultater som er enkle å måle.

4. Prestasjonsbaserte finansielle incentiver kan ha en direkte effekt på medarbeidernes innsats, men ikke på deres kunnskaper, ferdigheter og evner.

5. Prestasjonslønn få medarbeiderne til å utføre oppgavene raskest mulig med et akseptabelt resultat.

6. Prestasjonslønn vil kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping, som jo er blitt stadig viktigere.

7. Prestasjonslønn kan virke altfor godt, og resultere i manipulering og uetisk adferd.

Masteroppgave-innspurt!

Jeg er nå inne i oppløpssiden av masteroppgaven, et prosjekt som har vart mange flere runder enn vi trodde i første omgang. Det har også vært en emosjonell berg-og-dalbane med gode og dårlige magefølelser om hverandre. «Nå går det bra, dette stoffet er virkelig bra og dette skal jeg få til, for nå føler jeg at ting går bra.» Og i neste sekund, så tenker jeg «nei, nei, nei, nei... dette går jo ikke an, hvordan skal jeg få til det? Det er jo ikke mulig å gjøre noe basert på det stoffet vi har tilgjengelig». Og sånn har det gått. Stort sett hele tiden. Innleveringsfristen er 1. september, så vi har fortsatt litt tid igjen, basert på at vi har planlagt å ha ferdig et utkast om tre dager. Men man lærer av dette og, ikke minst hvor viktig det er med motivasjon, oppmuntrende ord og skryt. Man trenger ikke mye drivstoff for å orke en runde til, det holder med et lyst øyeblikk og oppmuntring. Faktisk er det ikke gulroten i enden som driver meg, men de små tingene underveis.

Dette kan jo også være noe å tenke på for en bedrift som vurderer å innføre bonuser til sine ansatte: bonuser er ikke drivkraften som får en ikke til å gjøre en bedre jobb, men så lenge man trives vil man uansett gjøre sitt ytterste.

Angående bildet, så er det litt morsomt: alle arkene rundt er der egentlig bare for å drive meg til å jobbe. Absolutt alt har jeg som pdf-er på maskinen, og jeg jobber vesentlig raskere med elektroniske utgaver av dokumenter enn de som er skrevet ut på papir.

En tørsteslukker

Hva er egentlig forskjellen på en dyr whiskey (ja, den irske utgaven skrives slik) og dyrt vann? Begge har vært gjennom store prosesser som fører til det ferdige produktet som tappes på flaske. Jeg leste nylig en bok om vin hvor de anbefalte å studere etiketten dersom du var usikker på hvilken vin du skulle velge. En vinbonde som er stolt av produktet sitt vil gjøre flasken penest mulig, framfor en vinbonde som ikke har fullt så god vin, og som lager en fargerik etikett som trekker masse oppmerksomhet.

Jeg er litt usikker på hvor man skal kategorisere Bling H2O på denne skalaen. Er det en flaske som skriker etter oppmerksomhet med sine 60-ognoe swarovski-krystaller montert utpå flasken, eller gjenspeiler det et vann av skyhøy kvalitet? Den diskusjonen kan helles gjøres på et overopphetet forum på VG.no, men faktum er at Deli de Luca selger en flaske vann til 650 kroner for 0,7 liter. Det gir en literpris 928 kroner. Ettersom vann ikke er avgiftsbelagt, ville den samme flasken kostet 742 kroner per liter om du kjøpte den på danskebåten - ikke at de selger den da.


Denne flasken kan minne litt om iPhone-programmet I am rich, som selges til 5000 kroner på iTunes app store. Man tar et relativt normalt produkt, overpriser det fullstendig, og lanserer det i en lekker innpakning. I Bling H2O sitt tilfelle, til tross for at kildevannet er renset ni ganger med forskjellige teknikker og gudene-vet-hva, så er det innpakningen som koster. Og kanskje det imaget du utstråler når du står på Deli de Luca med seks meter kø bak deg og bestiller en Bling H2O, eller bare «H2O» som den kalles i kantina på BI.

Joakim liker...

Den meget simple, men likevel fantastisk underholdene leken. Eller kall det søkemotorkabal om du vil. Poenget er å søke i google etter "*Navnet ditt* liker" og liste opp de ti første sitatene google finner om navnet ditt. I mitt tilfelle blir det "Joakim liker", og resulatet ser man nedenfor:

1. Joakim liker å fortelle sine venner uviktige fakta opplysninger om stedet de tilfeldigvis befinner seg, ting de egentlig ikke har interresse for å vite.

