Er egentlig skepsis sunt?

En av menneskets grunnleggende atferd er å være skeptisk. Man er generelt sett skeptisk til endring og det ukjente, og selv om mange oppsøker ny teknologi, innovasjon og trender, så er det sjeldent man selv tar iniativet til å endre atferden sin. Det eneste jeg kan komme på som den sterkeste faktoren for atferdsendring er nettverkseksternaliteter. Når mobiltelefonen ble introdusert til massemarkedet på slutten av 90-tallet så var det mange som sa "jeg skal hvertfall ikke få meg sånn mobiltelefon som gjør at jeg er tilgjengelig overalt hele tiden". Etterhvert så fikk alle det, og det ble mer naturlig å spørre folk "hva er mobilnummeret ditt?" framfor "har du mobiltelefon?". Det samme skjedde med Facebook*. Terskelen for å registrere seg var lav (jeg var skeptisk selv, og brukte "spam"-mailadressen min for å registrere meg. Plutselig var veldig mange der, som gjorde det betraktelig enklere å ta det i bruk for resten. Nok et eksempel på nettverkseksternaliteter i praksis. (*Jeg liker å kalle Facebook for Gulesider for ansikter, som endel av verdibudskapet til Facebook).

Endring kan også være et annet ord for utvikling, og ting vi tar for gitt i dag har en gang vært innovasjoner eller endringer utsatt for skepsis. Man kan gå over 100 år tilbake i tid, når trykkekunsten ble etablert og tilgjengeliggjort for massene. Det som nå er blitt kåret til tusenårets største oppfinnelse ble møtt med stor motstand, og kritikerne mente at mennesket ville bli sløvt av å ikke trenge å huske historier og informasjon lenger, men bare kunne slå det opp i en bok. Nå er det skrevne ord en naturlig kilde for kunnskap og infomasjon, og det interessante er at en person vil i morgen kunne finne mer informasjon publisert på nytimes.com enn man ble eksponert for gjennom et helt liv på 1700-tallet. Videre ble rock'n'roll motarbeidet på 1950-tallet fordi man var redd for at det ville ødelegge unge menneskers intellekt. Som kjent var 1950-tallet starten på moderne musikk og har lagt lista for et betydelig kulturliv som står mer og mer sentralt i alles liv og hverdag. Det fantes attpåtil motstandere av sofaen når den ble introdusert på 70-tallet. Kritikerne mente at sofaen ville få unge og lovende mennesker kom til å ødelegge sin framtid ved å bare ligge på sofaen og dagdrømme. På 90-tallet mente Hillary Clinton at videospill ville ødelegge barns uskyld, mens det har vist seg at videospill sannsynligvis har ført til det motsatte. Det finnes hypoteser om at synkende kriminalitet har årsak i at unge er sysselsatt med videospill. Nylig uttalte Barack Obama at iPad, Xbox og Playstation (eller teknologi generelt sett) er en samfunnsunyttig utvikling som kan utfordre demokratiet, og at det er en plattform som gjør informasjon til unyttig underholding framfor et nyttig og frigjørende verktøy.

Det er altså ikke bare skepsis til ting som er vanskelig å bruke, men endringen i seg selv. Det kreves neppe en bruksanvisning for å skjønne hvordan en sofa virker, eller spesielle egenskaper for å lytte til musikk.

Alle diskusjoner om innovasjon bør inkludere en referanse til Clayton Christensen og hans bøker "Innovator's Dilemma" og "Innovator's Prescription" i tillegg til hans nyere bøker om Disruption. Er det noe som burde ligge på nattbordet til alle næringslivsledere så er det disse bøkene. Og har de lest dem, så burde de lese de en gang til. Hvor mange er det som egentlig nyttiggjør seg den informasjonen som står deg? Sannsynligvis veldig få. Noe som i seg selv er et ganske interessant eksempel på at mennesket er skeptisk til endring og utvikling.

I Microsoft har vi et sitat som heter "Change the world or go home". Menneskets grunnleggende atferd er sannsynligvis å "go home", men heldigvis har mennesket også egenskaper rundt det å gripe muligheter og "change the world". Uten dette hadde det heller ikke eksistert skepsis til endring. The perfect loop.