7. november 2010
Hvorfor man ikke skal legge ned alle pelsfarmer
Stor debatt i avisene og høyt engasjement på Facebook: pelsdyr i oppdrett som lider med sykdommer og alvorlige skader. Det er Dyrebeskyttelsen og Nettverk For Dyrs Frihet som har avdekket at enkelte oppdrettsdyr lever under usunne forhold. Mange ønsker nå at pelsdyropprett bør forbys, men jeg er ikke utelukkende enig i dette. Det at det avdekkes ikke-tilfredstillende forhold på enkelte pelsfarmer er ikke ensbetydende med at det er alle oppdrettere som ikke følger regelverk eller har tilstrekkelig omsorg for dyrene sine. Som i alle bransjer så finnes det useriøse aktører, men dette er en lovregulert næring i Norge hvor den største andelen er seriøse aktører. Skal man gjøre noen sammenligninger, så vil det være at dersom en kebabsjappe blir stengt av helsemyndighetene, så bør man forby kebabutsalg i Norge. Det andre argumentet for å beholde pelsdyroppdrett i Norge er at man på denne måten kan benytte virkemidler for å beskytte egen produksjon av pels, og dermed ha bedre kontroll på den råvaren som blir produsert, framfor import av pels som kan komme fra farmer i land uten særlig lovgivning. Fakta blir derfor at dersom man forbyr pelsdyrfarmer i Norge, så vil markedet tas over av utenlandske aktører hvor verken Dyrebeskyttelsen eller Nettverk For Dyrs Frihet har noe å si. Konklusjonen bør derfor være at man heller bør ha fokus på virkemidler for å sikre en god og sunn produksjon av pels i Norge, med tilstrekkelig nivå og kvalitet i forhold til å dekke eget behov. Og framfor å kreve forbud mot pelsdyrfarmer kan man helt enkelt la være å kjøpe seg plagg med pels. På den måten forsvinner pelsdyrfarmene helt av seg selv. Husker du for eksempel brusen Shio? Den med ferskensmak? Nei jeg vet, den var jo ikke veldig god...
31. mai 2010
Bind studielånsrenten 1. juli!
Tiden er kommet for å binde studielånsrenten! En bedre økonomisk beslutning vil du ikke kunne gjøre for studielånet ditt. Vi er i en unik situasjon hvor renta på kort sikt forventes å stige, mens den på mellomlang sikt er forventet å være på et forholdsvis lavt nivå på grunn av den økonomiske situasjonen i Eurosonen. Dette gjør at vi sannsynligvis kommer til å se en fast rente som er lavere enn den flytende på kort sikt, samtidig som den flytende er forventet å fortsette å stige.
Jeg anslår at vi kommer til å se en fast rente over 3 år på rekordlave 3,15%, mot den flytende renten som er satt til 3,065% fra 1. juli.
Dette er ikke en beslutning som kommer til å endre din økonomiske situasjon betraktelig, i og med at studielån ofte er relativt små (selv et studielån på 300 000 vil bare bety en besparelse på 9000 kroner over tre år dersom den flytende renten i snitt blir 4,2%).
Jeg anslår at vi kommer til å se en fast rente over 3 år på rekordlave 3,15%, mot den flytende renten som er satt til 3,065% fra 1. juli.
Dette er ikke en beslutning som kommer til å endre din økonomiske situasjon betraktelig, i og med at studielån ofte er relativt små (selv et studielån på 300 000 vil bare bety en besparelse på 9000 kroner over tre år dersom den flytende renten i snitt blir 4,2%).
22. mai 2010
Er egentlig skepsis sunt?
En av menneskets grunnleggende atferd er å være skeptisk. Man er generelt sett skeptisk til endring og det ukjente, og selv om mange oppsøker ny teknologi, innovasjon og trender, så er det sjeldent man selv tar iniativet til å endre atferden sin. Det eneste jeg kan komme på som den sterkeste faktoren for atferdsendring er nettverkseksternaliteter. Når mobiltelefonen ble introdusert til massemarkedet på slutten av 90-tallet så var det mange som sa "jeg skal hvertfall ikke få meg sånn mobiltelefon som gjør at jeg er tilgjengelig overalt hele tiden". Etterhvert så fikk alle det, og det ble mer naturlig å spørre folk "hva er mobilnummeret ditt?" framfor "har du mobiltelefon?". Det samme skjedde med Facebook*. Terskelen for å registrere seg var lav (jeg var skeptisk selv, og brukte "spam"-mailadressen min for å registrere meg. Plutselig var veldig mange der, som gjorde det betraktelig enklere å ta det i bruk for resten. Nok et eksempel på nettverkseksternaliteter i praksis. (*Jeg liker å kalle Facebook for Gulesider for ansikter, som endel av verdibudskapet til Facebook).