2. Joakim liker å sykle, spille fotball, bil og være sammen med kjæresten og vennene sine.

3. Joakim liker å feste og nyter livet.

4. Joakim liker å skrive om seg selv i tredje person.

5. Joakim liker den godt, og er ikke alene om det :).

6. Joakim liker å fordype seg i mørke stemninger.

7. Joakim liker ikke når alle synger samtidig og da holder han seg for ørene og "sier" at alle skal slutte.

8. Joakim liker absolutt ikke butikker.

9. Joakim liker ikke å tape.

10. Joakim liker seg i snøen.

Agurknytt-nytt, eller er det agurk-nytt nytt? eller agurknyttnytt?

Dagbladet sin nettredaksjon er tydligvis fyllt opp med unge, lovende journalistspirer som alle prøver å hevde seg for redaktøren. RSS-feederen min gir referanser til den samme artikkelen, men med opptil tre forskjellige overskrifter. Tydligvis noen som er litt usikre på om man-skal-bruke-bindestrek mellom sammensatte ord. Løsningen er å publisere èn overskrift med, og èn overskrift uten. Når det gjelder Barack Obama-overskriften, så har det tydligvis vært en konkurranse på gang. "Hvem kan lage den beste overskriften, og være først til å publisere den?". Tre linker til samme artikkel, med tre nesten like overskrifter. Kanskje dette er den nye måten å bruke bold eller emphasis i RSS-feeds?

Tommyball-regler og espressomaskinimport

Årets beste uttalelse kommer fra Guttorm Petterson i Norske Filmbyråers Forening. Han gikk i strupen på iTunes sin amerikanske filmtjeneste, som via noen omveier også kan benyttes av norske forbrukere. Herr Petterson mente at dette er konkurransevridende, og at myndighetene burde se på saken. For å sitere Petterson: «Vi må nå se på om det er noe vi kan gjøre for å forsinke utviklingen».

Jeg er lei meg på Pettersons vegne, og oversender han pensumlisten i mastergradsfaget Strategiteknologi og teknologisk strategi (GRA 6821) ved Handelshøyskolen BI.

Dette leder over i saken jeg egentlig ønsket å belyse. Basert på forrige innlegg, så er det mange som spør meg om kafferelaterte spørsmål. "Hvilken espressomaskin bør jeg kjøpe?" er gjengangeren. Svaret mitt har alltid vært det samme, nemlig en Rancilio Silvia espressomaskin og Rancilio Rocky espressokvern. I Norge så er dette en pakke som totalt ligger på rundt 9000 kroner, dersom man pruter litt. Jeg er en person som gjerne støtter opp om små, lokale bedrifter som gjør det de kan for å overleve, men har ikke noe til overs for arroganse og byrokrati-tilnærming for å få ting som man vil. Saken er nemlig at man kan få den nøyaktig samme pakken i Sverige for ca 5800 norske kroner (pluss ca 500 i frakt). Uansett så kan man spare hele 2300 kroner på å handle i Sverige, og da får man det attpåtil levert på døra. Framfor å møte konkurransen, så inngikk den norske importøren en avtale med Rancilio i Italia om å hindre parallellimport til Norge. Det vil si at svenske butikker kan ikke lenger selge Rancilio til nordmenn uten at det får konsekvenser for dem.

Slik arroganse bygger ikke min tillit, og de svenske forhandlerne gjør det de kan for å sørge for at også nordmenn kan få Rancilio til akseptable priser ved å fasilitere Poste Restante sendinger (de sender til et postkontor i Strømstad, og så må du hente det der).

Det du kanskje tenker nå er at disse svenske forhandlerne selger Rancilio til en latterlig lav pris, som de bare skal konkurrere på for å hevde seg. Men det er feil, Rancilio koster faktisk enda mindre i mange europeiske land.

Moralen i historien er at bedrifter må stå oppreist og møte konkurransen med de midlene de har tilgjengelig. Å bygge opp bedriften sin på et lovverk som hindrer konkurranse er en kortsiktig oppskrift på suksess, og man går fort på en smell den dagen lovene fjernes. Samtidig vil jeg si at dette ikke er noen måte å henge ut den norske importøren, som yter glitrende kundeservice og oppfølging av sine kunder. Men business er business, og denne bloggen dreier seg om - you guessed it - business!