Endring kan også være et annet ord for utvikling, og ting vi tar for gitt i dag har en gang vært innovasjoner eller endringer utsatt for skepsis. Man kan gå over 100 år tilbake i tid, når trykkekunsten ble etablert og tilgjengeliggjort for massene. Det som nå er blitt kåret til tusenårets største oppfinnelse ble møtt med stor motstand, og kritikerne mente at mennesket ville bli sløvt av å ikke trenge å huske historier og informasjon lenger, men bare kunne slå det opp i en bok. Nå er det skrevne ord en naturlig kilde for kunnskap og infomasjon, og det interessante er at en person vil i morgen kunne finne mer informasjon publisert på nytimes.com enn man ble eksponert for gjennom et helt liv på 1700-tallet. Videre ble rock'n'roll motarbeidet på 1950-tallet fordi man var redd for at det ville ødelegge unge menneskers intellekt. Som kjent var 1950-tallet starten på moderne musikk og har lagt lista for et betydelig kulturliv som står mer og mer sentralt i alles liv og hverdag. Det fantes attpåtil motstandere av sofaen når den ble introdusert på 70-tallet. Kritikerne mente at sofaen ville få unge og lovende mennesker kom til å ødelegge sin framtid ved å bare ligge på sofaen og dagdrømme. På 90-tallet mente Hillary Clinton at videospill ville ødelegge barns uskyld, mens det har vist seg at videospill sannsynligvis har ført til det motsatte. Det finnes hypoteser om at synkende kriminalitet har årsak i at unge er sysselsatt med videospill. Nylig uttalte Barack Obama at iPad, Xbox og Playstation (eller teknologi generelt sett) er en samfunnsunyttig utvikling som kan utfordre demokratiet, og at det er en plattform som gjør informasjon til unyttig underholding framfor et nyttig og frigjørende verktøy.
Det er altså ikke bare skepsis til ting som er vanskelig å bruke, men endringen i seg selv. Det kreves neppe en bruksanvisning for å skjønne hvordan en sofa virker, eller spesielle egenskaper for å lytte til musikk.
Alle diskusjoner om innovasjon bør inkludere en referanse til Clayton Christensen og hans bøker "Innovator's Dilemma" og "Innovator's Prescription" i tillegg til hans nyere bøker om Disruption. Er det noe som burde ligge på nattbordet til alle næringslivsledere så er det disse bøkene. Og har de lest dem, så burde de lese de en gang til. Hvor mange er det som egentlig nyttiggjør seg den informasjonen som står deg? Sannsynligvis veldig få. Noe som i seg selv er et ganske interessant eksempel på at mennesket er skeptisk til endring og utvikling.
I Microsoft har vi et sitat som heter "Change the world or go home". Menneskets grunnleggende atferd er sannsynligvis å "go home", men heldigvis har mennesket også egenskaper rundt det å gripe muligheter og "change the world". Uten dette hadde det heller ikke eksistert skepsis til endring. The perfect loop.
Endring kan også være et annet ord for utvikling, og ting vi tar for gitt i dag har en gang vært innovasjoner eller endringer utsatt for skepsis. Man kan gå over 100 år tilbake i tid, når trykkekunsten ble etablert og tilgjengeliggjort for massene. Det som nå er blitt kåret til tusenårets største oppfinnelse ble møtt med stor motstand, og kritikerne mente at mennesket ville bli sløvt av å ikke trenge å huske historier og informasjon lenger, men bare kunne slå det opp i en bok. Nå er det skrevne ord en naturlig kilde for kunnskap og infomasjon, og det interessante er at en person vil i morgen kunne finne mer informasjon publisert på nytimes.com enn man ble eksponert for gjennom et helt liv på 1700-tallet. Videre ble rock'n'roll motarbeidet på 1950-tallet fordi man var redd for at det ville ødelegge unge menneskers intellekt. Som kjent var 1950-tallet starten på moderne musikk og har lagt lista for et betydelig kulturliv som står mer og mer sentralt i alles liv og hverdag. Det fantes attpåtil motstandere av sofaen når den ble introdusert på 70-tallet. Kritikerne mente at sofaen ville få unge og lovende mennesker kom til å ødelegge sin framtid ved å bare ligge på sofaen og dagdrømme. På 90-tallet mente Hillary Clinton at videospill ville ødelegge barns uskyld, mens det har vist seg at videospill sannsynligvis har ført til det motsatte. Det finnes hypoteser om at synkende kriminalitet har årsak i at unge er sysselsatt med videospill. Nylig uttalte Barack Obama at iPad, Xbox og Playstation (eller teknologi generelt sett) er en samfunnsunyttig utvikling som kan utfordre demokratiet, og at det er en plattform som gjør informasjon til unyttig underholding framfor et nyttig og frigjørende verktøy.
Det er altså ikke bare skepsis til ting som er vanskelig å bruke, men endringen i seg selv. Det kreves neppe en bruksanvisning for å skjønne hvordan en sofa virker, eller spesielle egenskaper for å lytte til musikk.
Alle diskusjoner om innovasjon bør inkludere en referanse til Clayton Christensen og hans bøker "Innovator's Dilemma" og "Innovator's Prescription" i tillegg til hans nyere bøker om Disruption. Er det noe som burde ligge på nattbordet til alle næringslivsledere så er det disse bøkene. Og har de lest dem, så burde de lese de en gang til. Hvor mange er det som egentlig nyttiggjør seg den informasjonen som står deg? Sannsynligvis veldig få. Noe som i seg selv er et ganske interessant eksempel på at mennesket er skeptisk til endring og utvikling.
I Microsoft har vi et sitat som heter "Change the world or go home". Menneskets grunnleggende atferd er sannsynligvis å "go home", men heldigvis har mennesket også egenskaper rundt det å gripe muligheter og "change the world". Uten dette hadde det heller ikke eksistert skepsis til endring. The perfect loop.
21. mai 2010
Seg'away in Prague!
Har du tenkt deg til Praha? Da bør du lese videre. Mariann og jeg var i Praha forrige helg, og vi hadde en veldig bra tur! Med god planlegging, mange gode tips, og ikke minst tripadvisor.com så var ferien mer eller mindre planlagt før ankomst. På tre dager rekker man ikke å se alt som er verdt å utforske i Praha, men det gjør jo bare at man vil tilbake senere. Og det skal vi definitivt. Vi var tre netter på hotell, men på grunn av gode flytider så fikk vi nesten fire hele dager.
Dag 1
Flyet landet i Praha klokken 10, og vi tok kollektivtransport inn til sentrum (spør hotellet om bussnummer). Dette kostet oss 8 kroner helt fra flyplassen og til hotellet, både billigere og mer spennende enn taxi (som koster 200 kr). Vi hadde valgt et hotell i et roligere, men likevel sentralt del av Praha (Mamaison Residence Belgicka). Det viste seg at hotellet hadde overbooket, og vi ble derfor transportert til deres 5-stjernes søsterhotell og en suite på 70m2 med utsikt over Karlsbroen. Alt dette tok litt tid, og vi rakk akkurat ankomst til turens første aktivitet - og største høydepunkt - Prague on Segway. En tre-timers guidet tur *på Segway* for bare Mariann og meg! Vi bestilte en viewpoints-tour og fikk virkelig se Praha fra alle de fine utsiktspunktene som ligger rundt byen - og med plenty påfyll av en meget kunnskapsrik guide. Dagens overraskelse: guiden pratet flytende norsk! Han hadde studert i Stjørdal etter å ha blitt kjent med noen nordmenn på tur til Praha i 1999. Så der kjørte vi rundt på segway med en lokal guide som pratet norsk. Fantastisk! Skal du til Praha så bør du ikke tvile på om du skal booke en guidet tur hos Prague On Segway med Tomas!
Guidingen var beregnet å vare tre timer, men vi fikk en sightseeing på 4,5 timer fordi det ikke var noen som hadde booket etter oss, i tillegg til at guiden synes det var så gøy å prate norsk igjen (var visst en stund mellom hver gang han hadde sjansen til det). Derfor måtte vi skynde oss tilbake til hotellet for å skifte til middag, som for kvelden var booket på en av Prahas bedre restauranter: Kampa Park. Her fortærte vi en fantastisk fem-retters med vinpakke. Og nei, dette var heller ikke så dyrt :-) Bordet vårt sto rett ved vannkanten til elven som renner gjennom Praha, med utsikt over hele Karlsbroen. Fun fact: restauranten er norsk! og sjefskokken har jobbet på Bagatelle og Feinschmecker i Oslo.
Dag 2
Shopping! Ikke så mye mer å si egentlig :-) Eller, Praha er ikke noen rå shoppingby. Utvalget er ok, men prisene er på norsk nivå når det gjelder vestlige varer (kanskje 15-20% lavere). Handlet litt ting og tang, men langt fra høydepunktet på turen. På den andre siden bør man dra på shopping for å oppleve hvor fantastiske og monumentale butikkene er innvendig. Her er det stukkaturer i taket, gulltrapper og dekor på nivå med de flotteste slott mellom rader av klær på f.eks Mango og Espirit. Framfor shopping så bør man heller bruke dagen til å tråkke gatelangs og bare oppleve byen og alle de fantastiske byggene. For middag denne kvelden spiste vi biff, på en restaurant som var èn av mange anbefalinger fra vår gode guide Tomas. Veldig god mat!
Kvelden ble avsluttet på Buddha Bar (ja den originale med sin egen CD-serie). Her hadde de fenomenale drinker og fantastisk dekor, men ikke noe dansegulv gjorde at det ble ganske fort glissent (kan ha noe med at klokka var 2 også). Stedet lå relativt skjult og avsiddeliggende til, men Praha er en trygg by med svært lav kriminalitet (i følge vår guide Tomas), så vi ruslet den ikke altfor lange distansen det var tilbake til hotellet.
Dag 3
Sightseeing! Når man vet at den nye delen av Praha er fra 1350, hvordan ser da den gamle delen ut? Og hvor stort er egentlig verdens største slott? Hva med denne St. Vitus-katedralen? Er den virkelig like storslått som folk sier? Og hva er egentlig dette symbolet man kan ta på ved Karlsbroen som gjør at man kommer tilbake til Praha en gang? Hva er Powder Tower og astronomiklokken i gamlebyen? Dagen gikk med til å utforske alle disse tingene, men først etter å ha spist en grei frokost på Cafe Louvre, stamstedet til Albert Einstein og Franz Kafka.
Middag ble fortært på en middelmådig italiensk restaurant (som av en eller annen grunn ligger som nummer #1 på Tripadvisor.com) før vi var en tur oppe i et gammelt utkikkstårn som ble brukt av etteretningen til spionasje gjennom kommunismen. I seg selv ganske interessant - mye moro 70-tallsteknologi å se oppover i etasjene her!
Kvelden ble avsluttet på en ekte Tjekkisk ølhall! U Fleku ble etablert i 1499 og har sørget for fyll og galskap ever since. Dette stedet er også ganske historisk i den forstand at dette er det første stedet Mariann drakk en hel halvliter med øl! Hun ville rett og slett ikke si nei til servitøren (som selvfølgelig solgte ferdig tappede glass ved bordene) og skuffe resten av lokalet med å bestille vin eller brus :-) Vi testet også Goulashen, selv om vi egentlig var ganske mette. Man må jo teste ekte lokal ølhallmat når man har sjansen! Fantastisk godt! Legg merke til ølglassene i lysekronen på bildet.
Dag 4 - 17. mai!
Hjemreise. Men flyet gikk ikke før kl 20, så vi hadde hele denne dagen til å gjøre det vi ville. Frokosten ble fortært på et annet klassisk frokoststed: Cafe Savoy. Her serverte de frokost til relativt høy pris (i tjekkisk målestokk - det var jo egentlig grisebillig). Utrolig flott sted og også det eneste stedet som serverte god(ish) kaffe! De er visstnok kjent for ostekaken sin så vi avsluttet frokosten med litt dessert :-) Resten av dagen ble brukt til å se det kongelige slott og St. Vitus katedral. Her ligger blant annet St. John begravt, en jurist/prest med en fantastisk historie. Gravplassen hans - som er i kirken - består av 2 tonn sølv.
Middag i dag ble fortært på et skikkelig lokalt sted. Her var det øl (Staropramen!) til 8 kroner og plenty med lokal mat på menyen. Jeg endte opp med noe crispy svinekjøtt med dumplings, mens Mariann fikk biff. God mat, om enn ikke den største gourmetopplevelsen. Men hvertfall en opplevelse!
Transport med flyplassen ble besørget av hotellet (til overpris), men det greie var at sjåføren kjørte oss til riktig terminal med en gang. Når det gjelder tax free så kan man like gjerne vente til man kommer til Norge. Mye lettere og attpåtil billigere!
Men før vi dro hjem så feiret vi selvfølgelig 17. mai med is! Mens små barn spiser fløteis på 17. mai, så spiser store gutter iskrem med absinth i :-)
Og med det var turen (som var Marianns bursdagsgave) over - mange gode minner rikere, og et sterkt ønske om å komme tilbake en gang senere!
Dag 1
Flyet landet i Praha klokken 10, og vi tok kollektivtransport inn til sentrum (spør hotellet om bussnummer). Dette kostet oss 8 kroner helt fra flyplassen og til hotellet, både billigere og mer spennende enn taxi (som koster 200 kr). Vi hadde valgt et hotell i et roligere, men likevel sentralt del av Praha (Mamaison Residence Belgicka). Det viste seg at hotellet hadde overbooket, og vi ble derfor transportert til deres 5-stjernes søsterhotell og en suite på 70m2 med utsikt over Karlsbroen. Alt dette tok litt tid, og vi rakk akkurat ankomst til turens første aktivitet - og største høydepunkt - Prague on Segway. En tre-timers guidet tur *på Segway* for bare Mariann og meg! Vi bestilte en viewpoints-tour og fikk virkelig se Praha fra alle de fine utsiktspunktene som ligger rundt byen - og med plenty påfyll av en meget kunnskapsrik guide. Dagens overraskelse: guiden pratet flytende norsk! Han hadde studert i Stjørdal etter å ha blitt kjent med noen nordmenn på tur til Praha i 1999. Så der kjørte vi rundt på segway med en lokal guide som pratet norsk. Fantastisk! Skal du til Praha så bør du ikke tvile på om du skal booke en guidet tur hos Prague On Segway med Tomas!
Guidingen var beregnet å vare tre timer, men vi fikk en sightseeing på 4,5 timer fordi det ikke var noen som hadde booket etter oss, i tillegg til at guiden synes det var så gøy å prate norsk igjen (var visst en stund mellom hver gang han hadde sjansen til det). Derfor måtte vi skynde oss tilbake til hotellet for å skifte til middag, som for kvelden var booket på en av Prahas bedre restauranter: Kampa Park. Her fortærte vi en fantastisk fem-retters med vinpakke. Og nei, dette var heller ikke så dyrt :-) Bordet vårt sto rett ved vannkanten til elven som renner gjennom Praha, med utsikt over hele Karlsbroen. Fun fact: restauranten er norsk! og sjefskokken har jobbet på Bagatelle og Feinschmecker i Oslo.
Dag 2
Shopping! Ikke så mye mer å si egentlig :-) Eller, Praha er ikke noen rå shoppingby. Utvalget er ok, men prisene er på norsk nivå når det gjelder vestlige varer (kanskje 15-20% lavere). Handlet litt ting og tang, men langt fra høydepunktet på turen. På den andre siden bør man dra på shopping for å oppleve hvor fantastiske og monumentale butikkene er innvendig. Her er det stukkaturer i taket, gulltrapper og dekor på nivå med de flotteste slott mellom rader av klær på f.eks Mango og Espirit. Framfor shopping så bør man heller bruke dagen til å tråkke gatelangs og bare oppleve byen og alle de fantastiske byggene. For middag denne kvelden spiste vi biff, på en restaurant som var èn av mange anbefalinger fra vår gode guide Tomas. Veldig god mat!
Kvelden ble avsluttet på Buddha Bar (ja den originale med sin egen CD-serie). Her hadde de fenomenale drinker og fantastisk dekor, men ikke noe dansegulv gjorde at det ble ganske fort glissent (kan ha noe med at klokka var 2 også). Stedet lå relativt skjult og avsiddeliggende til, men Praha er en trygg by med svært lav kriminalitet (i følge vår guide Tomas), så vi ruslet den ikke altfor lange distansen det var tilbake til hotellet.
Dag 3
Sightseeing! Når man vet at den nye delen av Praha er fra 1350, hvordan ser da den gamle delen ut? Og hvor stort er egentlig verdens største slott? Hva med denne St. Vitus-katedralen? Er den virkelig like storslått som folk sier? Og hva er egentlig dette symbolet man kan ta på ved Karlsbroen som gjør at man kommer tilbake til Praha en gang? Hva er Powder Tower og astronomiklokken i gamlebyen? Dagen gikk med til å utforske alle disse tingene, men først etter å ha spist en grei frokost på Cafe Louvre, stamstedet til Albert Einstein og Franz Kafka.
Middag ble fortært på en middelmådig italiensk restaurant (som av en eller annen grunn ligger som nummer #1 på Tripadvisor.com) før vi var en tur oppe i et gammelt utkikkstårn som ble brukt av etteretningen til spionasje gjennom kommunismen. I seg selv ganske interessant - mye moro 70-tallsteknologi å se oppover i etasjene her!
Kvelden ble avsluttet på en ekte Tjekkisk ølhall! U Fleku ble etablert i 1499 og har sørget for fyll og galskap ever since. Dette stedet er også ganske historisk i den forstand at dette er det første stedet Mariann drakk en hel halvliter med øl! Hun ville rett og slett ikke si nei til servitøren (som selvfølgelig solgte ferdig tappede glass ved bordene) og skuffe resten av lokalet med å bestille vin eller brus :-) Vi testet også Goulashen, selv om vi egentlig var ganske mette. Man må jo teste ekte lokal ølhallmat når man har sjansen! Fantastisk godt! Legg merke til ølglassene i lysekronen på bildet.
Dag 4 - 17. mai!
Hjemreise. Men flyet gikk ikke før kl 20, så vi hadde hele denne dagen til å gjøre det vi ville. Frokosten ble fortært på et annet klassisk frokoststed: Cafe Savoy. Her serverte de frokost til relativt høy pris (i tjekkisk målestokk - det var jo egentlig grisebillig). Utrolig flott sted og også det eneste stedet som serverte god(ish) kaffe! De er visstnok kjent for ostekaken sin så vi avsluttet frokosten med litt dessert :-) Resten av dagen ble brukt til å se det kongelige slott og St. Vitus katedral. Her ligger blant annet St. John begravt, en jurist/prest med en fantastisk historie. Gravplassen hans - som er i kirken - består av 2 tonn sølv.
Middag i dag ble fortært på et skikkelig lokalt sted. Her var det øl (Staropramen!) til 8 kroner og plenty med lokal mat på menyen. Jeg endte opp med noe crispy svinekjøtt med dumplings, mens Mariann fikk biff. God mat, om enn ikke den største gourmetopplevelsen. Men hvertfall en opplevelse!
Transport med flyplassen ble besørget av hotellet (til overpris), men det greie var at sjåføren kjørte oss til riktig terminal med en gang. Når det gjelder tax free så kan man like gjerne vente til man kommer til Norge. Mye lettere og attpåtil billigere!
Men før vi dro hjem så feiret vi selvfølgelig 17. mai med is! Mens små barn spiser fløteis på 17. mai, så spiser store gutter iskrem med absinth i :-)
Og med det var turen (som var Marianns bursdagsgave) over - mange gode minner rikere, og et sterkt ønske om å komme tilbake en gang senere!
2. februar 2010
Er din business intelligent?
Du er direktør for en landsdekkende matvarekjede. Folk liker å handle i butikkene dine, og de kommer stadig tilbake i og med at du har utsalg der folk flest bor. Du har smarte innkjøpere og et godt ERP-system, og følgelig en logistikk som er så smidig som bare ligner den til Toyota. La oss si at du heter Terry Leahy og datoen er februar 2003. Du har nettopp fått tallene for forrige års omsetning, og havnet på respektable 26 millioner pund, hele 12% vekst fra året før. Et studie fra Stanford har lært deg å sette Store Hårete Mål, og du setter deg selv et mål om å doble omsetningen til Tesco i løpet av 5 år.
Det største problemet med Hårete Mål er at man sjelden har en plan bak hvordan man skal oppnå de. Man henger opp de Hårete Målene på tavla på veggen foran seg og fortsetter å gjøre ting som man alltid har gjort de - man har jo tross alt vokst 10-15% hvert år de siste 5 årene.
Dagligvarer er sentralt i alles liv, og kjøpsmønstrene dine vil sannsynligvis variere i forhold til hvilken fase av livet kunden befinner seg i. Hver kunde bruker omtrent 10% av inntekten sin på mat, og totalt sett ble nesten 200 millioner varer ble bært ut av Tescos butikker i 2002. Dette er alt mulig: tannbørster, brød, gulost, bleier, såpe, juice, godteri, frossenmat og alt tenkelig blant de 10000 varene som ligger i butikkhyllene. Alle disse kundene har sine egne kjøpsmønstre, og alle kundene ønsker å handle til en best mulig pris og til en best mulig komfort.
Tenk på deg selv: på ukedager handler du gjerne rett etter jobb, mens du i helgene handler på formiddagen. I ukedagene handler du mange ganger for mindre beløp, mens du i ukedagene handler stort og i snitt dyrere varer. I ukedagene handler du gjerne ferskvarer på ettermiddagen, mens du handler de samme varene på morgenen i helgene. I ukedagene kjøper du noe i kiosken på vei ut av butikken, mens i helgene bruker barna dine sine ukepenger i den samme kiosken.
Alt dette er handlevaner. Og selv om det finnes like mange handlevaner som det finnes mennesker, så går det an å kategorisere. En slik kategorisering baseres gjerne på antakelser hos en markedsdirektørs oppfatning av menneskets atferd. Selv om man oppnår noe suksess, så er treffsikkerheten ved å bruke slike antakelser generelt sett veldig lav. Man kan altså gjøre beslutninger basert på antakelser og ha en viss suksess med det. Eller man kan gjøre tiltak for å sørge for at all slik informasjon blir registrert og lagret (med kundens samtykke). Hvordan?
- Hva sier du, kjære kunde, om vi kunne gjøre dagligvarehandelen din litt billigere og aldri så lite enklere?
Og vet å gi kunden et insentiv til å dra sitt kundekort hver gang hun handler, så har man plutselig informasjon om kundens atferd og handlevaner. Men 20 millioner kunder årlig - som hver hadnler flere hundre varer gjennom et år. Det blir en del data å jobbe med. Spesielt når man i tillegg gjerne har informasjon om tidspunkt og lokasjon også.
Business Intelligence løser dette. Og Business Intelligence var også løsningen til Terry Leahys Store Hårete Mål. I 2008 var omsetningen nøyaktig 54 millioner pund. Hvordan klarte de det? De studerte ikke atferd til byer, bydeler eller butikker. Ei heller kundegrupper eller handletidspunkter. De tilpsaset markedsføringen sin til hver enkelt kunde. Hver eneste en av de 15 millioner kunder som i dag har et fordelskort hos Tesco. Ved å benytte seg av enkle hypoteser som at "kjøper du bleier for første gang så er det sannsynlig at du har fått barn". Og dermed kunne du ikke se bort fra at du fikk noen kuponger i posten med tilbud om både barnemat, barneleker, og øl. Visstnok viser det seg at fedre ikke får like mye tid til å henge på puben etter de har fått barn, og handler derfor mer øl med seg hjem.
Den beste egenskapen til kuponger er at de gir rabatter til konkrete kunder som trenger et kjøpsinsentiv, framfor å rabattere varer til de som uansett ville kjøpt. Og vet å benytte Business Intelligence er det kjempeenkelt å måle effekten av kampanjene sine. "I forrige uke sendte vi ut kuponger om Fjordlands nye ferdigmiddag, hvor mange av disse kundene handlet denne varen denne uken?". Og på toppen av det hele kan man måle effekten av rabattering. "Handlet kundene for i snitt mer enn de ville ha gjort på en vanlig uke som følge av rabatteringen?".
Fornuftig, ikke sant? Alternativet er som å være døv og blind og leve etter følgende logikk: Nå skal vi se sa den blinde til den døve.
Det største problemet med Hårete Mål er at man sjelden har en plan bak hvordan man skal oppnå de. Man henger opp de Hårete Målene på tavla på veggen foran seg og fortsetter å gjøre ting som man alltid har gjort de - man har jo tross alt vokst 10-15% hvert år de siste 5 årene.
Dagligvarer er sentralt i alles liv, og kjøpsmønstrene dine vil sannsynligvis variere i forhold til hvilken fase av livet kunden befinner seg i. Hver kunde bruker omtrent 10% av inntekten sin på mat, og totalt sett ble nesten 200 millioner varer ble bært ut av Tescos butikker i 2002. Dette er alt mulig: tannbørster, brød, gulost, bleier, såpe, juice, godteri, frossenmat og alt tenkelig blant de 10000 varene som ligger i butikkhyllene. Alle disse kundene har sine egne kjøpsmønstre, og alle kundene ønsker å handle til en best mulig pris og til en best mulig komfort.
Tenk på deg selv: på ukedager handler du gjerne rett etter jobb, mens du i helgene handler på formiddagen. I ukedagene handler du mange ganger for mindre beløp, mens du i ukedagene handler stort og i snitt dyrere varer. I ukedagene handler du gjerne ferskvarer på ettermiddagen, mens du handler de samme varene på morgenen i helgene. I ukedagene kjøper du noe i kiosken på vei ut av butikken, mens i helgene bruker barna dine sine ukepenger i den samme kiosken.
Alt dette er handlevaner. Og selv om det finnes like mange handlevaner som det finnes mennesker, så går det an å kategorisere. En slik kategorisering baseres gjerne på antakelser hos en markedsdirektørs oppfatning av menneskets atferd. Selv om man oppnår noe suksess, så er treffsikkerheten ved å bruke slike antakelser generelt sett veldig lav. Man kan altså gjøre beslutninger basert på antakelser og ha en viss suksess med det. Eller man kan gjøre tiltak for å sørge for at all slik informasjon blir registrert og lagret (med kundens samtykke). Hvordan?
- Hva sier du, kjære kunde, om vi kunne gjøre dagligvarehandelen din litt billigere og aldri så lite enklere?
Og vet å gi kunden et insentiv til å dra sitt kundekort hver gang hun handler, så har man plutselig informasjon om kundens atferd og handlevaner. Men 20 millioner kunder årlig - som hver hadnler flere hundre varer gjennom et år. Det blir en del data å jobbe med. Spesielt når man i tillegg gjerne har informasjon om tidspunkt og lokasjon også.
Business Intelligence løser dette. Og Business Intelligence var også løsningen til Terry Leahys Store Hårete Mål. I 2008 var omsetningen nøyaktig 54 millioner pund. Hvordan klarte de det? De studerte ikke atferd til byer, bydeler eller butikker. Ei heller kundegrupper eller handletidspunkter. De tilpsaset markedsføringen sin til hver enkelt kunde. Hver eneste en av de 15 millioner kunder som i dag har et fordelskort hos Tesco. Ved å benytte seg av enkle hypoteser som at "kjøper du bleier for første gang så er det sannsynlig at du har fått barn". Og dermed kunne du ikke se bort fra at du fikk noen kuponger i posten med tilbud om både barnemat, barneleker, og øl. Visstnok viser det seg at fedre ikke får like mye tid til å henge på puben etter de har fått barn, og handler derfor mer øl med seg hjem.
Den beste egenskapen til kuponger er at de gir rabatter til konkrete kunder som trenger et kjøpsinsentiv, framfor å rabattere varer til de som uansett ville kjøpt. Og vet å benytte Business Intelligence er det kjempeenkelt å måle effekten av kampanjene sine. "I forrige uke sendte vi ut kuponger om Fjordlands nye ferdigmiddag, hvor mange av disse kundene handlet denne varen denne uken?". Og på toppen av det hele kan man måle effekten av rabattering. "Handlet kundene for i snitt mer enn de ville ha gjort på en vanlig uke som følge av rabatteringen?".
Fornuftig, ikke sant? Alternativet er som å være døv og blind og leve etter følgende logikk: Nå skal vi se sa den blinde til den døve.
31. januar 2010
Et oppgjør med min digitale tilstedeværelse
Som digital innbygger har jeg vært i koma de siste månedene. Med en blogg som sist ble oppdatert i oktober så er det på tide å finne ut om man vil delta i internettets samfunn, eller holde seg på utsiden. Svaret er åpenbart: man har ikke noe valg. I internettets tidlige (kommersielle) fase så var tilstedeværelse og interaksjon med andre mennesker gjennom det digitale rom uglesett. Nå er det en like naturlig plattform for kommunikasjon som SMS var på slutten av 1990-tallet.
Det er på tide å brette opp ermene og definere sin eksistens på internett. Jeg har så mange utestående prosjekter, diskusjoner og ting jeg vil dele med internett. Men er det verdt det? Vil min blogg bidra til å strukturere mangfoldig (eller kaotisk) informasjon som finnes på internett? Trenger folk å vite mine meninger? Absolutt! Summen av sosiale nettverk bunner ut av enkeltstemmer. Men egentlig så liker jeg ikke å tenke på det på den måten. Jeg er ikke en del av en bevegelse, jeg gjør dette for min egen del. Jeg ser på bloggen som dagboken min. Her skriver jeg ting jeg selv interesserer meg for, og det hender ofte at jeg går tilbake i historikken for å lete opp det jeg selv en gang skrev.
Jeg har ingen planer om å lage en nisjeblogg. Det er fryktelig kjedelig å holde seg til et enkelt tema, og mine interesser varierer fra det som engasjerer meg den dagen. Dog er det noen fellesnevnere som preger bloggen. Disse vil du se som keywords et sted på bloggen.
Prosjekter (både nice to do/must do):
1. oppdatere bloggens rammeverk og forutsetninger - jeg er ikke lenger student
2. skrive innlegg om hva masteroppgaven dreide seg om - og ikke bare hva vi fikk på den :-)
3. svare på en utfordring jeg fikk for leeenge siden - hva er kunst?
4. gå dypere inn i kaffehistoriens mystikk og mysterier - men egentlig bare i et handelsperspektiv for å få folk til å skjønne at 360kr kiloen er en helt ok pris å betale
5. forklare hva jobben min går ut på - og hvordan bli bedre i den
6. begynne å bruke twitter
7. produsere innhold jevnlig - med nettverket på LinkedIn som målgruppe
Nå er det bare opp til meg å do the magic. Jeg har nok av drafts for å komme i gang:
Det er på tide å brette opp ermene og definere sin eksistens på internett. Jeg har så mange utestående prosjekter, diskusjoner og ting jeg vil dele med internett. Men er det verdt det? Vil min blogg bidra til å strukturere mangfoldig (eller kaotisk) informasjon som finnes på internett? Trenger folk å vite mine meninger? Absolutt! Summen av sosiale nettverk bunner ut av enkeltstemmer. Men egentlig så liker jeg ikke å tenke på det på den måten. Jeg er ikke en del av en bevegelse, jeg gjør dette for min egen del. Jeg ser på bloggen som dagboken min. Her skriver jeg ting jeg selv interesserer meg for, og det hender ofte at jeg går tilbake i historikken for å lete opp det jeg selv en gang skrev.
Jeg har ingen planer om å lage en nisjeblogg. Det er fryktelig kjedelig å holde seg til et enkelt tema, og mine interesser varierer fra det som engasjerer meg den dagen. Dog er det noen fellesnevnere som preger bloggen. Disse vil du se som keywords et sted på bloggen.
Prosjekter (både nice to do/must do):
1. oppdatere bloggens rammeverk og forutsetninger - jeg er ikke lenger student
2. skrive innlegg om hva masteroppgaven dreide seg om - og ikke bare hva vi fikk på den :-)
3. svare på en utfordring jeg fikk for leeenge siden - hva er kunst?
4. gå dypere inn i kaffehistoriens mystikk og mysterier - men egentlig bare i et handelsperspektiv for å få folk til å skjønne at 360kr kiloen er en helt ok pris å betale
5. forklare hva jobben min går ut på - og hvordan bli bedre i den
6. begynne å bruke twitter
7. produsere innhold jevnlig - med nettverket på LinkedIn som målgruppe
Nå er det bare opp til meg å do the magic. Jeg har nok av drafts for å komme i gang:
28. oktober 2009
Godseier og minusmillionær!
Endelig gikk ting vår vei! Etter ett år på boligjakt så signerte vi denne uken kontrakt på en lekker liten leilighet i Oslo, mer nøyaktig Ringnes Park. Det er en 3-roms hjørneleilighet, ligger i fjerde etasje og er helt ny (sto ferdig 21. oktober). Attpåtil en stor sørvendt terrasse med god plass til grill og baden-baden stoler... det er leiligheten med terrasse i fjerde etasje helt til høyre på bildet. Gleder oss veldig til overtakelse 1. desember. Rapport følger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)